Skriver du dagbok? Gjemmer du den?

[Gjest Virvar]

Skriver du dagbok, (ikke sånn på nettet, men vanlig med penn og papir), og gjemmer du den så ikke andre /partner kan lese i den?

Hvor gjemmes den - og når skrives det i den? Er det noe dere gjør på sengekanten med kjæresten ved siden, eller i smug? Hengelås er det noen som har det på? Stoler dere på at ingen leser i den?

Jeg har lyst på dagbok - men vil ikke at noen skal lese i den. Ikke min kjære, og da virker det kanskje rart å ligge på sengen og skrive for så å stå opp og gjemme den?

Det var lettere da jeg var ung og alene *ler* ..da skrev jeg og la den under hodeputen - kom ikke på at noen ville finne den og kikke i den.

[Arkana]

Jeg skrev dagbok fra jeg var 12-13 og inntil noen år siden. Etter det har jeg egentlig mest glemt det av, men noen ganger tenker jeg at enkelte ting burde vært skrevet ned. Jeg leser gjennom dem fra tid til annen og ler av morsomme ting jeg hadde glemt og det er fint å ha tatt vare å mange gode (og mindre gode) minner. Jeg har aldri gjemt boken, og den har ikke lås. Alle (de første fram til 17-18 års alderen er hjemme hos foreldrene mine) ligger i nattbordskuffen og samboeren min vet godt om det, men jeg vet han ikke leser i dem. (Og hadde han gjort det har jeg ingenting å skjule uansett.)

[Gjest Virvel]

Jeg begynte å skrive dagbok da jeg var rundt 9 år, og holder på fortsatt. De første årene kjøpte jeg sånne søte små bøker, både med og uten hengelås, som jeg gjemte på diverse lure steder. Har dem fortsatt, de ligger i skuffen under sengen min. :-) For noe sånt som 5-6 år siden fant jeg ut at det gikk an å passordbeskytte Word-dokumenter, så da gikk jeg over til å skrive på pc. Ser at jeg nå har 3,78 MB med dagbok, så det har blitt en del, ja...

[Serenity]

Jeg har en uten lås, den ligger i nattborskuffen på "min" side av sengen - og jeg vet sambo holder seg unna. Av og til kan jeg ligge og skrive i sengen, mens han ligger ved siden av og leser eller gjør andre ting.

For meg handler det om tillitt, jeg har ikke noe å skjule - men jeg vet han ikke leser den likevel, samme med mail, sms osv - han har jo tilgang på alt om han vil..

[-Fisken-]

Jepp, har skrevet dagbok fra jeg var 6 år.

Jeg gjemmer den ikke, men passer på at den aldri ligger fremme helt åpenlyst, legger den alltid under andre bøker eller blader.

[Gjest 1111]

Jeg pleide å skrive dagbok, jeg elsket det. men min familie eier ikke respekt for privatliv, og mamma har flere ganger lett på rommet mitt etter dagboken, funnet den og lest. har lært at det ikke nytter å ha dagbok, uansett hvor godt gjemt den er.

[Gjest Virvar]

Hvordan "vet" dere at de ikke leser i de? Kan man stole sånn på noen? Hvis det frister nok...

Enn om man vil skrive om frustrasjoner i forholdet - da nytter det vel ikke å la det ligge slik at det kan leses om man blir nysgjerrig nok? For en dagbok kan brukes til å skrive mer enn hva man har bedrevet om dagen.

[Gjest 1111]

Jeg ville nok ikke turt å skrive i dagboken min om frustrasjoner i forholdet hvis det var en sjanse for at han var nysgjerrig (og frekk!) nok til å lese i den.

Tror det er best å ha den digitalt i det tilfellet

[Gjest Anonymous]

har gjort det

[Arkana]

Hvordan "vet" dere at de ikke leser i de? Kan man stole sånn på noen?

Selvsagt kan man aldri vite sikkert. Men jeg kunne aldri vært i et forhold hvor vi ikke stoler på hverandre. Og jeg stoler 100% på samboeren min. Hvorfor gå ut fra at andre skal sniklese i dagboken din, det må være slitsomt å leve med slik grunnleggende mistillit til andre.

[Serenity]

Hvordan "vet" dere at de ikke leser i de? Kan man stole sånn på noen? Hvis det frister nok...

Enn om man vil skrive om frustrasjoner i forholdet - da nytter det vel ikke å la det ligge slik at det kan leses om man blir nysgjerrig nok? For en dagbok kan brukes til å skrive mer enn hva man har bedrevet om dagen.

Jeg vet at han respekterer meg nok til å ikke la nysgjerrigheten vinne - selv om han kanskje er fristet..

Som jeg sa - vi har tilgang på hverandres mail, ved at pc'ene våre alltid er på og står ved siden av hverandre. Det kunne ikke falle meg inn å lese den, selv om jeg har nok av muligheter, feks når han er på jobb.

Og om han leser er det ikke noe krise heller - jeg skriver om frustrasjoner i forholdet vårt, ofte skriver jeg ting jeg egentlig ikke mener, litt sånn "i øyeblikket" og hadde han lest dette, og blitt såret - hadde det ikke vært verre enn å forklare det..

[Grooo]

Har aldri skrevet dagbok, har aldri hatt noe behov/lyst til det...

[Veslejenta]

Jeg skrev dagbok før som jeg hadde på rommet mitt. Mamma var veldig nøye på at vi skulle respektere hverandres privatliv, og hun fortalte meg at hvis jeg av en eller annen grunn skulle omkomme, så ville hun sørge for at dagbøkene skulle brennes før noen leste i dem. Hvis jeg ikke ønsket noe annet da naturligvis.

Jeg bodde i England i tre år, og før jeg dro oppretta jeg en bankboksavtale hvor jeg blant annet fortsatt har dagbøkene mine. Både fordi venner av familien og slekt sov på mitt gamle rom når de var på besøk mens jeg var i utlandet, men også fordi at da var jeg sikker på at dagbøkene ikke ville gå tapt hvis huset til foreldrene mine skulle begynne å brenne.

Jeg tror at hvor stor respekt de en bor med har for andres privatliv og hvor nysgjerrig de er av natur er de to faktorene som spiller inn på om man får ha dagboken sin i fred.

[~Viva~]

Skriver dagbok når jeg kommer på det og da skriver jeg om alt, også de mest personlige ting. Gjemmer den allikevel ikke, sambo vet at hvis han vil lese den så er det bare å sette i gang (kanskje derfor han ikke gidder å bry seg?)

[Manon]

Jeg skriver dagbok, og har den på nattbordet. Som regel skriver jeg på fransk, så om mannen skulle falle for fristelsen og kikke (noe jeg tviler på), ville han ikke forstå så mye allikevel...

[Smila]

Blir litt frustrert når jeg tenker på dette med dagbøker. Jeg skrev dagbøker i mange år, fra jeg var en 12-13. Etter jeg traff mannen i mitt liv for ni år siden, har jeg rett og slett ikke hat behov for å skrive, så derfor har det ikke blitt gjort. Jeg har aldri gjemt unna mine bøker som jeg har skrevet for mannen min. Jeg har ingne hemmeligheter for han så.

Av og til leter jeg frem bøkenen, for å lese litt gammle historeier, og det er jo kjempe spennende. Men til min store forargelse og fortvilelse, så mangler jeg en bok. Jeg finner den ikke, har lett over alt, men den er sporløst forsvunnet. Det irriterer meg voldsomt. Det kan jo selvfølgelig hende at jeg med en feiltagelse har kastet den. Jeg håper i alle fall at det er det som har skjedd, for hvis den skulle komme i noen andres hender, så hadde ikke det hvert noe hyggelig. åååå, så irritert jeg ble igjen....

Men jeg har lett OVERALT, og den er sporløst borte...

[Gjest Mrs. Potter]

Skriver dagbok nesten hver dag.Har den i nattbordskuffen min,men er ikke redd for at sambo skal lese den.Stoler jo på han..Uansett så står det ikke så mye interessant i den..

Mrs.Potter

[Gjest GreenSky]

Jeg skrev dagbok før. Var livredd for at samboer skulle lese den. Ikke det at jeg hadde gjort noe galt, men jeg pleide å skrive så blekket sprutet hver gang jeg var sur på han.

[Rapitap]

Jeg har skrevet dagbok siden jeg var 13 år..... En ex f.eks. tok og klatret inn soveromsviduet for å lirke opp låsen til bøkene....i samme øyeblikk ble han en x....

[Gjest GreenSky]

Jeg har skrevet dagbok siden jeg var 13 år..... En ex f.eks. tok og klatret inn soveromsviduet for å lirke opp låsen til bøkene....i samme øyeblikk ble han en x....

:o Fersket du han?