Ulykkelig etter flytting - er jeg urettferdig?

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min bor sammen for første gang (vi er 19 og 20) og valgte å flytte fra et tettsted til en by laaangt hjemmefra. Jeg var i hovedsak i mot det, men utdanningsmessig så var det den eneste løsningen. Nå har vi bodd hjemmefra i om lag 3 måneder, og jeg føler meg fullstendig malplassert. Enkelte dager kan jeg være ganske deprimert, og gråte helt uten grunn (eller av hjemlengsel). Det går også ut over forholdet, og jeg klandrer han ofte når vi diskuterer/krangler for at han "tvingte" meg med hit.

Jeg er langt unna venner, familie og alt som er kjær og nært. Det er et helt annet miljø, og selv om jeg er ganske tilpassningsdyktig - så klarer jeg bare ikke å føle meg hjemme her. Har heller ikke vært noe spesielt interessert i å skaffe venner, og det tror jeg heller ikke vil endre seg på en god stund. Føler jeg har alt jeg trenger hjemme, og det er alt jeg higer etter.

Har sagt til kjæresten min at om ikke ting har bedret seg til sommeren (etter eksamene), så kommer jeg til å flytte. Vi har kjøpt leilighet sammen, som vi har planer om å pusse opp før vi skal selge den om 3 år. Men jeg vet ikke om jeg klarer dette i 3 år!! Og jeg er redd det skal gå på forholdet løs, samtidig som jeg føler at jeg svikter han og forholdet om jeg drar. Jeg tror ikke et avstandsforhold er løsningen for oss, akkurat.

Hva bør jeg gjøre? Er jeg urettferdig mot kjæresten min?

Anonymous poster hash: 8bfb6...a9e

[AnonymBruker]

Flyttet dere begge for å studere? Har du/dere mulighet for å studere det du/dere studerer nå i hjembyen? Hvor langt unna hjembyen bor dere? hvor mange år er studietiden? tre år?

Hvis det ikke er mulig å studere det samme i hjembyen, så vil jeg råde deg til å satse på å få det til å fungere, for det gir faktisk mye å bo og oppleve forskjellige landsdeler. Det gir god erfaring og du får mulighet til å bygge ett nettverk selv - noe som er bra når du ikke er derfra. Jeg bor selv 70 mil fra hjembyen min, har bodd her to år og har begynt å trives ganske bra. Det tar tid å venne seg til det og bygge nettverk, og man behøver ikke å trives med en gang.. Dette er jo så klart ditt valg, men råder deg til å gi det ett forsøk.. forholdet er vel verdt ett slikt forhold.. Hvis det ikke funker for deg, får du og samboer finne en løsning.. Å gjøre forholdet slutt må jo være siste utvei hvis man virkelig er glade i hverandre .. Jeg håper det ordner seg for dere, og husk at det å bo i en annen by/evt. fylke kan gi det gode opplevelser..

Anonymous poster hash: aaf02...aaf