Han vil at vi skal bli samboeren -jeg skeptisk.

[AnonymBruker]

På lørdag spurte kjæresten min gjennom fire år, om jeg ville flytte inn i leiligheten hans Han er 26 og har eid leilighet i tre år, jeg er 24 og har leid leilighet i 16 måneder.

Skrekk og glede slo meg liksom på en gang.

Tanker om at jeg ikke vil få nok tid alene og at jeg kommer til å bli moren hans herjer. Han er en latsabb hjemme, og rydder sjeldent. Noen ganger har det vært så rotete der at jeg har nektet å besøke ham. Altså ikke vanlig rot, men glass med cola kan gjerne stå på bordet til det har dannet et tjukt lag med mugg, og en gang sto ketchupflasken så lenge på bordet at det kravlet larver ut av tuten.. Han har ingen rutiner på vasking og rydding.

Ikke bare er det rotete, men han er litt slurvete på økonomien. For en stund siden måtte pappaen hans redde leiligheten fra tvangssalg.

Det er heldigvis på bedringens vei, og hver lønningsdag er han hos faren sin for å dele opp pengene og slike ting for å lære seg ansvaret med økonomi.

Samtidig er han verdens kuleste fyr, vi har det veldig bra sammen og det er fyren jeg vil være sammen med. Og han tenker det samme som meg, man han er visst litt tidligere ute med planlegging enn meg.

Vi har ikke snakket noe mer om det å flytte sammen, men jeg har jo gjort meg noen tanker om det.

Saken er at leiekontrakten min går ut i Mars, jeg kunne kanskje flyttet inn da om jeg så forbedringer og rutiner på hjemmefronten.

Men hvordan legger man frem det uten å såre ham?

Hva tenker dere om denne situasjonen egentlig?

Siden han ikke har tatt det opp igjen tenkte jeg å prate med han om det i morgen, og legge frem forslag om mål eller andre ting som vi må lage oss i en tidsperiode for å ha alt på stell, og for å kunne sammensveise rutinene våre.

Høres jeg helt hysterisk ut nå?

Anonymous poster hash: 0aba3...f16

[AnonymBruker]

Nei, du høres ikke hysterisk ut. Man bør ha det litt ryddig hjemme hos seg, og det kommer fra en mann som helt sikkert kan ha noen papirarkiver med gammelt liggende som jeg ikke har fått satt inn i permer ennå, men er relativt nøye på bad, kjøkken og at det ikke skal stå mugne matrester rundt.

Og dette med økonomien bør han jo få fikset, det har jo gått ganske langt hvis det har kommet til spørsmål om tvangssalg, det skal litt mer til enn en glemt regning før man kommer dit. Man skal ha purringer og inkasso før krav om salg dukker opp, så da har man jo gitt beng i en ganske lang periode.

Samtidig tar han jo grep (siden han får hjelp av noen som er kompetente), så jeg ville sett det an litt.

Anonymous poster hash: 94bea...fa8

[Klatt]

Nei, du er ikke hysterisk. Hvis det faktisk er så ille som du forklarer, så ville jeg stilt det som ultimatum før jeg evt flyttet inn. Hvis du allerede har nektet å besøke ham på det grunnlaget, så er han klar over at du sliter med at det er rotete. Derfor bør du greit kunne forklare han at du ikke er interessert i å bo der dersom det ikke bedrer seg. Syntes ikke det er et "slemt" krav å stille, absolutt ikke.

Det høres ut som økonomien er på bedringens vei, så der tror jeg ikke du skal gjøre noe annet enn å følge med. Er vel lite du kan gjøre med akkurat det foruten det å være støttende og å komme med råd/tips. Ikke betal ting for han!

[Rights]

Nei, du høres ikke hysterisk ut.

Jeg stemmer for at du tar frem pisken jeg, og får han til å ta litt ansvar med å rydde opp osv. Ha f.eks annenhver uke der dere rydder/vasker.. evt dele opp arbeidet hver uke.

Blir sikkert moro det

[Gjest Caroline55]

.

Endret 9. november 2013 av Caroline55

[Gjest Miranda2011]

På lørdag spurte kjæresten min gjennom fire år, om jeg ville flytte inn i leiligheten hans Han er 26 og har eid leilighet i tre år, jeg er 24 og har leid leilighet i 16 måneder.

Skrekk og glede slo meg liksom på en gang.

Tanker om at jeg ikke vil få nok tid alene og at jeg kommer til å bli moren hans herjer. Han er en latsabb hjemme, og rydder sjeldent. Noen ganger har det vært så rotete der at jeg har nektet å besøke ham. Altså ikke vanlig rot, men glass med cola kan gjerne stå på bordet til det har dannet et tjukt lag med mugg, og en gang sto ketchupflasken så lenge på bordet at det kravlet larver ut av tuten.. Han har ingen rutiner på vasking og rydding.

Ikke bare er det rotete, men han er litt slurvete på økonomien. For en stund siden måtte pappaen hans redde leiligheten fra tvangssalg.

Det er heldigvis på bedringens vei, og hver lønningsdag er han hos faren sin for å dele opp pengene og slike ting for å lære seg ansvaret med økonomi.

Samtidig er han verdens kuleste fyr, vi har det veldig bra sammen og det er fyren jeg vil være sammen med. Og han tenker det samme som meg, man han er visst litt tidligere ute med planlegging enn meg.

Vi har ikke snakket noe mer om det å flytte sammen, men jeg har jo gjort meg noen tanker om det.

Saken er at leiekontrakten min går ut i Mars, jeg kunne kanskje flyttet inn da om jeg så forbedringer og rutiner på hjemmefronten.

Men hvordan legger man frem det uten å såre ham?

Hva tenker dere om denne situasjonen egentlig?

Siden han ikke har tatt det opp igjen tenkte jeg å prate med han om det i morgen, og legge frem forslag om mål eller andre ting som vi må lage oss i en tidsperiode for å ha alt på stell, og for å kunne sammensveise rutinene våre.

Høres jeg helt hysterisk ut nå?

Anonymous poster hash: 0aba3...f16

Det viktigste her er at han er rotete med økonomien, det bør på plass dvs han må ha økonomisk styring før dere flytter sammen, ellers kan du plutselig stå uten plass å bo fordi han ikke har betalt husleie/lån. Det med rydding og vasking tror jeg dere klarer å bli enige om. Men økonomien må du være trygg på er i orden først, er mitt råd til deg.

[Gjest s@nd]

Du bør vente til økonomien er helt på plass! Du vil ikke ende opp med å betale for all mat og passe på han. Jeg gikk rett i fella og flytta inn med kjæresten min, og han fikk plutselig økonomiske problemer, og jeg endte opp med å betale mat for oss begge. Ikke bra. Nå retter det seg opp igjen, heldigvis! men jeg synes at vi flyttet inn alt for tidlig, vi har bare vært sammen i to år.

Anbefaler deg å vente til han har ting på plass. Og kanskje du bør nevne det med rydding og.... haha!

[Gjest kinkylita]

På lørdag spurte kjæresten min gjennom fire år, om jeg ville flytte inn i leiligheten hans Han er 26 og har eid leilighet i tre år, jeg er 24 og har leid leilighet i 16 måneder.

Skrekk og glede slo meg liksom på en gang.

Tanker om at jeg ikke vil få nok tid alene og at jeg kommer til å bli moren hans herjer. Han er en latsabb hjemme, og rydder sjeldent. Noen ganger har det vært så rotete der at jeg har nektet å besøke ham. Altså ikke vanlig rot, men glass med cola kan gjerne stå på bordet til det har dannet et tjukt lag med mugg, og en gang sto ketchupflasken så lenge på bordet at det kravlet larver ut av tuten.. Han har ingen rutiner på vasking og rydding.

Ikke bare er det rotete, men han er litt slurvete på økonomien. For en stund siden måtte pappaen hans redde leiligheten fra tvangssalg.

Det er heldigvis på bedringens vei, og hver lønningsdag er han hos faren sin for å dele opp pengene og slike ting for å lære seg ansvaret med økonomi.

Samtidig er han verdens kuleste fyr, vi har det veldig bra sammen og det er fyren jeg vil være sammen med. Og han tenker det samme som meg, man han er visst litt tidligere ute med planlegging enn meg.

Vi har ikke snakket noe mer om det å flytte sammen, men jeg har jo gjort meg noen tanker om det.

Saken er at leiekontrakten min går ut i Mars, jeg kunne kanskje flyttet inn da om jeg så forbedringer og rutiner på hjemmefronten.

Men hvordan legger man frem det uten å såre ham?

Hva tenker dere om denne situasjonen egentlig?

Siden han ikke har tatt det opp igjen tenkte jeg å prate med han om det i morgen, og legge frem forslag om mål eller andre ting som vi må lage oss i en tidsperiode for å ha alt på stell, og for å kunne sammensveise rutinene våre.

Høres jeg helt hysterisk ut nå?

Anonymous poster hash: 0aba3...f16

Før eller senere må dere i såfall flytte sammen. Like greit å hoppe i det.

[AnonymBruker]

Du har fått flere bra svar her. Jeg er enig i at du bør vente - si klart fra hva du forventer av standard og at han må vise før dere flytter sammen at han kan ta ansvar for disse tingene. I tillegg til at det høres ut som dere må ha klare avtaler på hvordan dere skal fordele husarbeid og annet ansvar dersom dere blir samboere. Min erfaring er at det er vanvittig uromantisk å flytte sammen med en som ikke gjør en dritt, og som i tillegg blir sur fordi dama "oppfører seg som mora hans" (og hvor mye enklere det er å sette pris på den andre dersom vedkommende tar sin del av arbeidet og oppfører seg som en voksen person). Det er mye bedre om dere finner ut om dere kan forstå hverandre og være enige om å bidra begge to, før dere blir samboere.

Anonymous poster hash: 4c675...e1f