Fortsatt "sint" på eks etter dumping

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg og eksen min holdt på en god stund før vi faktisk ble sammen, hovedgrunnen til at det tok tid var at eksen hadde bestemt seg for å ikke ha noe forhold. Selv om det var tydelig at det var følelser der og vi holdt oss til hverandre, jeg forsonet meg med at vi aldri ville bli sammen. Så var det en annen som var interessert i meg, og da snudde eksen helt om og ville vi skulle være sammen. Jeg ble selvfølgelig veldig glad, men også skeptisk. Jeg tenker at det var litt feil grunnlag for å bli sammen, bare for at noen andre ikke skulle få meg. Det skapte selvfølgelig mye usikkerhet hos meg, og jeg gikk stadig med følelsen av at hun egentlig ikke ønsket å være sammen med meg. Etter et par mnd. sammen så dumpet eksen meg. Sa det ikke var mer følelser der og jeg ble selvfølgelig helt knust.

Nå har det snart gått et år siden bruddet og vi har enda kontakt, mest som venner, men vi har også beholdt en del av kjærestetingene. Jeg er veldig glad i eksen, og hun er en viktig del av livet mitt.

Likevel har jeg i perioder fortsatt problemer med at jeg er sint på henne pga. bruddet. Føler meg litt lurt og sint for at hun ble sammen med meg, for å så dumpe meg etter så kort tid. Da kan det ikke ha vært særlig sterke følelser der? Og det plager meg innimellom. Ja, forholdet var ikke perfekt, vi hadde våre småting, som lett kunne vært løst om vi hadde kommunisert. Men hun valgte å bare gi opp, selv om forholdet stort sett var veldig bra. En stor del av meg vil bare straffe henne ved å kutte ut alt, når hun ikke ville ha meg så mister hun meg helt fra livet sitt. For jeg går jo konstant med følelsen av at jeg ikke er bra nok, for da hadde jeg ikke blitt dumpa så tidlig i foholdet. Hadde jeg vært bra nok hadde hun faktisk kjempa litt mer for oss, ikke gitt opp så fort vi møtte på litt motgang.

Selv om vi er venner og jeg vil vi skal fortsette å være det, så tror jeg alltid dette bruddet kommer til å være vanskelig, det kommer aldri til å være lett å skjønne eller akseptere hvorfor hun dumpet meg så lett. Jeg kommer nok alltid til å ha dette "sinnet" mot henne, fordi det var hun som ville vi skulle bli sammen og hun som valgte å såre meg med bruddet. Følelsen av å ha betydd så lite og ikke være bra nok er vanskelig å bli kvitt. Skjønner heller ikke hvorfor hun dumpet meg, for å så fortsette å behandle meg som en kjæreste i ettertid.

Noen som har vært i lignende situasjoner? Eller har noen råd til hvordan jeg kan gi slipp på dette?

Anonymous poster hash: 13501...e25

[Red-Ruby]

Høres ut som om hun har deg bare for å ha deg. Liker deg godt som en venn, men liker også oppmerksomheten du gir henne. Magefølelsen din var riktig, hun ble sammen med deg bare fordi du ikke skulle komme deg over henne. Jeg syns det er en meget egoistisk egenskap. Hun vil ikke ha deg, men hun vil heller ikke at du skal være lykkelig med noen andre.

Grunnen for bruddet kan være at hun rett og slett ikke liker deg godt nok. Hun kjempet ikke for deg, fordi i hennes øyner var det ingenting å kjempe for, annet enn oppmerksomheten hun vil ha fra deg som hun fremdeles får.

For meg,så er den beste måten å gi slipp på noe er ved å faktisk kutte det ut. Mitt forhold med en eks som hadde såret meg så dypt og som jeg fremdeles hadde følelser for(hvis du har det) hadde minnet meg på alt om igjen og om igjen

[Marie90]

Magefølelsen din stemmer, som poster over her sier. Hun likte deg ikke nok og syntes hun kunne gjøre bedre - det er jo det man indirekte sier når man dumper noen. Nå har hun deg bare rundt som en backup - hun vet du ikke er sterk nok til å kutte henne ut og hun får jevnlig "påfyll" av oppmerksomhet fra noen som egentlig er interessert i henne. Det dere har er ikke et forhold og det er heller ikke et vennskap.

"En stor del av meg vil bare straffe henne ved å kutte ut alt, når hun ikke ville ha meg så mister hun meg helt fra livet sitt."

Det er nettopp det du må gjøre og du skulle gjort for et år siden. Det er det alle andre gjør. Å bli dumpet er kjipt men du kan velge å gå ut av det med hevet hode. Du kan ikke kontrollere hennes handlinger, men du kan kontrollere dine egne. En selvsikker mann med integritet hadde akseptert bruddet, kuttet henne ut av livet, kommet tilbake på markedet og funnet en ny dame. Hun har ikke angret bruddet et sekund fordi hun har ikke blitt tvunget til å leve uten deg. Det er ingen kritisk kontrast. Hun har også fått bekreftet at hun kan finne noen bedre, ved at du har demonstrert at du ikke kan det, og derfor er under hennes liga.

Jeg må legge til at du har egentlig ikke grunn til å være sint for bruddet. I realiteten kan vi dumpe noen for hvilken som helst grunn vi måtte ha. Det er også det riktige å gjøre enn å la det dure og gå. Du gikk inn i forholdet med henne selv om du visste hun ikke var 100% interessert - hadde hun vært det hadde hun ikke tvilt fra starten. Så prøv å slippe taket på det sinne, og ikke uttrykk det overfor henne - da fremstår du kun som bitter.

[AnonymBruker]

Du ble brukt av henne....tvinnet rundt lillefingeren hennes rett og slett.

Hun kjempet ikke for dere for hun tar deg fullstendig for gitt og kan

overhodet ikke tenke seg en fremtid med deg likevel...

Anonymous poster hash: 28e78...f36

[AnonymBruker]

Takk for svar, dere har jo helt rett alle sammen. Men det er vanskelig å svelge, at man ikke var bra nok. Er jo en ganske vond følelse, en som betyr så mye for meg og så betyr jeg ikke det samme tilbake. Det morsomme her er jo at jeg egentlig er langt over hennes liga. I allefall i følge alle andre, ingen som har skjønt hva jeg ser i henne. Får stadig spørsmål om hvorfor jeg dater "nedover". Jeg ser jo noe i henne som ingen andre ser da. Men mange som mener hun er heldig som har sjans på meg, noe som gjør det enda vanskeligere å skjønne, hvorfor hun ikke vil ha meg. Går nok på min dårlige selvtillit, at jeg synes det er tryggere å date nedover. Hun vet nok også at jeg kan finne en bedre enn henne, og har innrømt at hun ikke ville like om jeg fant en ny. Men som dere har skrevet over her, hun liker oppmerksomheten hun får fra meg, for hun får ikke den fra noen andre. Å gi helt slipp på meg betyr at hun også mister den bekteftelsen og tryggeheten, at noen vil ha henne. Tror det er det som er grunnen til at hun enda henger seg på meg, ikke fordi hun føler noe, men fordi hun er blitt litt avehengig av meg. Det skal sies at hun bryr seg om meg og ofte viser det, derfor det er vanskelig for meg å gi helt slipp og, fordi vi er blitt så nære. Er vel bare å innse at hun alltid har brukt meg, og gjør det enda til en viss grad. Om det er bevisst eller ikke. Uff, er ikke gøy når man har hatt en dårlig magefølelse og det viser seg å stemme... En del av meg angrer vel på at vi ble sammen, at jeg lot det gå så langt. Når jeg spør hvorfor hun ville bli sammen med meg er svaret alltid at det var noe der og det var verdt et forsøk. Jeg synes det er feil å gå inn i noe på så tynt grunnlag, følelser er ikke til å spøke med!

TS

Anonymous poster hash: f1289...33f