Vil ha donorbarn, men tørr ikke fortelle det...

[AnonymBruker]

Jeg har ikke funnet meg en mann, og tenker da på inseminasjon slik at jeg får et donorbarn. Problemet er bare det at jeg ikke tør å innrømme dette ovenfor nærmeste familie. Jeg er redd for å bli sett på som en "taper" sær, umoralsk og you name it...

Er det noe annet jeg kan si isteden? Late som det er slutt mellom oss og at barnefar bare ikke ønsker å være i bilde? At han bor i utlandet? Annet?

Anonymous poster hash: 95b8f...7ed

[AnonymBruker]

Tilfeldig sex i fylla.

Det er ingen som vil stille spørsmål om du sier det.

De vil kanskje moralisere over at du drakk deg så full at du ikke visste hvem du hadde sex med, men det tåler du sikkert.

Anonymous poster hash: 1b029...975

[Silfen]

Ærlighet kommer man alltid lengst med.

[AnonymBruker]

Tilfeldig sex i fylla?? Huff, nei det er jo myyyye være! Da innrømmer jeg heller et donorbarn. De vet at det fyllegreiene uansett ikke er meg...

Anonymous poster hash: 95b8f...7ed

[Hulderen]

Jeg tror det er bedre at du forteller at du vil ha barn med sæddonor. Så slipper du mange spørmål om barnefaren. Det viser også at du har tatt et gjennomtenkt valg, ikke bare rotet rundt og tilfelig blitt gravid. Ditt valg står det respekt av, det tyder ikke på en taper.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en som valgte å få donorbarn. Hun ville ikke ha mann. Ville helst være alene, og så ikke nødvendigheten med å skulle drasse med seg en mann. Hun var vel litt einstøing, men hadde ønske om barn. Ser ingenting galt i det. Nå har hun en søt liten baby og klarer seg fint. Syns du bare skal fortelle det jeg. (:

Anonymous poster hash: 0f91d...b19

[AnonymBruker]

Kjenner flere som har donorbarn - grunner er at de ikke har funnet den store kjærligheten, eller vil være alene. Synes det er ikke et problem å fortelle ! De er glad i deg uansett, du er barnet dems

Anonymous poster hash: 3bf4e...32a

[AnonymBruker]

Jeg forstår dere som mener jeg bør fortelle sannheten, det det bare føle så privat å skulle vite at de vet at jeg aldri har hatt kjæreste og funnet en mann :/

Anonymous poster hash: 95b8f...7ed

[AnonymBruker]

Jeg forstår dere som mener jeg bør fortelle sannheten, det det bare føle så privat å skulle vite at de vet at jeg aldri har hatt kjæreste og funnet en mann :/

Anonymous poster hash: 95b8f...7ed

TS her igjen. Jeg ville følt meg så misslykket om dere skjønner?

Anonymous poster hash: 95b8f...7ed

[Pria]

Skal du ha ansvaret for et barn kan du ikke være så veik som du fremstår TS.

[AnonymBruker]

Hvis du skal sette et barn til verden på den måten, med de negative konsekvenser det har for barnet, så bør du i det minste kunne stå for det...

Anonymous poster hash: 5d92d...05d

[AnonymBruker]

Skal du ha ansvaret for et barn kan du ikke være så veik som du fremstår TS.

Joda, jeg forstår hva dere mener, det er bare litt sårt...

Anonymous poster hash: 95b8f...7ed

[AnonymBruker]

Ærlighet kommer man alltid lengst med.

Det er jeg helt enig i, men i dette tilfellet synes jeg ikke TS skjylder noen forklaringer. Og da er det greit å finne på noe. Det skal ikke værepå bekostning av dem. Barnet derimot skal vite sannheten istedenfor alltid lure på hvem pappaen sin er

Anonymous poster hash: 5ecd1...3a8

[AnonymBruker]

TS her igjen. Jeg ville følt meg så misslykket om dere skjønner?

Anonymous poster hash: 95b8f...7ed

jeg skjønner deg veldig godt, og du skjylder dem ikke sannheten da det faktisk ikke angår dem direkte. Den mislykkede følelsen er noe man helst skal unngå, og du har jo lov til ikke å belaste deg med den

Lurer samtidig på hvordan du skal føle deg når du blir gravid? Har vært gravid en gang (mista det etterhvert), men husker ihvertfall at jeg ble helt knust av den mislykkede følelsen bare da jeg gikk på sykehuset og så de nybakte morene som var sammen med en mann... jeg beundret dem og hadde samtidig skikkelig vondt, så vondt at jeg kunne føle det fysisk

Har du en terapeut å snakke om det med for å sørge at den typen graviditet ikke skal trekke deg ned i likhet med det at dine nærmeste kan vite hvordan du er blitt gravid?

Beklager, mener ikke å rote, men målet ditt er å unngå den ubehagelige følelsen, å jeg tillater meg om å nevne det.

Uansett ditt valg, er det bare ditt, og de eneste du skylder noen forklaringer på er deg selv og babyen

Anonymous poster hash: 5ecd1...3a8

[Silfen]

Det er jeg helt enig i, men i dette tilfellet synes jeg ikke TS skjylder noen forklaringer. Og da er det greit å finne på noe. Det skal ikke værepå bekostning av dem. Barnet derimot skal vite sannheten istedenfor alltid lure på hvem pappaen sin er

Anonymous poster hash: 5ecd1...3a8

Så hvordan forventer du da at barnet skal holde det hemmelig for resten av familien?

For ikke å snakke om den skammen barnet muligens vil føle dersom det blir tvunget til å holde sin tilblivelse hemmelig.

Endret 15. oktober 2013 av Silfen

[Bluegreen]

Jeg forstår dere som mener jeg bør fortelle sannheten, det det bare føle så privat å skulle vite at de vet at jeg aldri har hatt kjæreste og funnet en mann :/

Anonymous poster hash: 95b8f...7ed

Men det er da en ganske betydelig forskjell mellom å utlevere hele din seksual/kjærlighetshistorie og det å si at du ønsker deg barn, men ikke synes du har tid eller lyst til å vente - så du benytter deg av donor.

Er enig i at de ikke har noe med det, men det går an å dele litt - og kanskje på et så seint tidspunkt at folk (forhåpenligvis) skjønner at det er dumt å uttale seg negativt omkring det..?

[AnonymBruker]

Det må jo være like privat og potensielt gi mer grunnlag for "prat" om du sier du ble gravid med en tilfeldig fyr som ikke vil være involvert? Det gir mer spekulasjoner rundt hvem faren kan være, og hvis du ikke forteller barnet sannheten vil det også antagelig prøve å finne faren sin på et eller annet tidspunkt, i hvert fall lure veldig på hvem det er og hva som skjedde. Bruker du donor vet du og barnet om far kan spores opp eller ikke og det er logisk hvorfor han ikke er involvert.

Skal jeg være ærlig tror jeg nesten jeg heller hadde fortalt folk (og barnet) at jeg hadde brukt en anonym donor enn at jeg hadde blitt gravid med en random fyr jeg enten ikke visste navnet på eller som barnet må vite at ikke bryr seg...

Anonymous poster hash: 8d3b6...05c

[AnonymBruker]

Hvor mye koster det forresten å kjøpe seg en sånn unge?

Jeg vurderer det samme selv. Men det som holder meg litt igjen er det at ungen ikke har noen far.. Ingen å gå på skitur med, bli lest for på senga og familieferie til Syden. Tror ikke jeg kunne levd med det. Men det er ditt valg, jeg hadde heller vært ærlig om jeg var deg

Anonymous poster hash: fbc27...dce

[Silfen]

Hvor mye koster det forresten å kjøpe seg en sånn unge?

Jeg vurderer det samme selv. Men det som holder meg litt igjen er det at ungen ikke har noen far.. Ingen å gå på skitur med, bli lest for på senga og familieferie til Syden. Tror ikke jeg kunne levd med det. Men det er ditt valg, jeg hadde heller vært ærlig om jeg var deg

Anonymous poster hash: fbc27...dce

Man kjøper ikke en unge. Man betaler for inseminasjon av sæd + sæd, noe som kan resultere i et barn dersom man er heldig.

[AnonymBruker]

Ellers trenger jo ikke folk vite så mye om kjærlighetslivet ditt. Det er da mange som har hatt kjærester og lengre forhold, men som ikke har funnet en de vil ha barn med når det begynner å bli på høy tid å få barn om man ønsker seg det. Jeg er i utgangspunktet negativ til å få barn alene da jeg har sett i nærmeste familie hvor sårbar man blir (en forelder døde), men i ditt tilfelle er det i det minste et gjennomtenkt valg, mye mer enn for de som blir uplanlagt gravide med "hvem som helst"..

Anonymous poster hash: 8d3b6...05c