Kunne du ha lånt bort penger til en fremmed person?

[AnonymBruker]

Håper jeg har puttet denne i rett forum. Er så trett at det går helt i surr. Men ja. Overskriften snakker vel ganske godt for seg selv..

Det dukker jo titt og ofte opp nye tråder om mennesker med pengeproblemer. Jeg leste nettop en tråd om ei som vurderte prostitusjon for å betale husleia, og noen i tråden sa at hun heller skulle ta kontakt så skulle hun få pengene via paypal. Jeg har sett det samme ved fler anledninger, der mennesker i vanskelige situasjoner ber om råd for å finne ut hva de skal gjøre, og folk som tilbyr seg å låne dem penger.

Og vel, det er kjempefint, og historiene som blir skrevet her inne er ofte fæle, og mange sitter kanskje der og tenker at ja, et par kroner hadde jeg nok kunnet avse. Men når det er snakk om lån.. Kunne du ha lånt bort penger til et fremmed menneske med en historie du umulig kan verifisere? Eller er det bare jeg som rett og slett ikke greier å stole på andre mennesker..?

Og for å snu litt på det da; Hadde du turt å ta i mot penger fra fremmede mennesker som bare har lest historien din på nett? Jeg mener, ops, der sitter en person du ikke aner noe om med kontonr og navn og det som er..

Mon om jeg er litt paranoid også..

Anonymous poster hash: b934e...47f

[levelivet]

Ja, hvis jeg hadde nok penger til det, men ville nok sett pengene som tapt/investert. Om jeg fikk dem tilbake ville det bare vært en bonus, både for meg og for vedkommendes del - som da forhåpentligvis har lært seg å bruke penger rett.

[Binta Ba]

Ja, hvis jeg hadde nok penger til det, men ville nok sett pengene som tapt/investert. Om jeg fikk dem tilbake ville det bare vært en bonus, både for meg og for vedkommendes del - som da forhåpentligvis har lært seg å bruke penger rett.

Samme her.

[AnonymBruker]

Det er egentlig ganske godt å se at det faktisk finnes genuint snille mennesker der ute..

TS

Anonymous poster hash: b934e...47f

[navnet]

Det hender at jeg låner en hundrelapp eller to til fremmende, men jeg anser det i praksis som tapte penger. Noen ganger får jeg pengene tilbake, men andre ganger gjør jeg ikke det.

En gang lånte jeg 300 kr over to ganger til en nabo, men ble utsatt for så utrolig mye svindelforsøk og løgn at hun må jeg bare unngå (hvor mange ganger kan man bli diagnosert med kreft og ikke ha penger til medisin, hvertfall ikke tre ganger i mnd...)

Jeg bruker å låne 100kr til en narkoman et par ganger i mnd, jeg går forbi han hver dag til jobb, og for en ukes tid siden så fikk jeg 600 kr tilbake sammen med et stort smil, det gjorde dagen min utrolig bra

[Silfen]

Jeg har gjort det, men verken lån eller gaver har noensinne blitt betalt tilbake eller takket for, så herved er det ikke lenger aktuelt å bidra.

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det noen ganger.

Da har de fått pengene, en lapp med navn og postboksadresse, og så har jeg tenkt at jeg nok aldri ser noe mer til de pengene.

Jeg har blitt like overrasket hver gang jeg har fått en konvolutt med penger i posten.

Jeg låner aldri bort mer enn jeg har råd til å tape da, så det å låne noen 1000 kr blir for mye for meg, men 100-200 kr har det blitt noen ganger.

Anonymous poster hash: 2be32...b59

[Gjest Funky Punk]

Har ikke noe problem med å låne bort penger til folk jeg ikke kjenner, men låner aldri bort mer enn hva jeg har råd til å tape.

Man kan jo aldri garantere at man får se de pengene igjen.

[-Jiinxs-]

Ja, som andre nevner så har jeg ikke noe imot å låne vekk penger som jeg har råd å tape.

[Wonders]

nei jeg låner ikke bort noe til fremmede. Kunne ikke falt meg inn.

Har lånt bort før, og det blir en post som aldri tømmes, så det er ikke noe jeg ser på som min oppgave.

Har noe med at jeg aldri ville spurt noen jeg ikke kjenner godt om penger, samme hva.

Jeg har krøpet til korset å fått hjelp av nav i perioden det trenktes når jeg var mellom to jobber.

Det var ille nok den ene gangen. Så nei- jeg gir ikke bort.

Endret 15. oktober 2013 av Wonders

[Gjest Badabing]

Jeg har ikke vært i den situasjonen at jeg har trengt å låne bort penger til en fremmed, men jeg har faktisk vært i den situasjonen at jeg måtte låne.

Søsteren min og jeg var på ferietur i utlandet. En kveld vi var ute, hadde vi bare med en veske, som vi hadde begge lommebøkene i. Vi hadde lagt igjen litt penger i safen, men vi burde jo klart ha lagt igjen et kort også. Så langt tenkte vi ikke, så dagen etter hadde vi plutselig to avmagnetiserte kort. Kontantene vi hadde som sikkerhet varte ikke lenge på to personer, så vi begynte å bli litt desperate.

Til alt helt møtte vi tre supre jenter som lånte oss penger så vi greide oss resten av ferien.

Jeg håper at jeg ville gjort det samme..

[Gjest caramiacaramella]

Om jeg har penger til det kan jeg gjerne låne/gi bort til fremmede som trenger penger, men for meg kommer det veldig an på mitt inntrykk av personen. Feks var det en mann jeg møtte på en busstasjon for et par år siden som hadde mistet lommeboken og trengte penger til å komme seg hjem, det var en tur på rundt to timer. Han virket ærlig, så jeg trodde på historien hans og ga ham penger til billetten (rundt 200 kr tror jeg det var), og anså disse pengene som tapt/gitt vekk. Han skrev ned mailadressen min fordi han ville ta kontakt for å gi meg pengene tilbake senere, men jeg regnet ikke med at det ville skje. Så rundt en uke senere fikk jeg en kjempefin, lang mail hvor han sa tusen takk mange ganger for at jeg hadde hjulpet ham å betale for billetten, og han overførte pengene til kontoen min. Synes egentlig det var koselig å kunne hjelpe noen andre der, alle kan jo havne i knipe iblant.

Dersom magefølelsen min sier at jeg ikke bør hjelpe noen med penger gjør jeg heller ikke det, det kommer helt an på mitt inntrykk av dem. Mange driver jo med en slags svindel, selv om jeg ikke vet hvor mye det egentlig er å tjene på sånt som dette. Jeg ville absolutt ikke lånt vekk en større sum til fremmede.

[AnonymBruker]

Jeg gir av og til penger til fremmede. Har aldri lånt av fremmede, men en gang var det ei ung jente som betalte bussbilletten min da jeg hadde mistet bankkortet mitt. Prøvde å få noe kontaktinformasjon hos henne, men hun var skeptisk til det, så de pengene fikk hun aldri tilbake. Derfor vil jeg gjerne gi til andre i lignende situasjoner.

Anonymous poster hash: a8e77...c68

[Lila]

Jeg ga en gang 40 kroner til en jente som hadde mistet lommeboken så hun skulle få ta bussen hjem. Hun var kjempehyggelig og virket veldig oppriktig, så syns bare det var hyggelig å hjelpe. 40 kroner er så lite at jeg ikke hadde noe behov for å få de tilbake. Derimot ville jeg ikke lånt (eller, gitt blir det vel ofte) bort mer enn jeg har råd til å avse. Ville nok ikke overført til fremmede over nettet slik som TS nevner.

[Hulderen]

Jeg har lånt av fremmede ved to anledninger, og begge gangene betalte jeg tilbake.

Den ene gangen dro jeg på legevakten etter en skade. I luken forlangte de betaling, nektet å gi meg faktura. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, men pasienten bak i køen tilbød seg å betale. En annen gang fikk båten vår motorstopp. Vi kom oss til land, og måtte ta taxi hjem. Jeg bad taxisjåføren kjøre oss så langt kontantene jeg hadde rakk. I stedet kjørte hun oss helt hjem. Jeg tror ikke noen av disse regnet med å få tilbake, men det fikk de.

Jeg har ved et par anledninger lagt ut for fremmede. Det har vært småbeløp, som jeg sa fra at jeg ikke ville ha tilbake.

[Gjest navnelapp]

Eg prøver å vere raus i slike situasjonar, dersom eg kan, og eg anser at personen det gjeld faktisk sjølv gjer ein innsats for å kome seg ut av situasjonen h*n er i. Eg har redda mange i kassakøen, men då er det jo som regel snakk om berre nokre kroner, og det har eg ingen tanke om å få tilbake. Det eg låner bort er også pengar som eg reknar med å måtte tape, med mindre det er mykje pengar.

[AnonymBruker]

Som andre her: Jeg låner gjerne bort, men anser det som tapte penger. Prøver å være snill gutt, så om jeg har råd til det gjør det meg ikke så mye om jeg ikke får igjen alt.

Vi nordmenn er snille/naive. Jeg synes at vi alt i alt går i pluss på å være som vi er, så det er ikke så nøye om det koster noen kroner her og der.

Anonymous poster hash: 94ea1...c48

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå dette med å låne bort 200 kr hvis du har råd til det, men hva med dere som låner/gir bort over 1000 kr til fremmede?

Og over til et moralsk dilemma når vi er inne på det; Du er nesten blakk, du har nok penger til å kjøpe mat som AKKURAT varer til neste lønn hvis du kjøper billig, og så kan du bruke de siste kronene på noe litt ekstra godt, altså at du har akkurat råd til å unne deg en LITT bedre middag. En person i åpenbar nød trenger penger, og ingen annen ser ut til å ville hjelpe.. Hva gjør du?

Anonymous poster hash: b934e...47f

[Gjest navnelapp]

Jeg kan forstå dette med å låne bort 200 kr hvis du har råd til det, men hva med dere som låner/gir bort over 1000 kr til fremmede?

Og over til et moralsk dilemma når vi er inne på det; Du er nesten blakk, du har nok penger til å kjøpe mat som AKKURAT varer til neste lønn hvis du kjøper billig, og så kan du bruke de siste kronene på noe litt ekstra godt, altså at du har akkurat råd til å unne deg en LITT bedre middag. En person i åpenbar nød trenger penger, og ingen annen ser ut til å ville hjelpe.. Hva gjør du?

Anonymous poster hash: b934e...47f

Eg lånar/gir bort pengar berre når eg har råd til det. Manges økonomi går litt opp og ned, også min, når eg har lite så gir eg ingenting. Og eg gir ikkje til tiggarar, det har eg litt dårleg samvit for, men eg prøver å vere konsekvent, og skulle eg gitt til alle hadde eg blakka meg fort.

[Rosalie]

Nei.

Jeg låner generelt ikke bort uten god grunn, og aldri til andre enn mine nærmeste.

Jeg gir en del penger til organisasjoner som jobber med fattige, som Fattighuset og Frelsesarmeen.