Gira... for så å sette på vent?

[AnonymBruker]

Det har skjedd meg noen ganger: De er så gira, men finner etter hvert ut at de ikke er klar, men ber meg vente på at de skal bli det. Jeg tenker at de ikke er interessert nok og avslutter hele greia, men da blir de opprørte og vil ikke gi slipp. De blir også sjalu hvis jeg møter andre, og prøver å ha en slags kontroll på hva jeg gjør og hvem jeg møter.

De konstruerer altså en situasjon hvor jeg skal være den som venter og prøver, mens de skal holde tilbake, vurdere og kanskje tvile litt. Jeg liker ikke denne dynamikken. De siste to gangene ble jeg bare kald og apatisk, rett og slett lei hele fyren. (som er en stor idiot og prøvde å overtale meg til at jeg egentlig var såret over at han ikke var klar, men hadde fortrengt disse følelsene. )

Er det noen som kjenner seg igjen? Har dere noensinne lykkes med å få en slutt på den type dynamikk, uten å måtte avslutte helt?

Anonymous poster hash: a56a2...999

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen. Har vel sikkert vært sånn de 4 siste typene jeg har datet. De er så gira i begynnelsen, og etterhvert som jeg også utvikler følelser er det som om de trekker seg tilbake. Det beste er nok om du ikke tar noe kontakt, fordi du fortjener 1000 ganger bedre behandling. Du kan ikke fortsette å gi og gi, men aldri få noe tilbake. Det skal være en fin balanse for at et forhold skal være bra. Hadde jeg vært deg hadde jeg bare sluttet å ta kontakt med han, og begynne å leve ditt eget liv. Er han interessert nok vil han nok sikkert ta kontakt, og finne ut at han savner deg. Da er det opp til deg og finne ut om dette er en type mann/gutt du vil satse på. Men mest sannsynlig er nok ikke en mann som viser deg så lite respekt noe å samle på.

Anonymous poster hash: 28e0f...6ec

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen. Har vel sikkert vært sånn de 4 siste typene jeg har datet. De er så gira i begynnelsen, og etterhvert som jeg også utvikler følelser er det som om de trekker seg tilbake. Det beste er nok om du ikke tar noe kontakt, fordi du fortjener 1000 ganger bedre behandling. Du kan ikke fortsette å gi og gi, men aldri få noe tilbake. Det skal være en fin balanse for at et forhold skal være bra. Hadde jeg vært deg hadde jeg bare sluttet å ta kontakt med han, og begynne å leve ditt eget liv. Er han interessert nok vil han nok sikkert ta kontakt, og finne ut at han savner deg. Da er det opp til deg og finne ut om dette er en type mann/gutt du vil satse på. Men mest sannsynlig er nok ikke en mann som viser deg så lite respekt noe å samle på.

Anonymous poster hash: 28e0f...6ec

Jeg slutter å ta kontakt med en gang jeg ser slike tendenser, fordi jeg blir lei og mister de gode følelsene for fyren. Men så tenker jeg at kanskje skal jeg heller prøve å si eller gjøre noe annerledes heller enn å bare stikke?

Anonymous poster hash: a56a2...999

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det ikke er din oppgave å være annerledes... samtidig, hvis du er veldig rask med å utvikle følelser og fortelle det til han du dater, kan det hende du hadde vært tjent med å være litt mer laidback og ikke pushe/forvente for mye for tidlig. Jeg har opplevd at enkelte som jeg har likt godt, har blitt for raskt pågående og "forhørt" seg om mine følelser eller gitt uttrykk for at jeg ikke gir nok - selv om vi har daglige samtaler, jeg spør om ting (men jeg er ikke så veldig personlig av meg) osv. Da trekker jeg meg gjerne tilbake... samtidig er det jo ikke sikkert det hadde blitt noe mer uansett, at jeg ikke ville utviklet nok følelser til å ville noe mer likevel. Ikke godt å si bestandig.

Jeg tenker også at litt kan man vente på at noen blir klar, men ikke i all evighet. Og om den andre faktisk er interessert, men for eksempel ikke ønsker å definere et forhold/være kjærester, så bør han likevel kunne være med på å finne en løsning som fungerer og hvor en prøver å utvikle noe. Om han bare ber deg vente mens han gjør hva pokker han vil, ikke tar kontakt/tar sjelden kontakt osv, så synes jeg ikke DU skal sitte der med hendene i fanget og vente. Du skal leve og gå videre du også

Anonymous poster hash: 60c5c...ffb

[AnonymBruker]

Jeg fant meg i mye rart av denne type atferd. Helt til jeg møtte min nåværende. Etter ham, dersom det av en eller annen grunn skulle ende, kommer jeg neppe til å finne meg i tviling, ignorering, "hard to get"-tendenser, sosiale spill og andre sære nykker som gjør meg usikker eller irritert.

Det er ikke verdt det rett og slett, når det faktisk finnes reale og gode menn der ute, som vet hvordan man skal behandle mennesker.

Anonymous poster hash: 36f87...72d

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Jeg ble dritt lei, og nå dater jeg ikke lenger. Orker ikke å bruke tid på sånt, for mye annet spennende å bruke tiden min på. Sliter med å ta menn seriøst på datingfronten i det hele tatt etter noen av de opplevelsene du beskriver.

Anonymous poster hash: bc138...e3f

[@Maja]

Kjenner situasjonen, men det er ingen grunn til at du skal gå og vente. Om ein mann vil ha deg så må han nytte sjansen og vise det. Du kan ikkje vente i tilfelle han skulle finne ut at han ein gang blir klar for deg. Det typiske er at han vil ha deg til å vente mens han har det gøy/ sjekker om han finner noko bedre. Det er ikkje verdt det!

Gje mannen klar beskjed at anten er han klar for å foplikte seg til deg, eller så har han ingenting med kva du gjer eller kven du omgåes.

[Nettinettet]

Jeg ser at mye endrer seg når man selv tar kontroll over egne følelser. Hvis du har det bra med deg selv, og lar mennene se det, vil du oppleve at de er mer avslappet og engasjert over lengre tid også.