Fornøyd med kun 1barn?

[AnonymBruker]

Vi fikk vårt første barn i 2012, og grunnet helsemessige årsaker kan det hende det blir kun dette barnet.

Er det noen av dere med 1barn som angrer på dere ikke fikk flere-eller er dere fornøyd?

Noen som har vokst opp som enebarn og vil dele erfaringer?

Anonymous poster hash: 371c9...ffc

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon. Vi har ett barn, og av helsemessige årsaker kan det ikke bli fler. Jeg har noen ganger ønsket en til, mest for det ene barnet vi har sin skyld. Men jeg angrer ikke, all den tid et nytt svangerskap ville innebære stor risiko for meg, og for fosteret. Det ville være utrolig tragisk om det barnet vi allerede har mistet moren sin fordi man prøvde å få flere barn. Så, alt i alt er vi veldig fornøyd med det ene barnet vi har

Anonymous poster hash: 2c794...24b

[AnonymBruker]

Vi er fornøyd med 1.

Anonymous poster hash: eee37...b73

[AnonymBruker]

Vi har også ett barn og er veldig fornøyd med det. Det blir ingen fler og mannen min tok ansvar og ga klar tale til sin mor (min svigermor) om å slutte med hinting og masing.

Anonymous poster hash: ae46e...ea3

[Missy1]

Jeg har kun 1barn og det er stor sannsynlighet for at vi ikke kan få fler fordi barnet har spesielle behov

Har egentlig lyst på et barn til, men om ting ikke blir bedre kan vi ikke det fordi det vil ikke gi det nye barnet noe god oppvekst og det vil også gå utover det barnet vi har.

Jeg er fortsatt ung og vi har god tid så jeg prøver å ta en dag av gangen og heller tenke på hvor heldige vi er som har det ene barnet. Det er jo mange som ikke får det engang.

Har selv 5søsken og skulle heller ønske jeg var alenebarn fordi jeg ikke fikk den omsorgen jeg trengte da jeg var liten. (Med dette mener jeg ikke at alle som får mange barn "forsømmer" barna sine, men mine foreldre var ikke i stand til å ta seg av så mange barn)

[AnonymBruker]

Vi har og 1, og det kan ikke bli fler.

Men uttrykket "kun 1". Det barnet er ikke "kun" Det er et helt, og fantastisk barn. Jeg vet at intensjonen ikke er feil når man sier det, men ubevisst gir det likevel feil signal, bade rundt og til barnet.

Man kan jo ofte ikke vite slikt på forhånd, men graviditet for meg (som mange andre) innebærer utfordringer som gjør at det ikke er trygt for hverken meg eller ungen. Likevel har jeg greid å gro en, så vi er så utrolig takknemlige for at vi fikk til dette barnet.

Anonymous poster hash: 49217...95e

[Gjest Miranda2011]

Vi fikk vårt første barn i 2012, og grunnet helsemessige årsaker kan det hende det blir kun dette barnet.

Er det noen av dere med 1barn som angrer på dere ikke fikk flere-eller er dere fornøyd?

Noen som har vokst opp som enebarn og vil dele erfaringer?

Anonymous poster hash: 371c9...ffc

Jeg har to og skulle ønske jeg hadde minst ett til, men sånn ble det dessverre ikke.

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn, ung voksen i dag, og har aldri vært misfornøyd med det. Har satt stor pris på å kunne veksle mellom alenetid(er introvert og trenger perioder alene for å ha "pusterom") og å kunne leke med venner, og det har vært godt at det alltid har vært minst 1 voksen med god tid i nærheten. Alle er så klart forskjellige, men det er fullt mulig å ha det supert som enebarn, i min erfaring.

Hvis jeg skal ha barn selv, skal jeg antagelig ha ett.

Anonymous poster hash: 419cd...1eb

[ninuska_]

Tråden er ryddet for reklame,

ninuska_, mod

[AnonymBruker]

Jeg har to og skulle ønske jeg hadde minst ett til, men sånn ble det dessverre ikke.

Det var ikke akkurat relevant for ts sine spørsmål.

Anonymous poster hash: eee37...b73