Grrrrrrrr!!!!!!

[Nelle]

(til tross for overskriften uttales det følgende med en bestemt, men til dels behersket stemme –fremdeles med et lite touch av varm, flytende sjokolade)

Jeg respekterer at dere er administrerende direktører, viseadministrerende direktører, avdelingsledere, sjefer og andre ledere –jeg respekterer at det er dere som bestemmer, og også at dere, i jobbsammenheng, bestemmer over meg, og min stilling. Men jeg påberoper meg allikevel retten til å inneha egne meninger –selv om disse ikke skulle stemme overens med deres.

For det første er jeg kvinne. Et faktum jeg aldri har gått inn for å omgå. Dette har dere (-jeg må vel, nær sagt, få si forhåpentligvis?) vært klar over helt fra jeg kom til det første intervjuet. Som en naturlig følge av mitt nevnte kjønn har jeg også bryster. Og for så vidt også andre fysiske kvinnelige faciliteter jeg selv ikke er herre over. Jeg er klar over at jeg arbeider i et særdeles mannsdominert miljø, men jeg er også klar over det faktum at jeg har et særdeles avslappet forhold til klær. Jeg har rett og slett ikke tid til å handle klær –men av og til gjør jeg det selvsagt, og da kjøper jeg selvsagt klær jeg liker, og klær jeg synes jeg kler. Sånn rent ut i fra min personlige smak. Jeg vil anta det er slik dere også tenker når dere handler –hvem ønsker vel å kle seg i klær man synes er stygge? Jeg kan selvsagt kle meg i en striesekk eller to –gjerne flere, jeg bor jo tross alt på en gård. Mitt poeng er imidlertid –om det finnes menn her på huset som ønsker å SE noe, så vil de se det –helt uavhengig av hvordan jeg kler meg. Jeg skal innrømme at jeg av og til har vært litt uheldig med en topp eller to, litt for dyp utringning, og litt for sorte blonder i bh’en. Men dere må forstå at dersom man skulle være så uheldig å eksponere en og annen blonde, kanskje hele bh stroppen, så skyldes dette ene og alene det faktum at man er i fysisk aktivitet. At man, til eksempel, bøyer seg ned for dernest å løfte opp noe tungt fra gulvet. Som en følge av min entusiastiske allsidighet i forhold til min stilling har jeg også oppgaver som innebærer denne type løfting. Og jeg har rett og slett ikke kapasitet til å prøve klær foran speilet hver morgen, i alle tenkelige potensielle positurer jeg kan komme til å møte i løpet av kommende arbeidsdag, for å vurdere hvorvidt mine klær kan tenkes å falle litt upassende rundt min kropp dersom jeg skulle komme til å utføre en arbeidsoppgave som kan komme til å kreve at jeg beveger meg utenfor normal oppreist eller sittende stilling. Men hvordan ville dere egentlig ha reagert om jeg var en 150 kg. tung bestemor som ammet småbarn allerede før bh’en ble oppfunnet? Tro meg –det ville slett ikke ha vært noe problem. For slik er det, og det kalles aldersdiskriminering!

For det andre finner jeg ingen informasjon i bedriftens reglement om at bedriftens arbeidstakere, meg selv innbefattet, ikke har lov å benytte seg av fleksitid når dette faktisk er en vedtatt ordning. Ei heller finnes informasjon om når og hvor det er lov å spise. Jeg trives godt med å innta min frokost etter at jeg har kommet på jobb, det være seg om jeg kommer i begynnelsen eller slutten av fleksitidens periode. Dersom noen skulle ha et problem med mine to skiver med brunost og gresk lynghonning, mener jeg dette er noe som bør tas opp direkte med meg –og jeg anser det som en grov fornærmelse av kollegialet ved bedriften at jeg er den som sist får vite at dette har vært et iritasjonsmoment for enkelte (av den eldre garde?) her på huset. Hvert døgn tilbringer jeg til sammen 8 timer her på bedriften. Da den første timen etter at man har stått opp om morgenen må regnes som en forberedelse til kommende arbeidsdag, og dersom man tar med reisetid på 20 minutter hver vei –kan vi enkelt se at 9 timer og 40 minutter av min dag, 5 dager hver uke, hele året (selvsagt med unntak av ferie) dreier seg om nettopp denne bedriften. De fleste mener 8 timers søvn er normalt for et voksent menneske i løpet av et døgn, det vil altså si at jeg tilbringer MER tid på denne bedriften enn jeg tilbringer noe annet sted! Jeg påberoper meg derfor retten til å ha det trivelig her. Jeg liker å le, jeg liker å si hyggelige ting til andre mennesker. Jeg har ikke, under noen omstendighet, ønske om å verken forsure min egen eller andres hverdag ved å henge meg opp i tåpeligheter. Og jeg er sjokkert, nær sagt, over at nettopp tåpeligheter, som hvor og når jeg inntar min niste, skal vies større oppmerksomhet enn det vi faktisk er her for å gjøre –nemlig å arbeide. Jeg kan stille dere følgende enkle spørsmål: Gjør jeg det jeg skal gjøre, eller gjør jeg det ikke? Jeg vet hva dere vil komme til å svare, og supplerer derfor med ytterligere et spørsmål: Gjør jeg det jeg skal gjøre på en tilfredsstillende måte? Jeg vet at ingen av dere, med hånden på hjertet, kan si at jeg ikke svarer til de forventninger dere måtte ha hatt til meg i utgangspunktet (snarere tvert i mot!) –og dersom dere eventuelt mener det, burde dere i alle tilfelle ha gjort meg oppmerksom på dette INNEN prøvetidens utløp.

Jeg elsker jobben min. Jeg liker miljøet her, jeg fascineres av bedriftens historie, og ikke minst trives jeg med mine arbeidsoppgaver. Jeg kan gjerne le og spise mine skiver med brunost og gresk lynghonning mens jeg arbeider –men betyr dette nødvendigvis at jeg ikke har mine føtter godt plassert der de bør være? I arbeidssammenheng er jeg dønn seriøs, og det kunne ikke falle meg inn å på noen måte stille bedriften i et dårlig lys utad. Jeg er like opptatt av at denne bedriften skal fortsette å være en suksess som dere er det –om ikke mer. Jeg har nemlig ingen fallskjerm å ty til dersom alt går til helvete!

Vel –jeg vil anta jeg ikke ligger særlig godt an med tanke på et eventuelt lønnspålegg etter dette, men uansett vil jeg be om 50.000. Dette fordi jeg mener jeg gjør en god jobb, og fordi jeg mener bedriften sparer en betydelig sum penger på min allsidighet da jeg utfører oppgaver som går langt utover min stillingsbeskrivelse og det dere egentlig kunne forvente. Dette er oppgaver som faktureres med en timepris på godt opp mot 1000 kroner.

Det var alt jeg hadde og si. Jeg hører fra dere.

----

*puh*

Lurer faen meg på om jeg burde bli feminist igjen!

Noen som tror jeg kommer til å få lønnspålegg?

Nelle

[Nelle]

P.S. Skrev dette nå i ettermiddag, og la det ut i dagboken min på Blink.

Så tenkte jeg at jeg hadde lyst til å dele det med dere her inne også.

Nelle

[Isa]

Hvis du har en klok sjef så får du nok en fet bonus jenta mi Lykke til!

Flott brev 12

[Gjest Lottemor]

Hei Nelle

Kan tenke meg at det var mye av det som var godt å få ut av systemmet

Jo om du hadde finpusset på en del ord som ikke passer seg og ikke skrevet det å sarkastisk så hadde du vel fått en lønsforhøyelse

Jeg der i mot hadde vel ikke turt noe annet enn å gi deg en slant mer i året 12

[Nelle]

Lottemor: Formuleringene mine er slett ikke sarkastiske. Jeg elsker virkelig jobben min *helt seriøs nå*.

Nelle

[Mathias]

hehe

Jeg hadde gitt deg noen kroner, samt tatt en runde med arbeidsmiljøet tenker jeg..

Videre hadde jeg hilst pent på deg hver dag, og sett en annen vei når du bøyde deg etter papiret på gulvet

[ElleVille]

Jøss.

Nelle da, hva slags nissemenn er det du jobber sammen med?

Hadde du hatt en mann til sjef, hadde du helt klart fått lønnspålegg for det foredraget der.

(Hva er Blink forresten?)12

[Tusenfryd]

Nelle, du får sagt det!

Nå er jeg riktignok ikke middelaldrende mann, men jeg er sikker på at du har pene pupper som ingen burde føle seg støtt av. Jeg tror også at bh-ene dine tåler dagens lys.

At du er en seriøs arbeidstaker er vel hevet over enhver tvil. At gresk lynghonning er nydelig er det i hvert fall ingen i tvil om. Og at bedriften er heldig som er fått deg, burde de være klar over.

Men i Norge skal vi være sidrumpa og ikke annerledes. Og selv om enkelte brukere her inne benekter gutteklubben greis eksistens, så har i alle fall du fått merke den.

Janteloven står også sterkt her i landet, særlig på "bøgda".

Du skulle skrevet ut denne og hengt på kontordøren din. Og strek under "jeg vil ha det hyggelig og har rett til å le".

Jeg ville gitt deg mer penger, for for min bedrift hadde du vært verdt det. Husk du eier bedriften. Du eier den kompetansen bedriften trenger. Du er uerstattelig.

Og det gjelder mange andre også, synd at arbeidsgivere ikke er klar over det.

Men så igjen, hvor mange av dere er klar over det.

Heia, Nelle - jeg digger deg!12

[Gjest gjest 0]

Vanvittig bra innlegg!! Kjente meg igjen flere steder der ja...

Lykke til med lønnsforhøyelsen! Og hold oss informert!12