Hjelpe til hjemme, bo hjemme, student og kjæreste.

[AnonymBruker]

Lurer på en del ting som eg mener er litt unormalt.

Har hatt kjæreste nå gjennom 5 år, vi er begge i begynnelsen av 20-årene og studenter med jobb ved siden av. Eg har flyttet vekk for å studere, mens han fortsatt bor hjemme. Stusser litt på hvor mye han faktisk må hjelpe til hjemme. Er det normalt at foreldre krever av "barna" at de skal vaske biler en gang i uken, kjøre bilene til foreldrene inn i garasjen fordi de selv ikke orker, kjøre å hente mobiler for foreldrene fordi de har glemt de på jobb,roper minst 5-10 ganger på han for å spørre om helt uvesentlige ting. Ringe 5 minutter etter at han har forlatt huset og deretter x antall ganger mens han er ute. Eg mener selv at de er altfor avhengige av han og nesten utnytter han. Når eg er ferdig med studiet mener eg at vi skal kunne flytte sammen, men det nekter han før han er ferdig med studiene selv. Han mener da at vi skal bo et par år hos foreldrene hans. Hva tenker dere? Er eg for kravstor eller er dette normalt?

Anonymous poster hash: cfe3d...3dc

[AnonymBruker]

Betaler han for seg hjemme? Hvis ikke er det helt naturlig at han hjelper til mer. Hvis det ikke går ut over studiene hans er det bare riktig at han hjelper til.

Anonymous poster hash: 87e59...e66

[AnonymBruker]

Betaler ikke noe nei. Men hjelpen blir så voldsom at å komme på besøk til meg en helg blir nærmest umulig fordi det alltid er noe han må gjøre hjemme. Er vell hos meg en helg i halvåret.

TS

Anonymous poster hash: cfe3d...3dc

[Mafalda]

Lurer på det samme: betaler han for seg?

Hvis han gjør det, synes jeg ikke det er rimelig å be ham hjelpe til i tide og utide. Selv om det nok kan tenkes at det er helt rimelig å spørre ham om hjelp når det virkelig kniper. Men ikke som en fast greie, og ikke for småting de utmerket godt kan gjøre selv.

Hvis han er i 20-årene, ikke betaler for seg, og ikke bor i en egen enhet (altså at han spiser middagen som faren hans lager, og legger klærne på vaskerommet der moren hans vasker), synes jeg nesten det er et åpent spørsmål hvem som egentlig utnytter hvem

[Red-Ruby]

jeg skjønner dine mistanker og hadde selv følt det var slitsomt å ha det slik.

Men han føler jo at det ikke er et problem og da syns jeg at du skal la det ligge. Hadde det vært meg, så hadde jeg heller avtalt å rydde huset, lage middager,handle mat eller til og med heller betale husleie fremfor slik han har det, men forskjellige ting passer til forskjellige folk.

[AnonymBruker]

Er helt enig i at han må hjelpe til hjemme. Men er de småtingene som de kan gjøre selv som irriterer meg. Dessuten stivner foreldrene helt med en gang ordet "flytte" blir nevnt. Er det ikke normalt at et kjærestepar som har vært ilag i så lang tid flytter sammen når den ene er ferdig med studiene?

TS

Anonymous poster hash: cfe3d...3dc

[AnonymBruker]

jeg skjønner dine mistanker og hadde selv følt det var slitsomt å ha det slik.

Men han føler jo at det ikke er et problem og da syns jeg at du skal la det ligge. Hadde det vært meg, så hadde jeg heller avtalt å rydde huset, lage middager,handle mat eller til og med heller betale husleie fremfor slik han har det, men forskjellige ting passer til forskjellige folk.

Helt enig med det. Når han sa at vi bør bo hos hans foreldre et par år sa eg med en gang at då skal vi betale husleie, fordi da får vi samtidig retten til å lage regler. Men eg tror at hvis vi blir boende her vil jeg og vårt forhold bli sisteprioritet etter foreldre og alt annet som skal gjøres.

TS

Anonymous poster hash: cfe3d...3dc

[Red-Ruby]

Helt enig med det. Når han sa at vi bør bo hos hans foreldre et par år sa eg med en gang at då skal vi betale husleie, fordi da får vi samtidig retten til å lage regler. Men eg tror at hvis vi blir boende her vil jeg og vårt forhold bli sisteprioritet etter foreldre og alt annet som skal gjøres.

TS

Anonymous poster hash: cfe3d...3dc

Skjønner helt ærlig ikke vitsen med å bo hjemme når man uansett skal betale leie, da er det jo bedre å ha noe eget. Det er sant det du sier, foreldre har høyere status i sitt hjem, selv om dere betaler leie blir det ikke som "kollektiv". Jeg tror ikke at jeg hadde syns det er så stats å bo hjemme hos typen min sine foreldre. Da kan dere heller bo for dere selv til dere har spart til noe eget?

[AnonymBruker]

KJæresten min ville hatt det slik om han bodde hjemme. var slik om sommerene de første årene vi var sammen. Tror ikke det er unormalt

Anonymous poster hash: 89dfd...001

[AnonymBruker]

Kjæresten til sønnen vår la oss nesten for hat da han bodde hjemme fordi vi måtte mase på ham om plikter han hadde påtatt seg mot å slippe og betale noe hjemme. Det ble en del bråk og krangler fordi han ikke gjorde det som var avtalen og kjæresten hans syntes vi var sååå fæle. Jeg råder deg til å holde deg unna dette, TS.

Anonymous poster hash: 87e59...e66

[AnonymBruker]

Dette er vel egentlig et godt eksempel på hvorfor man ikke bør bo hjemme når man har passert 20, og i tillegg har kjæreste.

I og med at han slipper unna en utgift som kjapt hadde blitt mellom 3000 og 5000 som student i måneden, så forstår jeg at foreldrene prøver å "kreve" sitt. Det kan hende de bare hadde gjort alle en bjørnetjeneste dersom de ikke krevde noe av ham, TS. Da kunne du endt opp med en som bare gjorde som han ville og var vant til at kvinnen i huset står for vasking, matlaging osv. Ikke sikkert du hadde likt det heller.

Men i og med at han nå har fått seg kjæreste, så bør han vel egentlig forlate redet og satse på dere to, i stedet for å stå med begge føttene i huset til foreldrene sine?

Dersom han ikke vil flytte sammen med deg, så er det vel egentlig han som er problemet, ikke foreldrene?

Mulig at de krever for mye / ikke tar nok hensyn til at han har fått seg kjæreste - men da blir jo isåfall dette hans ansvar å komme seg ut av?

Sikker på at du har blitt sammen med en som ønsker å satse på deg og dere? Eller at du ikke har endt opp med en gjerrigknark, som heller bor gratis hjemme, enn å skaffe egen familie?

Synes faktisk ikke foreldrene er det største problemet her, du må regne med at situasjonen er langt fra optimal så lenge han bor hjemme. Foreldre har lett for å ta all makt, og behandle han mer som et barn enn som en voksen så lenge han bor der. Så det blir opp til han om han vil ta til seg mer selvstendighet og flytte ut. Og da faktisk betale for seg.

Høres ikke bra ut at han ikke vil flytte før han er ferdig med studiene, selv om du er ferdig før han. Han vil nok spare lån og stipend da? Han høres veldig gjerrig ut?

Anonymous poster hash: 86930...ca5

[AnonymBruker]

Ikke flytt sammen med han hos hans foreldre. Lover deg at du vil bli sprø før det har gått en uke. Bo heller alene du.

Anonymous poster hash: a48d8...2e4

[Luckiness]

En ting er å hjelpe til hjemme med tanke på daglige gjøremål som laging av middag, støvsuging, klesvask osv...men mener det blir feil at han skal parkere bilene til foreldrene i garasjen kun fordi de ikke gidder selv. Det viser jo til latskap hos foreldrene. Og at han skal hente gjenglemte mobiler blir også feil i følge meg, med mindre han tilfeldigvis skal ut i nærheten av hvor de er glemt, eller tilbyr det selv. Men det med kjøring av biler inn i garasjen og gjenglemming av mobiler, er det engangstilfeller eller skjer det ofte? For engangstilfeller er jo noe helt annet...

Uansett, forstår godt at han ønsker å bo hjemme når det "kun" er 2 år igjen av studier. Man sparer jo en god del penger på det. Så om du ender opp å bo hjemme hos han og hans foreldre, og er redd for å bli utnyttet, så kan du jo selv foreslå oppgaver du kan gjøre? (Du må jo gjøre noe om du får bo der). F.eks. at du kan støvsuge huset en gang i uken, ta ut og inn av oppvasken et par ganger i uken og lage middag en gang i uken. Så slipper du kanskje å bli spurt om andre ting.

[Mafalda]

Er helt enig i at han må hjelpe til hjemme. Men er de småtingene som de kan gjøre selv som irriterer meg. Dessuten stivner foreldrene helt med en gang ordet "flytte" blir nevnt. Er det ikke normalt at et kjærestepar som har vært ilag i så lang tid flytter sammen når den ene er ferdig med studiene?

TS

Anonymous poster hash: cfe3d...3dc

Jo, og bare for å presisere: jeg synes det høres veldig slitsomt, uoversiktlig og rotete å ha det sånn som kjæresten din har det. Bare så det er klart (men jeg skrev det jeg skrev fordi foreldrene hans tross alt nok legger ned en del arbeid og penger for ham også. Han slipper virkelig billig unna med å bo hjemme dersom han "bare" må vaske bil og hente mobiltelefoner, i forhold til det foreldrene bidrar med).

Det høres litt ut som om han blir behandlet som en forvokst 14-åring: "Kan ikke du gå ut med søpla?" "Kan ikke du hente ditt og datt?". Jeg ville nok i en tilsvarende situasjon presset på for å få klarere plikter og fordelinger, i steden for at en voksen person bare fortsette å inneha barnerollen i huset. Men dersom både han og foreldrene synes det er greit er det nok ikke så mye du kan gjøre. Bortsett fra å ikke flytte inn, selvsagt, for det vil jeg virkelig ikke anbefale når ting er som de er. Hvis du vil vurdere det må i alle fall du og kjæresten din ha en god og lang prat på hva som er tålegrensen for dere begge to.

[AnonymBruker]

Dette er vel egentlig et godt eksempel på hvorfor man ikke bør bo hjemme når man har passert 20, og i tillegg har kjæreste.

I og med at han slipper unna en utgift som kjapt hadde blitt mellom 3000 og 5000 som student i måneden, så forstår jeg at foreldrene prøver å "kreve" sitt. Det kan hende de bare hadde gjort alle en bjørnetjeneste dersom de ikke krevde noe av ham, TS. Da kunne du endt opp med en som bare gjorde som han ville og var vant til at kvinnen i huset står for vasking, matlaging osv. Ikke sikkert du hadde likt det heller.

Men i og med at han nå har fått seg kjæreste, så bør han vel egentlig forlate redet og satse på dere to, i stedet for å stå med begge føttene i huset til foreldrene sine?

Dersom han ikke vil flytte sammen med deg, så er det vel egentlig han som er problemet, ikke foreldrene?

Mulig at de krever for mye / ikke tar nok hensyn til at han har fått seg kjæreste - men da blir jo isåfall dette hans ansvar å komme seg ut av?

Sikker på at du har blitt sammen med en som ønsker å satse på deg og dere? Eller at du ikke har endt opp med en gjerrigknark, som heller bor gratis hjemme, enn å skaffe egen familie?

Synes faktisk ikke foreldrene er det største problemet her, du må regne med at situasjonen er langt fra optimal så lenge han bor hjemme. Foreldre har lett for å ta all makt, og behandle han mer som et barn enn som en voksen så lenge han bor der. Så det blir opp til han om han vil ta til seg mer selvstendighet og flytte ut. Og da faktisk betale for seg.

Høres ikke bra ut at han ikke vil flytte før han er ferdig med studiene, selv om du er ferdig før han. Han vil nok spare lån og stipend da? Han høres veldig gjerrig ut?

Anonymous poster hash: 86930...ca5

Ja. Blir egentlig en maktsak der foreldrene har han i sin hule hånd. Vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre for å få han til å åpne øynene å se at han faktisk må se på hva som er fremtiden sin. Er det med meg eller er det hjemme hos foreldrene fram til han blir 40?

Tror eg bare må sette foten ned å kreve at når jeg er ferdig med utdanning får han enten gå med på å flytte ut, eller så er det spikeren i kisten. Men det er jo vanskelig det også.

Har veldig lite lyst til å flytte inn til foreldrene hans, merker at selv nå når jeg ikke bor der så rekker de å gå meg på nervene i helger og ferier. Så tror egentlig den ballen bare må legges død.

TS

Anonymous poster hash: cfe3d...3dc

[AnonymBruker]

Ja. Blir egentlig en maktsak der foreldrene har han i sin hule hånd. Vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre for å få han til å åpne øynene å se at han faktisk må se på hva som er fremtiden sin. Er det med meg eller er det hjemme hos foreldrene fram til han blir 40?

Tror eg bare må sette foten ned å kreve at når jeg er ferdig med utdanning får han enten gå med på å flytte ut, eller så er det spikeren i kisten. Men det er jo vanskelig det også.

Har veldig lite lyst til å flytte inn til foreldrene hans, merker at selv nå når jeg ikke bor der så rekker de å gå meg på nervene i helger og ferier. Så tror egentlig den ballen bare må legges død.

TS

Anonymous poster hash: cfe3d...3dc

Men i jøss, hvorfor kan ikke han få bestemme selv om han vil bo hjemme til han er ferdig med studiene?

Anonymous poster hash: 87e59...e66

[AnonymBruker]

Lurer på en del ting som eg mener er litt unormalt.

Har hatt kjæreste nå gjennom 5 år, vi er begge i begynnelsen av 20-årene og studenter med jobb ved siden av. Eg har flyttet vekk for å studere, mens han fortsatt bor hjemme. Stusser litt på hvor mye han faktisk må hjelpe til hjemme. Er det normalt at foreldre krever av "barna" at de skal vaske biler en gang i uken, kjøre bilene til foreldrene inn i garasjen fordi de selv ikke orker, kjøre å hente mobiler for foreldrene fordi de har glemt de på jobb,roper minst 5-10 ganger på han for å spørre om helt uvesentlige ting. Ringe 5 minutter etter at han har forlatt huset og deretter x antall ganger mens han er ute. Eg mener selv at de er altfor avhengige av han og nesten utnytter han. Når eg er ferdig med studiet mener eg at vi skal kunne flytte sammen, men det nekter han før han er ferdig med studiene selv. Han mener da at vi skal bo et par år hos foreldrene hans. Hva tenker dere? Er eg for kravstor eller er dette normalt?

Anonymous poster hash: cfe3d...3dc

Et (åpenbart) alternativ er jo at HAN bor hjemme til han er ferdigstudert mens du bor for deg selv. Det må han få bestemme selv.

Hva foreldrene krever eller ikke krever er uansett et resultat av en avtale mellom kjæresten din og foreldrene - ikke noe som angår deg så lenge han godtar avtalen. Det er han og ikke de som må etablere seg som likeverdig voksen. Enten kan du leve med denne karen som heller jobber for foreldrene enn å betale for egen eksistens eller så kan du det ikke.

Om DU kan leve med det om han velger å bo hjemme, se det er ditt problem. Da får du enten bare gjøre det slutt, vente å se om han blir voksen, eller sette hardt mot hardt og kreve at han flytter ut om dere skal være et par.

Det er jo uansett ikke et problem så lenge dere bor på hver deres kant av landet.

Og du står fritt til å sette krav her. Det er helt ok å si at dere skal treffes minimum 1 helg i mnd eller så avslutter du forholdet. Men det er ikke foreldrene hans sin feil om han ikke får det til - voksne menn har ansvaret for sine valg helt på egenhånd.

Anonymous poster hash: 6a118...c57

[AnonymBruker]

Det hørtes ut som han hadde litt rare forhold hjemme ja. Jeg bor og hjemme mens jeg studerer, for å spare penger. Lager middag et par ganger i uka, vasker jeg badet noen få ganger i året og ellers rydder jeg bare opp etter meg selv. Sånn han hadde det hørtes jo veldig slitsomt ut.

Men jeg skjønner ikke hvorfor han må flytte ut når du er ferdig med studiene? Hvorfor kan ikke han få bo hjemme til han er ferdig, og du bo for deg selv som du gjør nå? Du høres litt vel sjefete ut du også... Kanskje du minner han om mora hans?

Anonymous poster hash: ffa32...f19

[AnonymBruker]

Men i jøss, hvorfor kan ikke han få bestemme selv om han vil bo hjemme til han er ferdig med studiene?

Anonymous poster hash: 87e59...e66

Du kommenterer på noe som du ikke har lest,hva er vitsen med det?

Men i jøss da! Typen vil bo der etter studiene også

Det er helt klart han som er problemet og ikke foreldrene hans, hvor lenge vil han bo med mammaen og pappaen liksom?

Anonymous poster hash: e7072...23d

[AnonymBruker]

Det hørtes ut som han hadde litt rare forhold hjemme ja. Jeg bor og hjemme mens jeg studerer, for å spare penger. Lager middag et par ganger i uka, vasker jeg badet noen få ganger i året og ellers rydder jeg bare opp etter meg selv. Sånn han hadde det hørtes jo veldig slitsomt ut.

Men jeg skjønner ikke hvorfor han må flytte ut når du er ferdig med studiene? Hvorfor kan ikke han få bo hjemme til han er ferdig, og du bo for deg selv som du gjør nå? Du høres litt vel sjefete ut du også... Kanskje du minner han om mora hans?

Anonymous poster hash: ffa32...f19

Hehe. Saken er den at når jeg er ferdigutdannet flytter eg fra studiestedet og hjem til der vi begge er ifra. Da har jeg på en måte valget enten å flytte hjem til foreldrene mine (noe jeg ikke vil), eller til foreldrene hans (vil unngå det også), siste alternativet da blir å enten leie eller helst kjøpe en leilighet, noe som vil bli mye mer oppnåelig hvis vi er to om det. I tillegg vil det jo da være naturlig for et par å kjøpe sammen, istedenfor at den ene kjøper alene.

TS

Anonymous poster hash: cfe3d...3dc