Har så dårlig samvittighet! Det skjærer i meg

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et veldig anstrengt forhold til faren min oppigjennom årene. Han er alkoholiker, noe som har ført til at jeg ikke hadde så mye kontakt med han i en periode fra jeg var 10-14 år. Etter det var jeg selvfølgelig i tenåringsfasen, var full av hormoner og trollerier. Var bare sint og kjeftet på han, var trollete og snakket bare stygt om min egen far. Jeg var sint etter det han hadde gjort mot meg, og slet veldig med å stole på han. Jeg turte ikke være alene, men dro til han når jeg trengte noe.

Egentlig er faren min snill som bare juling, men han har ett problem- Alkoholen!

Skal ærlig innrømme at jeg enda den dag i dag er ganske slem mot han, men jeg tenker ikke over det før jeg har reist ifra han. Prøver så godt jeg kan å skjerpe meg, men jeg er den "bortskjemte prinsessa som får som hun vil". Det gjør så vondt, for han vil egentlig bare alt godt i de baner han klarer å tenke. Han er ganske kort, ikke noe særlig omsorgsfull, og vet sjelden hva han kan gjøre for å hjelpe. Ofte blir ting desverre bare vondt verre.

Han er flink til å lage middag og kjøpe ting for å gjøre meg glad. Og jeg tar imot, og drar så snart jeg har fått som jeg vil. Så kan jeg igjen kjefte og være sur om jeg er uenig med han- så snur jeg om til å bli blid som en sol når jeg får ting som jeg vil igjen. Og noen ganger kommenterer han det også "du blir alltid så blid når du får viljen din".

Nå sitter jeg bare og gråter. Det gjør så vondt! Jeg har så dårlig samvittighet over oppførselen min, og føler meg så fæl. Føler at jeg bruker han, men klarer bare ikke endre meg

Han sitter alene, har ingen venner, kun meg (og mine barn selvfølgelig). Men jeg tørr ikke la dem være hos han alene. Han drikker mye, og jeg klarer ikke stole på han.

Etter et besøk idag svir det ekstra. Han har hele uken invitert oss på middag, gledet seg og planlagt i detalj. Sendt melding om hva vi ønsket å spise (selvfølgelig dyr mat som vi ikke har råd til selv), og sagt flere ganger at han gledet seg til vi skulle komme. Vi ramlet inn døren hos han til avtalt tid, spiste middag mens jeg lånte bilen rett etterpå og var ute å kjørte i 2 timer på hans tank uten å betale for meg. Skulle besøke ei venninne som bor 1 time unna. Satte han igjen med all oppvasken, mens han takket for koselig middagsselskap. Senere da vi dro tilbake for å levere bilen måtte jeg en tur på toalettet. Da så jeg at faren min hadde kastet opp maten- noe jeg tidligere har merket også. Nå lurer jeg på om han har bulimi

Mot alle andre er jeg voksen og oppfører meg pent, får ofte høre fra andre hvor grei jeg er- og andre også også skrytt av meg til mamma.

Men jeg skjønner ikke hva det er som gjør at jeg oppfører meg så fælt. Det skjærer i meg, og stikker ekstra dypt når jeg får det ned svart på hvitt. Vet at jeg er voksen og burde ta tak i dette, men jeg klarer ikke. Har sagt det til han at jeg vet hvordan jeg oppfører meg mot han. Han sier ikke så mye på det.

Men nå MÅ det være nok! Vil ikke komme hjem gang på gang med vondt i magen, fordi jeg har oppført meg verre enn barna på 4 og 1 år!

Lurer på om noe kan sitte igjen i meg etter noen fæle minner i barndommen? Jeg aner ikke, men dette er virkelig begynt å plage meg! kommer til å sovne med tårer i øynene, og hate meg selv for den jeg er. Jeg VET at det jeg gjør ikke er greit, tenk å svikte sin far. Om han blir borte kommer jeg til å hate meg selv, for jeg har virkelig ikke vært en datter han burde skryte av. Jeg har vært en bortskjemt drittunge som har forventet å få ting som jeg vil ha de av han. Og jeg er liksom voksen og mor!

Anonymous poster hash: 32fd3...dec

[AnonymBruker]

Jeg vil heller tro at det er alkoholproblemet som får han til å kaste opp, pga magesår f.eks. Få hjelp til din far og deg selv.

Anonymous poster hash: cd02f...9c2

[AnonymBruker]

Jeg vil heller tro at det er alkoholproblemet som får han til å kaste opp, pga magesår f.eks. Få hjelp til din far og deg selv.

Anonymous poster hash: cd02f...9c2

Hmm, jeg kan ikke noe om dette. Men er det kun når han drikker at han kan kaste opp, eller kan det skje hele døgnet selv om han er edru?

Anonymous poster hash: 32fd3...dec

[AnonymBruker]

Du er vel antageligvis sint på han fordi han forsømte deg i barndommen. Men måten du oppfører deg på nå, som med eksempelet om hva du hadde gjort i dag, er bare langt over streken. Slemt, uempatisk og uakseptabel. Fikk utrolig vondt av han. Er du så sint på han så får du holde deg unna en stund og så jobbe med de vonde følelsene. Skaff deg psykolog.

Anonymous poster hash: 7511d...ab2

[Lea2]

Men du ser det i alle fall selv, så nå er det opp til deg å endre på det. Hva med å ta med deg noe neste gang eller invitere ham på middag i stedet. Om du ikke er komfortabel med å ha ham hjemme, så inviter ham med ut på tur eller ta med deg mat og besøk ham.

Alkohol gjør ting vanskelig og det gjør det ikke lettere når han mest sannsynlig føler seg litt sviktet. Slik jeg ser det har dere det begge vondt pga dette og dere har begge skyld i det.

Jeg tror også at han kaster opp pga alkohol. Det er ikke uvanlig at alkoholikere reagerer på fast føde som de ikke spiser skikkelig. Eller om han holder seg edru når du er der og får abstinenser som får ham til å kaste opp. De alkoholikerene jeg har hatt tett innpå har alle hatt problemer med mat på en eller annen måte. Enten ikke spist mye til daglig eller slitt enten store doser alkohol eller abstinenser som har ført til at de ikke klarer å holde på et normalt måltid.

[AnonymBruker]

Få han til legen, han kan dø av magesåret om det er magesår. Alkohol forverrer såret og han kan blø ihjel.

Anonymous poster hash: bbab6...f99

[Alja]

Du er vel antageligvis sint på han fordi han forsømte deg i barndommen. Men måten du oppfører deg på nå, som med eksempelet om hva du hadde gjort i dag, er bare langt over streken. Slemt, uempatisk og uakseptabel. Fikk utrolig vondt av han. Er du så sint på han så får du holde deg unna en stund og så jobbe med de vonde følelsene. Skaff deg psykolog.

Anonymous poster hash: 7511d...ab2

This.

Selv har jeg vokst opp med rusmisbrukerforeldre å det kunne aldri falt meg inn å behandle dem som du behandler din far. Beklager å si det slikt, men jeg syntes du er råtten og bortskjemt. Skal du klandre han for alltid? Du er voksen, han er voksen. Det er da ditt valg om du vil ha kontakt med han. Bare sørg for at du klarer å te deg som et normalt menneske når du først takker ja til å besøke han.

Jeg blir helt målløs jeg.

[Alja]

Må legge til; Jeg har vært fly forbanna og bitter og jævlig inni meg pga foreldrene mine, de har ødelagt utrolig mye for meg. Har hatt lyst å spredd eder og galle. Men hva hjelper vel det? Hva hjelper det. Helt seriøst.

Det er hans valg om han vil bli rusfri, og det er ditt valg om du ønsker å ha kontakt med han så lenge han ikke er rusfri. Det gir deg ingen rett til å behandle han slik du gjør. Det er ditt valg å treffe han må du huske. For meg høres det ut som om han virkelig prøver å gjøre opp for kjipe ting han har påført deg. "Dessverre" er det eneste som funker i det lange løp at han blir rusfri og det er ikke alle som innser det selv. Du må velge om dette er noe du vil være en del av.

Edit: Beklager sinteposten, men jeg kjenner bare det er så vondt inni meg, fordi jeg vet veldig mye om rusmisbruk og det å vokse opp i det, og litt om det å ha et rusproblem og alt rundt det. Jeg kan heller sende deg en pm med litt ordentlige, konkrete og ikke så kjeftete svar om du vil.

Jeg har vært dert selv. Vært bitter og full av sinne og hat mot foreldrene mine.

Endret 13. oktober 2013 av Alja91