Ler dere av andre enn dere selv?

[AnonymBruker]

Har noen av dere opplevd å føle dere morsom? Jeg har nemlig et stort problem, som begynner å bli ganske illeluktende. Det begynte for to måneder siden da jeg skulle se litt grundigere på meg selv. Jeg så lenge og vel inn i speilet, før jeg oppdaget at jeg ler av meg selv, og ingen andre. Det som var så morsomt var at jeg kunne se på meg selv med nye øyne.

Jeg ser ofte på humorseier, men alt jeg ler av da, er mine egne tanker og ikke hva de sier på tven. Jeg tror kanskje at jeg kan lide av en slags sykdom, hva tror dere?
Har dere det likt, eller ler dere av andre mennesker også? Ler dere isåfall bare for å være høflig, for så høflig er ikke jeg. Hvis noen sier noe de tror er morsomt, bare ser jeg dumt på de til de slutter å le.

Jeg trenger desperat deres råd, hva skal jeg gjøre. Hjelp meg nå.

Anonymous poster hash: 87fc8...aa2

[Gjest blasé]

Ler av meg selv hele tiden jeg

[Trapp]

Får stort sett ikke med meg et kløyva ord av hva andre sier. Forsøker derfor bare å nikke, smile og le på de stedene det virker som det er forventet av meg, samtidig som jeg planlegger hva jeg selv skal si og venter på en åpning for å få skutt det inn.

Løsningen er vel å forsøke å ta en mer genuin interesse i hva andre har å si og hvem de er, forsøke å finne noe interessant ved dem, men det er veldig vanskelig. Når sant skal sies er alle andre statister i mitt liv. Og statister får stort sett ikke utdelt replikker.

[Gjest Crazycatlady]

Jeg ler av meg selv ja, men jeg ler av andre hvis de er morsomme.

Noen ganger ler jeg for å være høflig, andre ganger ikke. Kommer litt an på, men blir lei av sånne som skal være morsomme heeele tiden.

Jeg er kanskje sær, men når vi har hatt besøk av en i familien som alltid skal være moroklump, så blir jeg ganske lei. Fra man står til man legger seg så skal alt være morsomt.

[AnonymBruker]

Har noen av dere opplevd å føle dere morsom? Jeg har nemlig et stort problem, som begynner å bli ganske illeluktende. Det begynte for to måneder siden da jeg skulle se litt grundigere på meg selv. Jeg så lenge og vel inn i speilet, før jeg oppdaget at jeg ler av meg selv, og ingen andre. Det som var så morsomt var at jeg kunne se på meg selv med nye øyne.

Jeg ser ofte på humorseier, men alt jeg ler av da, er mine egne tanker og ikke hva de sier på tven. Jeg tror kanskje at jeg kan lide av en slags sykdom, hva tror dere?

Har dere det likt, eller ler dere av andre mennesker også? Ler dere isåfall bare for å være høflig, for så høflig er ikke jeg. Hvis noen sier noe de tror er morsomt, bare ser jeg dumt på de til de slutter å le.

Jeg trenger desperat deres råd, hva skal jeg gjøre. Hjelp meg nå.

Anonymous poster hash: 87fc8...aa2

Ja, du lider av en utbredte sykdommen som i dagligtalen omtales som Mangel På Folkeskikk.

Forsøk å dyrk dine sosiale evner og empati, slik at du klarer å utvikle et normalt nivå av høflighet, før du skremmer vekk alt du har av evt venner.

Får stort sett ikke med meg et kløyva ord av hva andre sier. Forsøker derfor bare å nikke, smile og le på de stedene det virker som det er forventet av meg, samtidig som jeg planlegger hva jeg selv skal si og venter på en åpning for å få skutt det inn.

Løsningen er vel å forsøke å ta en mer genuin interesse i hva andre har å si og hvem de er, forsøke å finne noe interessant ved dem, men det er veldig vanskelig. Når sant skal sies er alle andre statister i mitt liv. Og statister får stort sett ikke utdelt replikker.

Og du sutrer over at damer er vanskelige... Fantastisk typisk for slike som deg. Autistiske fjols som ikke innser at de selv er roten til deres eget sosiale problem.

Anonymous poster hash: 20cd5...ada

[Trapp]

Og du sutrer over at damer er vanskelige... Fantastisk typisk for slike som deg. Autistiske fjols som ikke innser at de selv er roten til deres eget sosiale problem.

Mitt eneste sosiale problem er at jeg ikke får være asosial nok. Hvor har jeg forresten klagd over at damer er vanskelige? Høres ut som meg, for all del, men hadde vært greit å vite hvilken tråd du sikter til lell.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke problemet jeg, da har du jo det aldri kjedelig! Jeg har selv merket i det siste at jeg ler kun for å være høflig når noen drar en dårlig spøk, før så lo jeg av høflighet av og til,men nå er det oftere og oftere

Anonymous poster hash: 60ce8...1f7

[AnonymBruker]

Har noen av dere opplevd å føle dere morsom? Jeg har nemlig et stort problem, som begynner å bli ganske illeluktende. Det begynte for to måneder siden da jeg skulle se litt grundigere på meg selv. Jeg så lenge og vel inn i speilet, før jeg oppdaget at jeg ler av meg selv, og ingen andre. Det som var så morsomt var at jeg kunne se på meg selv med nye øyne.

Jeg ser ofte på humorseier, men alt jeg ler av da, er mine egne tanker og ikke hva de sier på tven. Jeg tror kanskje at jeg kan lide av en slags sykdom, hva tror dere?

Har dere det likt, eller ler dere av andre mennesker også? Ler dere isåfall bare for å være høflig, for så høflig er ikke jeg. Hvis noen sier noe de tror er morsomt, bare ser jeg dumt på de til de slutter å le.

Jeg trenger desperat deres råd, hva skal jeg gjøre. Hjelp meg nå.

Anonymous poster hash: 87fc8...aa2

Du ser dumt på de til de slutter å le.....du har nok en sykdom ja, den kalles: et uoppdragent menneske med mangel på folkeskikk.

Fordelen du har er at du ser det selv, så jobb med deg selv så får du det bedre...

Anonymous poster hash: 490d9...4ac

[Gjest .-L-.]

Ler av meg selv når jeg failer.