Bryr meg så mye om eksen min

[AnonymBruker]

Det er noen uker siden vi gjorde det slutt og det var han som tok opp saken. Altså var det han som gjorde det slutt egentlig. Jeg engasjerte meg masse i forholdet mens han ga litt faen.

Nå, noen uker senere, er han litt lei seg osv. Har ikke fryktelig kjærlighetssorg, men han savner meg og vil prate med meg osv. Jeg ønsker ikke å gå tilbake i forhold med han, selv om jeg fortsatt kan se for meg en framtid med han. Men jeg vet at det bare vil bli det samme igjen (har prøvd flere ganger) men jeg ønsker så inderlig at han skal ha det bra. Han har litt gjeld hengende over seg og prøver å finne en jobb. Så han har ikke så mye å gå til om dagen, og da skjønner jeg at det blir litt tungt.

Når han spør om jeg kan komme over for å prate litt, gjør jeg det. Jeg sier ikke nei, vil ikke si nei og klarer det ikke. Jeg stiller opp for han 110%. Selv om jeg vet at han kanskje ikke ville stilt opp like effektivt, men det vet jeg ikke, fordi jeg har det ganske greit. Jeg flørter litt med andre menn og koser meg. Jeg savner å være i et forhold, men ikke med han. Han må først få orden på seg selv før han klarer å ta vare på/bry seg om en annen.

Jeg vet at han er en kjempeflott fyr og ønsker han derfor alt godt her i livet. Jeg håper han klarer å bli kvitt gjelda om ikke så lenge og sånne ting. Jeg håper heller ikke han blir for ensom osv. Jeg vil også at han skal finne seg en jobb han trives i. Jeg tenker mye på hans liv og bryr meg mer om at han skal finne seg til rette enn det jeg skal... jeg har det greit, kunne vært bedre, men jeg er ikke så lei meg og sånt. Jeg kjenner at jeg er glad og fri om dagen. Det er bedre å ha det bra alene enn å være ensom i et forhold. Noe jeg følte meg da jeg var sammen med han.

Er det vanlig å bry seg så mye om eksen sin? Vi er venner og har god tone. Jeg har vært hos ham to ganger denne uken og da har vi pratet litt osv. Han har det litt tungt, og det gjør vondt for meg å tenke på, så det er ingen tvil om at jeg vil hjelpe han. Har litt dårlig råd selv, men om jeg hadde hatt bedre råd ville jeg hjulpet ham litt med et par regninger kanskje. Bare slik at det blir litt lettere for han. Det ville gjort meg glad og ikke minst han glad. OM han hadde godtatt tilbudet da..

Off, jeg er nesten på gråten her bare av å tenke på det. Jeg håper det ikke tar så lang tid før han er "der oppe" igjen og føler at ting er bra. Jeg vil bare at han skal være glad! Jeg håper så inderlig at han finner viljestyrken sin i å komme igang.

Anonymous poster hash: a0b97...1d5