Noen som meg her?

[AnonymBruker]

Jeg er en jente som bor i Oslo som er veldig ensom. Hvis jeg skal være ærlig, så vil jeg si at jeg ikke har en eneste person som jeg anser som en bestevenn. Jeg er utrolig sosial og har egentlig lett for å bli kjent med folk, men samtidig klarer jeg ikke helt å finne ordentlige gode venner da .. Jeg er en helt vanlig jenter som liker typiske jenteting. Det å dra ut på byen en gang i blant er koselig, men personlig vil jeg mest bare ha slike koselig venninnekvelder med god mat, vin og kanskje en bra film?

Føler meg så fryktelig ensom, når jeg ser alle andre tar bilde med vennene sine, blir jeg egentlig lei meg. Så, derfor lurer jeg - Er det noen her på kg som kanskje føler det samme? Skal nevnes at jeg er ung, er 18 år. Så om det er noen rundt 18 - 20 her, som kanskje ville være interessert i å prate litt ? Det føles så dritt å være i denne situasjonen, jeg er så lei meg ..

Anonymous poster hash: a66b4...f20

[AnonymBruker]

Jeg bor dessverre langt unna deg, men forstår godt hva du mener! Jeg er noen år eldre enn deg, men har det likedan, og det er ikke lett!

Men håper du finner noen, det fortjener du

Anonymous poster hash: 4b359...949

[Stella-Polaris]

Jeg er en jente som bor i Oslo som er veldig ensom. Hvis jeg skal være ærlig, så vil jeg si at jeg ikke har en eneste person som jeg anser som en bestevenn. Jeg er utrolig sosial og har egentlig lett for å bli kjent med folk, men samtidig klarer jeg ikke helt å finne ordentlige gode venner da .. Jeg er en helt vanlig jenter som liker typiske jenteting. Det å dra ut på byen en gang i blant er koselig, men personlig vil jeg mest bare ha slike koselig venninnekvelder med god mat, vin og kanskje en bra film?

Føler meg så fryktelig ensom, når jeg ser alle andre tar bilde med vennene sine, blir jeg egentlig lei meg. Så, derfor lurer jeg - Er det noen her på kg som kanskje føler det samme? Skal nevnes at jeg er ung, er 18 år. Så om det er noen rundt 18 - 20 her, som kanskje ville være interessert i å prate litt ? Det føles så dritt å være i denne situasjonen, jeg er så lei meg ..

Anonymous poster hash: a66b4...f20

Jeg er 22, og jeg syns det kan være vanskelig å bli kjent med nye folk. Føler meg litt socially awkward av og til. Aner liksom ikke hvordan jeg skal starte en samtale med folk, hvis jeg ikke er blirr introdusert for dem av venner/bekjente..

De fleste av mine nærmeste venner kjenner jeg fra ungdomsskolen og videregående, men også noen nyere venner fra universitetet. Er så heldig at de tre jeg bor med er blirr kjempenære venner også.

High five for middag og vin fremfor kveld på byn! Akkurat nå bor jeg i England, og da syns jeg pub er en bra mellomting

[AnonymBruker]

Jeg bor dessverre langt unna deg, men forstår godt hva du mener! Jeg er noen år eldre enn deg, men har det likedan, og det er ikke lett!

Men håper du finner noen, det fortjener du

Anonymous poster hash: 4b359...949

Tusentakk! Håper virkelig du også finner deg noen. Ingen fortjener å sitte å føle sånn her

Anonymous poster hash: a66b4...f20

[AnonymBruker]

Er det lenge siden du flyttet dit? Og studerer du noe der?

Anonymous poster hash: d3915...4b3

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av 30 årene og har det på samme måte. Jeg har samboer og fine barn, men ingen nære venninner. Ingen jeg kan finne på ting sammen med uten familien. Trist, men sånn er det bare. Hadde aldri noe særlig venner på skolen, og her jeg bor er det gjerne barndomsvennene man er venner med i voksen alder. Ikke lett å få seg nye venner i midten av 30 årene, når hverdagen består av familie og jobb, barn, lekser, aktiviteter osv.

Anonymous poster hash: c63c1...f58

[AnonymBruker]

Er det lenge siden du flyttet dit? Og studerer du noe der?

Anonymous poster hash: d3915...4b3

Nei, flyttet for en god stund siden. Jeg er på 3 året, på vgs.

Før hadde jeg ganske bra venneforhold. Helt til jeg kom i en situasjon, som gjorde meg tilbaketrukken og holdt meg mer for meg selv. De som jeg så på som venner, bare ga faen egentlig. Nå, sliter jeg med å ta opp kontakten med dem på fritiden igjen. Har jo venner på skolen, men er ikke sammen i fritiden lenger ..

Anonymous poster hash: a66b4...f20

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av 30 årene og har det på samme måte. Jeg har samboer og fine barn, men ingen nære venninner. Ingen jeg kan finne på ting sammen med uten familien. Trist, men sånn er det bare. Hadde aldri noe særlig venner på skolen, og her jeg bor er det gjerne barndomsvennene man er venner med i voksen alder. Ikke lett å få seg nye venner i midten av 30 årene, når hverdagen består av familie og jobb, barn, lekser, aktiviteter osv.

Anonymous poster hash: c63c1...f58

Nei, jeg kan forestille meg at det er utrolig vanskelig. Mamma hadde det også sånn. Det er slitsomt i min alder, og kan ikke helt klare å tenke meg frem til hvor vondt det er å ha det sånn helt til man er voksen. Jeg håper virkelig du også finner noen! Skulle ønske jeg var like gammel som deg, da kunne vi ha vært venner uten tvil! Ønsker deg virkelig lykke til Ingen har det bra sånn her ..

Anonymous poster hash: a66b4...f20

[AnonymBruker]

Jeg er 20 år, bor i Bergen. Har det på samme måte. Så du er ikke alene

Anonymous poster hash: d3c52...bc3

[curlygirly94]

Hei! Jeg føler akkurat det samme... Er selv 19 og studerer på Høgskolen i Lillehammer. Jeg ser på meg selv som en person som kan lett få kontakt med nye folk, men når det kommer til nære venner har jeg vanskeligheter. Aner ikke hvordan jeg skal gå fram på grunn av at jeg har tidligere blitt såret av så mange ulike "nære bestevenner" at jeg ikke klarer å åpne meg igjen. Det er rett og slett for jævlig (unnskyld språkbruket). Jeg har en bestevenn, men han er gutt og han bor hjemme i Bergen. Det er stor forskjell på gutte- og jentevenner og jeg føler likevel vi ikke kan snakke om alt. Har nettopp dumpet kjæresten og han har fått seg ny dame, en mnd etter at jeg slo opp. Har ingen å snakke med og føler meg skikkelig nedfor.
Mitt poeng er at hvis du er interessert i å prate litt, vil jeg mer enn gjerne.

Trøsteklem !

[AnonymBruker]

Jeg er 20 år, bor i Bergen. Har det på samme måte. Så du er ikke alene

Anonymous poster hash: d3c52...bc3

Det er på en måte godt og vite at jeg ikke er alene, men samtidig er det vondt å vite at mange har det sånn. Jeg unner virkelig INGEN dette her. klem til deg, og jeg håper du - i likheter med andre som føler det sånn, at du finner deg noen gode!

Anonymous poster hash: a66b4...f20

[AnonymBruker]

Dame i tidlig 30årene som har det akkurat på samme måte..Hadde få venner fra før av, men nå har folk "forsvunnet" i familielivene sine eller flyttet herfra. Syns det er veldig vanskelig å få venner forbi "høfligetsstadiet" om noen forstår. Er også langvarig singel og ser ikke en fremtid i å ha det slik..

Hva gjør dere andre for å få venner? Jeg snakker med folk ,er blid, melder meg på sosiale aktiviterer i forb. med jobb og trener sammen med andre. Men blir likevel ikke kjent med de. Syns folk virker så travle og opptatte med sine liv..

Klem til dere

Anonymous poster hash: 1e4b4...339

[Gjest s@nd]

Føler med dere, opplever det samme. Jeg har samboer, vi har det fint sammen, men jeg har ikke mange venninner. Jeg har to-tre stykker ca. Hun jeg har kjent aller lengst bor på andre siden av landet, så vi møtes kanskje en gang i året. Det kan gå flere år før vi treffes igjen, dessverre. De andre to bor på samme plass, og vi møtes et par ganger. Ikke så ofte. Heldigvis har jeg gjenopptatt kontakt med en gammel bestevenninne, og vi har planlagt å finne på flere ting sammen. Det var koselig da

Men jeg har aldri hatt mer enn.. 3-4 venner samtidig. Jeg har alltid vært litt "akward" når det kommer til å møte nye folk. Jeg kan få meg 5-6 nye venner samtidig, men etterhvert mister jeg min sosiale antenne, og blir rett og slett for kjedelig for andre. Og så mister jeg kontakten med de.

[AnonymBruker]

"Ensomhet er verdens største fellesskap" -

Jeg er vokst opp med 2 nære kompiser. Etter at vi ble voksne og jeg fikk bedre selvtillit så kutta jeg dem ut da de behandlet meg ganske kjipt over noen år. Jeg er gift og har barn, det gjør at jeg ikke er så ensom. Har noen kompiser som jeg er blitt kjent med i løpet av de to siste årene men det er sjelden det blir at vi treffes. Treffes vel en gang i måneden fordi vi har felles interesser.

Av de menneskene jeg treffer så blir jeg oppfattet som hyggelig og utadvent. Av kvinner blir jeg oppfattet som kjekk. Har ikke vanskeligheter med å prate med fremmede jeg treffer osv, men av mennesker jeg kjenner bedre er jeg redd for å bli avvist. Hadde vært kjekt å han litt gode kompiser som man kunne funnet på ting med, ihvertfall av og til.

Stå på ! Dere høres ut som hyggelige folk alle sammen Hilsen mann 37

Anonymous poster hash: f595b...a49

[AnonymBruker]

Jeg ville gjerne blitt venn med deg, men er dessverre bare 17 år.

Anonymous poster hash: e575f...d99

[AnonymBruker]

Dame i tidlig 30årene som har det akkurat på samme måte..Hadde få venner fra før av, men nå har folk "forsvunnet" i familielivene sine eller flyttet herfra. Syns det er veldig vanskelig å få venner forbi "høfligetsstadiet" om noen forstår. Er også langvarig singel og ser ikke en fremtid i å ha det slik..

Hva gjør dere andre for å få venner? Jeg snakker med folk ,er blid, melder meg på sosiale aktiviterer i forb. med jobb og trener sammen med andre. Men blir likevel ikke kjent med de. Syns folk virker så travle og opptatte med sine liv..

Klem til dere

Anonymous poster hash: 1e4b4...339

Det er så utrolig kjipt, alt dette her! Har dessverre ingen tips til hvordan å ta kontakt med folk egentlig. Det er jo mange her på kg som er rundt din alder og føler det samme? Hva med å prøve å arrangere et kg-treff? Har jo hørt at mange har vært vellykkede!

Føler med dere, opplever det samme. Jeg har samboer, vi har det fint sammen, men jeg har ikke mange venninner. Jeg har to-tre stykker ca. Hun jeg har kjent aller lengst bor på andre siden av landet, så vi møtes kanskje en gang i året. Det kan gå flere år før vi treffes igjen, dessverre. De andre to bor på samme plass, og vi møtes et par ganger. Ikke så ofte. Heldigvis har jeg gjenopptatt kontakt med en gammel bestevenninne, og vi har planlagt å finne på flere ting sammen. Det var koselig da

Men jeg har aldri hatt mer enn.. 3-4 venner samtidig. Jeg har alltid vært litt "akward" når det kommer til å møte nye folk. Jeg kan få meg 5-6 nye venner samtidig, men etterhvert mister jeg min sosiale antenne, og blir rett og slett for kjedelig for andre. Og så mister jeg kontakten med de.

Det godt å ha noen ivertfall, så ta vare på de gode menneskene i livet ditt. Husk en håndfull nære venner er som oftest bedre enn flere som du egentlig ikke passer så godt med, om du skjønner?

"Ensomhet er verdens største fellesskap" -

Jeg er vokst opp med 2 nære kompiser. Etter at vi ble voksne og jeg fikk bedre selvtillit så kutta jeg dem ut da de behandlet meg ganske kjipt over noen år. Jeg er gift og har barn, det gjør at jeg ikke er så ensom. Har noen kompiser som jeg er blitt kjent med i løpet av de to siste årene men det er sjelden det blir at vi treffes. Treffes vel en gang i måneden fordi vi har felles interesser.

Av de menneskene jeg treffer så blir jeg oppfattet som hyggelig og utadvent. Av kvinner blir jeg oppfattet som kjekk. Har ikke vanskeligheter med å prate med fremmede jeg treffer osv, men av mennesker jeg kjenner bedre er jeg redd for å bli avvist. Hadde vært kjekt å han litt gode kompiser som man kunne funnet på ting med, ihvertfall av og til.

Stå på ! Dere høres ut som hyggelige folk alle sammen Hilsen mann 37

Anonymous poster hash: f595b...a49

Fullstendig enig med deg! Alle her virker som utrolig flotte mennesker, men trist at vi alle deler den samme sorgen på en måte. Kjempefint å høre at du ivertfall har funnet noen som deler interessen, selvom det ikke er så ofte du er med dem. Stå på du også, jeg tror virkelig du vil kunne finne deg noen gode forhåpentligvis i nærmeste fremtid!

Jeg ville gjerne blitt venn med deg, men er dessverre bare 17 år.

Anonymous poster hash: e575f...d99

1 år yngre? Det har jo ikke så mye å si det, i det hele tatt!

Anonymous poster hash: a66b4...f20

[strawberry]

Huff så trist å lese! Har vært i samme situasjon tidligere. For meg endret ting seg når jeg begynte på høyskole, jeg trivdes ikke på ungdomsskole og vgs. Håper det bedrer seg etterhvert

[Gjest meandI]

Har det litt på samme måte! Er 18 år og bor i Drammen.

[Juss-jenta]

Jeg er 20 år, bor i Bergen. Har det på samme måte. Så du er ikke alene

Anonymous poster hash: d3c52...bc3

Hei Jeg er en 21 år gammel jente som bor og studerer i Bergen. Jeg sliter veldig med å få meg et sosialt nettverk her, så hvis du er interessert i å prate litt så kan du gjerne sende meg en PM.

[Gjest Summers]

Hei Jeg er en 21 år gammel jente som bor og studerer i Bergen. Jeg sliter veldig med å få meg et sosialt nettverk her, så hvis du er interessert i å prate litt så kan du gjerne sende meg en PM.

Studerer du jus i bergen?