Vanskelig valg

[AnonymBruker]

Hei!

Først vil jeg bare si at jeg vet at ingen andre enn meg selv kan ta dette valget, men jeg må dele tankene mine med noen. Og høre andres synspunkter.

Saken er den at jeg ikke trives på plassen hvor jeg og samboeren min bor. Vi har bodd sammen her i to år, men jeg føler mer å mer dragning mot min hjemplass. Savner min familie og venner samt nettverket jeg hadde der.

Jeg føler meg svak som ikke klarer å bestemme meg. Flytter jeg blir det alene, da samboer ønsker å bo her. Dette er heller ikke hans hjemplass - så ingen tilknytning til stedet.

Jeg elsker han, ser for meg fremtiden og barn med han. Men vet ikke hvor mye lenger jeg kan forsøke å få det bra her, samtidig kan jeg ikke forstå at jeg innimellom tenker på å forlate han..

Har ingen ønsker om å bli alene igjen, men føler samtidig at jeg må tenke på meg selv og mitt beste. Skulle også ønske han kunne ofret noe for meg og forsøkt et liv på min hjemplass - i mine øyne har vi ingenting her bortsett fra jobb, hus og noen få venner.

Anonymous poster hash: a772b...f39

Anonymous poster hash: a772b...f39

[Gjest Awzm me]

Vet han at du mistrives der da? Altså mistrives så mye at du nesten vurderer å slå opp.

Hvordan er det med jobb osv? Kan han og du få like bra/samme arbeidsplasser i hjembyen?

Endret 13. oktober 2013 av Awzm me

[AnonymBruker]

Vet han at du mistrives der da? Altså mistrives så mye at du nesten vurderer å slå opp.

Hvordan er det med jobb osv? Kan han og du få like bra/samme arbeidsplasser i hjembyen?

Ja han er fullt klar over det, vet ikke om han riktig forstår hvor ille det er til tider men.

Jeg kan lett få samme type jobb, og er ganske sikker på at han også kan det - selv om han ikke er helt enig ( han har ikke forsøkt og undersøke heller ) Han er veldig knyttet til jobben sin her, og det er nok den største grunnen til at han ikke vil flytte..

Anonymous poster hash: a772b...f39

[Gjest Awzm me]

Ja han er fullt klar over det, vet ikke om han riktig forstår hvor ille det er til tider men.

Jeg kan lett få samme type jobb, og er ganske sikker på at han også kan det - selv om han ikke er helt enig ( han har ikke forsøkt og undersøke heller ) Han er veldig knyttet til jobben sin her, og det er nok den største grunnen til at han ikke vil flytte..

Anonymous poster hash: a772b...f39

Hm, ja dette er veldig vanskelig. Man må jo ofre litt i forhold. Men dersom man virkelig er villig til å satse på forholdet og en fremtid sammen så synes jeg at man skal høre på den "ulykkelige part" i forholdet. Over tid kan jo dette bli en faktor som er med på å bli ødeleggende for forholdet dersom du er ulykkelig.

Hvor langt unna hjembyen deres er det? Dere kunne ikke flyttet til et annet sted "midt i mellom", dersom det ikke er kjempelangt unna hverandre?

Eller bare til en helt annen by der dere tror det begge kan trives?

Hva er det egentlig du misliker med byen? Er det at det er en storby, for mange mennesker osv, eller er det for liten by, med for få aktiviteter osv.?

Eller misliker du det bare fordi du savner hjembyen?

Om det er det siste så kan du jo ta noen uker fri fra jobben om det går, å være hjemme en stund. Se om det går over da, eller om det hjelper valget ditt i at du absolutt vil flytte tilbake. Kanskje det får deg til å se med et annet syn på byen dere bor i?

[AnonymBruker]

Takk for godt svar! Min hjemplass er ca 50 mil unna, så ikke så lett å ta små turer. Hans hjemplass er ca 20 mil, i motsatt retning fra min..

Det hjelper veldig når jeg har vært i min hjemby, da kan jeg også savne hjem til samboeren min og plassen vi bor - men etter en stund så går det liksom over til det samme igjen.

Plassen vi bor på nå er i mine øyne for liten, det er få tilbud her og generelt sett lite som skjer. Jada, vet det blir hva man gjør det til - men jeg savner muligheten til kino uansett hvilken dag det er, bowling, basseng, flere butikker, et bra treningssenter - ja altså det som normalt finnes på et større sted. Synes samfunnet her er for lite og åpent, jeg trenger å kunne stikke meg litt bort. Han er mye opptatt med jobb, så jeg blir mye alene. Har veldig få venner her, og det er sikkert litt min egen feil.

Å flytte til ett helt nytt sted kunne ha vært et greit kompromiss kanskje, men det hjelper dessverre ikke på familie og venner relasjonene. Å heller ikke når den andre er fast bestemt på å bo her. Jeg føler jeg ofret mye da jeg flyttet hit, selv om det var mitt eget valg så vet man aldri hvordan ting blir. Skulle bare ønske jeg kunne få noe igjen.

Prøver å få svar på om han ser for seg å bo her for bestandig, men han vet ikke. Hadde jeg visst at det var for en periode osv. så skulle jeg ha klart å slått meg til ro med det og gjort det beste ut av situasjonen..

Anonymous poster hash: a772b...f39

[Gjest Awzm me]

Takk for godt svar! Min hjemplass er ca 50 mil unna, så ikke så lett å ta små turer. Hans hjemplass er ca 20 mil, i motsatt retning fra min..

Det hjelper veldig når jeg har vært i min hjemby, da kan jeg også savne hjem til samboeren min og plassen vi bor - men etter en stund så går det liksom over til det samme igjen.

Plassen vi bor på nå er i mine øyne for liten, det er få tilbud her og generelt sett lite som skjer. Jada, vet det blir hva man gjør det til - men jeg savner muligheten til kino uansett hvilken dag det er, bowling, basseng, flere butikker, et bra treningssenter - ja altså det som normalt finnes på et større sted. Synes samfunnet her er for lite og åpent, jeg trenger å kunne stikke meg litt bort. Han er mye opptatt med jobb, så jeg blir mye alene. Har veldig få venner her, og det er sikkert litt min egen feil.

Å flytte til ett helt nytt sted kunne ha vært et greit kompromiss kanskje, men det hjelper dessverre ikke på familie og venner relasjonene. Å heller ikke når den andre er fast bestemt på å bo her. Jeg føler jeg ofret mye da jeg flyttet hit, selv om det var mitt eget valg så vet man aldri hvordan ting blir. Skulle bare ønske jeg kunne få noe igjen.

Prøver å få svar på om han ser for seg å bo her for bestandig, men han vet ikke. Hadde jeg visst at det var for en periode osv. så skulle jeg ha klart å slått meg til ro med det og gjort det beste ut av situasjonen..

Anonymous poster hash: a772b...f39

Da skjønner jeg deg veldig godt. Om det er en så liten by med så få muligheter så kjeder man seg fort, og får ekstra tid til å tenke på hjemlengselen. Tror der hadde blitt mye bedre å flytte til en større by, da kunne dere begge fått mer å gjøre og tenke på = mindre hjemlengsel. Synes det er egoistisk av han å bare gi uklare svar på om det er her han vil bo for alltid.

Synes du burde gjøre det du vil trives best med,utifra dette tror jeg det hadde vært å flyttet; med eller uten han. Tror venner, og en by med de tingene du trenger er bedre enn et sted du mistrives og med en samboer som bruker mest tid på jobben sin. Se for deg selv om fem-ti år. Vil du være med han der om fem år, kanskje dere til og med har barn innen den tid. Blir lett å havne i et veldig typisk a4-liv, som det ikke høres ut som du har lyst på. I hvertfall ikke i en slik by.

Han må jo tenke hva som er viktig for han, felles lykke, eller bare hans egen.