Hvordan tør dere bli sammen med noen?

[AnonymBruker]

Jeg takler ikke å bli dumpet, og hvis jeg er sammen med noen går jeg bare rundt og venter på at mannen skal gjøre det slutt. For jeg blir alltid dumpet. Han siste jeg var sammen med sa han aldri kunne dumpe en så bra jente som meg, likevel gjorde han det, den drittsekken.

Jeg skal aldri involvere meg med en mann igjen for jeg takler ikke all angsten som følger med. Hvordan tør dere, jenter? Å risikere å få hjertet knust gang på gang?

Anonymous poster hash: 6bc78...fa0

[AnonymBruker]

Any thoughts?

Anonymous poster hash: 6bc78...fa0

[Gjest Awzm me]

Om gutten er verdt det, så kjører jeg på. Tenkte som det før, men litt mer laid back nå, frykter ikke å bli dumpet. Tenker ikke på det som verdens undergang heller.

[AnonymBruker]

Om gutten er verdt det, så kjører jeg på. Tenkte som det før, men litt mer laid back nå, frykter ikke å bli dumpet. Tenker ikke på det som verdens undergang heller.

Du er modig!

Anonymous poster hash: 6bc78...fa0

[AnonymBruker]

Slapp av litt mer og gi litt faen. Går man rundt og forventer å bli dumpet, så BLIR man dumpet. Ønsker man kjærlighet, må man også regne med sorg. Det finnes ingen form for kjærlighet som ikke er inkludert negative ting også. Så man kan velge mellom to ting:

1. å være ensom resten av livet for å ikke bli såret.

2. Finne kjærligheten og risikere å bli såret.

Jeg foretrekker alternativ 2, fordi det følger med flere fordeler der enn alternativ 1. Hva er egentlig meningen med livet om man stadig skal isolere seg og ikke oppleve noe og dele gleder og sorger med andre? Det er jo DET som er meninga med livet da? Det finnes ikke et liv uten noen form for følelser... enten så er det det eller så er det det andre!

Å være ensom gjør vondt, og å være sammen med en og bli dumpet gjør også vondt! Ser ikke ut som vi har noe valg, det gjør vondt uansett!

Anonymous poster hash: 07e45...92d

[curlygirly94]

Har nettopp kommet ut av et 2 års langt forhold. Selv om det var jeg som slo opp, føltes det som om det er jeg som har kjærlighetssorg og ikke ham. Det verste som kunne skje har skjedd, bare en mnd etter at jeg slo opp har han funnet seg en ny en. Jeg føler meg ikke trygg på å gå inn i et nytt forhold med det første, men det som skjer det skjer. Man kan ikke la vær heller, slik er det bare. Uansett hvordan man har det må man alltid vite at det er flere som har det akkurat slik som deg !

[AnonymBruker]

Slapp av litt mer og gi litt faen. Går man rundt og forventer å bli dumpet, så BLIR man dumpet. Ønsker man kjærlighet, må man også regne med sorg. Det finnes ingen form for kjærlighet som ikke er inkludert negative ting også. Så man kan velge mellom to ting:

1. å være ensom resten av livet for å ikke bli såret.

2. Finne kjærligheten og risikere å bli såret.

Jeg foretrekker alternativ 2, fordi det følger med flere fordeler der enn alternativ 1. Hva er egentlig meningen med livet om man stadig skal isolere seg og ikke oppleve noe og dele gleder og sorger med andre? Det er jo DET som er meninga med livet da? Det finnes ikke et liv uten noen form for følelser... enten så er det det eller så er det det andre!

Å være ensom gjør vondt, og å være sammen med en og bli dumpet gjør også vondt! Ser ikke ut som vi har noe valg, det gjør vondt uansett!

Anonymous poster hash: 07e45...92d

Jeg vet jeg burde slappet av mer ja, men kan ikke noe for at jeg blir så kynisk. Hva er vitsen å dra på ferie med en kjæreste, det blir jo slutt uansett? Hva er vitsen i å kjøpe bursdagsgave og julegave, det blir jo garantert slutt? Ikke rart man tenker sånn. Med mindre jeg får en garanti på at jeg ikke blir forlatt holder jeg meg heller alene. Det som er skummelt er at jeg takler dødsfall bedre enn å bli dumpet. For en død er final. Når man blir dumpet så er det fordi man er uønsket

Anonymous poster hash: 6bc78...fa0

[AnonymBruker]

Noen folk liker deg ikke, noen folk mister følelsene for deg, noen folk likte deg aldri i det hele tatt, noen forhold ender, alle skal dø en dag, osv, osv.

It's life, get over it.

Anonymous poster hash: 4dc0f...4d8

[AnonymBruker]

It's better to have loved an lost, than never to have loved at all.

Det er vel et ordtak av en grunn

Anonymous poster hash: caa45...7be

[AnonymBruker]

It's better to have loved an lost, than never to have loved at all.

Det er vel et ordtak av en grunn

Anonymous poster hash: caa45...7be

Kan ikke si meg enig i det altså. Jeg vil heller ha kreft i hjernen enn å bli dumpet en gang til. Vet det er stygt å si det, men jeg hadde nok taklet det bedre.

Anonymous poster hash: 6bc78...fa0

[AnonymBruker]

Jeg vet jeg burde slappet av mer ja, men kan ikke noe for at jeg blir så kynisk. Hva er vitsen å dra på ferie med en kjæreste, det blir jo slutt uansett? Hva er vitsen i å kjøpe bursdagsgave og julegave, det blir jo garantert slutt? Ikke rart man tenker sånn. Med mindre jeg får en garanti på at jeg ikke blir forlatt holder jeg meg heller alene. Det som er skummelt er at jeg takler dødsfall bedre enn å bli dumpet. For en død er final. Når man blir dumpet så er det fordi man er uønsket

Anonymous poster hash: 6bc78...fa0

Det er da ikke sikkert det blir slutt? Ikke hørt om folk som har vært gift helt til døden skiller dem ad?

De fleste må gå gjennom et par brudd osv før den rette dukker opp. Noen er heldig å finner den rette med en gang mens andre må feile og lete litt. Men man kommer ikke dit ved å sitte hjemme og gå glipp av alt! Tenk på når du er 50 da? Kanskje du angrer. Du sitter, helt alene i sofaen din og tenker "Jeg hadde jo sjansen! Jeg kunne kanskje vært gift med den rette i dag hvis jeg bare hadde våget litt."

Tankegangen din fungerer ikke. Det blir som å tenke "hvorfor skal jeg egentlig leve? jeg dør jo uansett en dag" Ja du gjør det, men inntil da så kan du leve! Og sånn er det med kjærligheten også. Du vet aldri, det KAN ta slutt ja og det kan vare for alltid!

Anonymous poster hash: 07e45...92d

[Tir@misu]

Hvis du går rundt med en slik negativ instilling er du jo selvdestruktiv, og du vil uansett feile, bli dumpet og ende opp alene fordi du utstråler usikkerhet og negativitet.

[AnonymBruker]

Hvis du går rundt med en slik negativ instilling er du jo selvdestruktiv, og du vil uansett feile, bli dumpet og ende opp alene fordi du utstråler usikkerhet og negativitet.

Mulig det, men da er jeg hvertfall forberedt når det skjer. Siden 99% av alle forhold tar slutt.

Anonymous poster hash: 6bc78...fa0

[Tir@misu]

Mulig det, men da er jeg hvertfall forberedt når det skjer. Siden 99% av alle forhold tar slutt.

Anonymous poster hash: 6bc78...fa0

Jaja, men da skjønner jeg heller ikke hvorfor du skriver her.

[AnonymBruker]

Mulig det, men da er jeg hvertfall forberedt når det skjer. Siden 99% av alle forhold tar slutt.

Anonymous poster hash: 6bc78...fa0

100% av alle menneskeliv tar slutt. Det betyr ikke at vi ikke kan gjøre det beste ut av det.

Anonymous poster hash: 02a88...d9e

[AnonymBruker]

Jaja, men da skjønner jeg heller ikke hvorfor du skriver her.

Det var jo jeg som skrev HI. jeg har angst for menn, og forhold. Når jeg blir dumpet blir jeg helt ødelagt. Tar flere år å komme meg over et brudd. Så blir jeg normal, møter en ny fyr, blir dumpa, også er det på'n igjen. Har gitt opp. Syns bare dere er så modig som tør, og ikke gir opp som jeg har gjort.

Anonymous poster hash: 6bc78...fa0

[AnonymBruker]

Uten at jeg selv har all verdens erfaring, så høres det ut for meg at du inntar helt gal innstilling i forholdet. For du tar det jo for gitt at du selv ønsker å bli i et forhold, du vurdere ikke om partneren din virkelig er bra nok for DEG. Og da inntar du den underlegne rollen til den som vil bli i forholdet uansett. En dårlig selvfølelse som dette vises nok i forholdet på flere måter. Så du må trene deg på å se på deg selv som likeverdig, bli klar på hva du finner deg i fra andre og hva du ønsker fra andre. Sett grenser, vis hvem du er. Og som allerede nevnt, gi mer faen. Dersom en mann tar deg for gitt eller ikke verdsetter deg, så er han ikke verdt deg. Det er slik du skal tenke.

Anonymous poster hash: b94d0...5da

[Gjest Emmanuelle]

Jeg tror det er naturlig for alle å være redde for å miste noen de er glade i, ingen liker å sørge over tapet av noen.

Jeg kan tenke meg å være sammen med kjæresten min resten av livet, men skulle han dumpe meg så klarte jeg meg faktisk helt fint i 25 år uten ham og skal nok klare meg dersom jeg må være uten ham igjen.

Livet handler om å ta sjanser.

[AnonymBruker]

Hvis du går rundt med en slik negativ instilling er du jo selvdestruktiv, og du vil uansett feile, bli dumpet og ende opp alene fordi du utstråler usikkerhet og negativitet.

Vinner jeg i lotto om jeg smiler og utrsråler lykke dagen lang? Nei, slike ting er pseudopsykologi og har ingenting med virkeligheten å gjøre.

Ikke ts, forresten.

Anonymous poster hash: b4eec...4da

[Trapp]

Vinner jeg i lotto om jeg smiler og utrsråler lykke dagen lang? Nei, slike ting er pseudopsykologi og har ingenting med virkeligheten å gjøre.

Om du vinner i Lotto eller ei har ingenting med om tallene er tiltrukket av deg. I så fall kan vi begynne å snakke om pseudo-et-eller-annet. Men når du har med mennesker å gjøre har det selvsagt noe å si hva du utstråler. En viss dose selvtillit og positivitet er i så måte en sikker vinner.