Kjæreste og dataspill/avhengighet

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten flyttet sammen for et par måneder siden etter å ha vært sammen i halvannet år, og jeg har alltid visst at han har hatt stor interesse for dataspill og gaming. Det var helt greit før når vi ikke bodde sammen, for da satte han alltid av tid til meg. Nå er han på jobb fra 8-16, og jeg skjønner godt at han vil holde på med hobbyen sin som han er så glad i før vi legger oss så tidlig som vi gjør. Det er bare det at han sitter der fra han kommer hjem til vi legger oss mens jeg må lage mat, vaske klær og rydde leiligheten med mindre jeg maser hull i hodet på han, og da blir han bare sur. Sex har vi kun i helgene fordi vi er for trøtte ellers og han ikke vil gå glipp av en halvtimes spilling før han må legge seg, og da går han og setter seg og spiller igjen etter vi har hatt sex.
Jeg har tatt det opp med han flere ganger, og da sier han bare at det er hans hobby og han vil fortsette å holde på med det siden han mener han hjelper til i huset og gjør det han skal. Jeg har sagt til han at jeg føler meg som en hushjelp i hverdagen og en hore i helgene siden vi ellers nesten ikke omgås, men likevel endrer han ikke noe på denne spillingen sin.
Noen som har opplevd det samme og har noen tips? Er redd det skal fortsette og ta knekken på forholdet vårt hvis det fortsetter sånn..

Anonymous poster hash: 512d5...135

Anonymous poster hash: 512d5...135

Anonymous poster hash: 512d5...135

[AnonymBruker]

1. Fortell ham at enten tar han sin del av husarbeidet og setter av tid til å pleie forholdet, ellers så går du fra ham

2. Flytt fra ham dersom han ikke gjør det du ber om

Han må innse at du mener alvor, og trenger å bli minnet om at han er glad i deg (dersom han fremdeles er det). Ikke finn deg i dette, det kommer bare til å bli verre..

Anonymous poster hash: 56a96...294

[AnonymBruker]

Hjelp! Jeg kunne skrevet dette! Vet akkurat hvordan du har det, og det tærer på forholdet. Føler at jeg ikke blir sett i det hele tatt:/ ingen tips, men ønsker deg lykke til!

Anonymous poster hash: e78a2...c6d

[Gjest s@nd]

Er i "samme" situasjon, nesten. Kjæresten min spiller omtrent hele dagen, ja.. hele dagen. Men det er hobbyen hans, og det forstår jeg. Men han kan finne på og spørre meg om vi skal gå ut en liten tur eller se en film. Ikke så ofte, men av og til. Det liker jeg. Om jeg spør han om han kan slutte og spille så vi kan finne på noe, gjør han det heldigvis. Bortsett fra når han er mitt i et "game" og ikke kan forlate laget sitt på en halv time...

Han spiller mer og mer som tiden går egentlig. Men vi sitter jo uansett på hver vår PC som regel, så gjør forsåvidt ingenting.

Jeg skulle ønske vi hadde et spennende liv sammen gå lengre turer, jogge sammen, trene.. Noe annet enn å sitte i leiligheten. Men han er ikke glad i trening, så.. Gjør sånt alene.

Endret 12. oktober 2013 av s@nd

[AnonymBruker]

Her og. Så umodne dagens menn er, sitter og glor på den skjermen døgnet rundt. Er dette et resultat av at menn ikke får herje og tulle ute lengre, jakte og klarte i trærne? Nå skal jo sanden være eu-godkjent, hjelm når en sykler og alt skal beskyttes. Barn må spennes ut og da vil de heller spille data enn å løpe rundt.

Anonymous poster hash: f594f...ebb

[Trapp]

At dere forventer at typene deres tar sin del av husarbeidet er helt ok, men denne greia deres om at vi skal "se dere" er bare barnslig oppmerksomhetstrang. Det er sånn som barn holder på. Hvorfor skulle noen gidde det etter at den første forelskelsen har lagt seg og dere kanskje ikke er like fascinerende lengre? Men som sagt. han kan godt ta sin del av husarbeidet, men la nå stakkaren drive med det han selv vil i sin egen fritid. Så kan jo dere kvinner finne på noe annet, finne på noe selv kanskje. Klarer dere det? Ja? Aktivisere dere selv?

Endret 12. oktober 2013 av Trapp

[AnonymBruker]

At dere forventer at typene deres tar sin del av husarbeidet er helt ok, men denne greia deres om at vi skal "se dere" er bare barnslig oppmerksomhetstrang. Det er sånn som barn holder på. Hvorfor skulle noen gidde det etter at den første forelskelsen har lagt seg og dere kanskje ikke er like fascinerende lengre? Men som sagt. han kan godt ta sin del av husarbeidet, men la nå stakkaren drive med det han selv vil i sin egen fritid. Så kan jo dere kvinner finne på noe annet, finne på noe selv kanskje. Klarer dere det? Ja? Aktivisere dere selv?

Om du synes det er rart at man ønsker å finne på ting sammen med kjæresten sin iblant, håper jeg for din eventuelle/potensielle kjærestes del at du er singel.

Hele poenget med å være i et forhold er jo å oppleve kjærlighet (vet du hva det er?). At noen elsker deg for den du er. Og en naturlig konsekvens av slike følelser, vil for de fleste være et ønske om å tilbringe litt tid iblant med den man har disse følelsene for. Dette er allment kjent og forventet, og derfor tolkes gjerne mangel på slik atferd som mangel på følelser, noe som for de fleste normale mennesker oppleves som sårende, all den tid man jo gjerne vil bli elsket av den man selv elsker...

Om det eneste man gjør for hverandre er å holde huset rent, kan man like gjerne leie seg en vaskehjelp.

Anonymous poster hash: 56a96...294

[Trapp]

Om du synes det er rart at man ønsker å finne på ting sammen med kjæresten sin iblant, håper jeg for din eventuelle/potensielle kjærestes del at du er singel.

Hele poenget med å være i et forhold er jo å oppleve kjærlighet (vet du hva det er?). At noen elsker deg for den du er. Og en naturlig konsekvens av slike følelser, vil for de fleste være et ønske om å tilbringe litt tid iblant med den man har disse følelsene for. Dette er allment kjent og forventet, og derfor tolkes gjerne mangel på slik atferd som mangel på følelser, noe som for de fleste normale mennesker oppleves som sårende, all den tid man jo gjerne vil bli elsket av den man selv elsker...

Om det eneste man gjør for hverandre er å holde huset rent, kan man like gjerne leie seg en vaskehjelp.

Anonymous poster hash: 56a96...294

Ok. Jeg foretrekker bare damer som har egne interesser, som er selvstendige, som vet å aktivisere seg selv og som ikke forventer at jeg skal være klovnen deres. Men det er sikkert en smakssak. For meg handler et forhold om mer enn bare kjærlighet. Det handler f.eks. også om gjensidig respekt og det å gi hverandre rom, noe jeg ikke sporer så mye av når det kommer til dere og typene deres.

"Hjelp, typen min spiller data i stedet for å se meg! Hva skal jeg gjøre??"

Seriøst, hvorfor skal noen gidde det der? Og hvilken tilfredsstillelse skulle dere uansett få ut av å nærmest dra typene deres bort fra dataspillene de aller helst vil spille, sånn at de motvillig kan komme og holde dere i hånda og "se dere" i stedet?

Endret 12. oktober 2013 av Trapp

[AnonymBruker]

Gjensidig respekt og rom for hverandre betyr også ønske om og vilje til å tipasse seg hverandre, ønske om og vilje til å ha tid sammen, finne felles interesser, felles gleder, ønske om og vilje til å glede den andre uten å vente noe tilbake, ønske om og vilje til å vokse til bedre mennesker sammen, og etablere felles verdier og gleder. 8 timers dataspill passer ikke så godt inn i å møte den andre med respekt. Og ingen tvang disse guttevalpene til å ta på seg ansvaret om et samliv.

Anonymous poster hash: 960e6...5d7

[Frøkenfrekken]

Ok. Jeg foretrekker bare damer som har egne interesser, som er selvstendige, som vet å aktivisere seg selv og som ikke forventer at jeg skal være klovnen deres. Men det er sikkert en smakssak. For meg handler et forhold om mer enn bare kjærlighet. Det handler f.eks. også om gjensidig respekt og det å gi hverandre rom, noe jeg ikke sporer så mye av når det kommer til dere og typene deres.

"Hjelp, typen min spiller data i stedet for å se meg! Hva skal jeg gjøre??"

Seriøst, hvorfor skal noen gidde det der? Og hvilken tilfredsstillelse skulle dere uansett få ut av å nærmest dra typene deres bort fra dataspillene de aller helst vil spille, sånn at de motvillig kan komme og holde dere i hånda og "se dere" i stedet?

At jeg ikke har egne interesser og ikke klarer å aktivisere meg selv skal det nå ikke stå på. Jeg er borte på trening to timer om dagen fem dager i uka, har en del lekser jeg må gjøre siden jeg går skole, har dyr som vi steller og koser med og venner som jeg vil opprettholde kontakt med. Likevel har jeg tid til han, men det virker ikke som han har noe tid til meg. Derfor er jeg frustrert, og derfor skrev jeg denne posten.

Vi er begge unge, jeg er 19 og han 21, så forhåpentligvis lærer vi å tilpasse oss hverandre etterhvert.

[AnonymBruker]

Vi er begge unge, jeg er 19 og han 21, så forhåpentligvis lærer vi å tilpasse oss hverandre etterhvert.

Det håper jeg også for deres del, og jeg ønsker dere alt godt. Jeg husker da jeg var 22 ble jeg samboer med en fantastisk dame. Den dag i dag ser jeg på henne som akkurat det. Men for oss var det feil tidspunktt, vi var utstyrt med for få styrker til å bære et forhold sammen gjennom de litt vanskeligere periodene. Man lærer av det også, og jeg kunne aldri vært lykkligere enn jeg er i dag 10 år senere, men jeg gjorde henne urett ved å ikke skjønne hva et samliv faktisk betyr.

Anonymous poster hash: 960e6...5d7

[klinkokos]

Ok. Jeg foretrekker bare damer som har egne interesser, som er selvstendige, som vet å aktivisere seg selv og som ikke forventer at jeg skal være klovnen deres. Men det er sikkert en smakssak. For meg handler et forhold om mer enn bare kjærlighet. Det handler f.eks. også om gjensidig respekt og det å gi hverandre rom, noe jeg ikke sporer så mye av når det kommer til dere og typene deres.

"Hjelp, typen min spiller data i stedet for å se meg! Hva skal jeg gjøre??"

Seriøst, hvorfor skal noen gidde det der? Og hvilken tilfredsstillelse skulle dere uansett få ut av å nærmest dra typene deres bort fra dataspillene de aller helst vil spille, sånn at de motvillig kan komme og holde dere i hånda og "se dere" i stedet?

Hvor gammel er du? Det handler om at kjærester må samtale innimellom, ellers dør forholdet. Sitter du med nesa i dataen 24-7 forsvinner all "connetion" med partneren til slutt, og hun drar sin kos fordi hun ikke føler seg verdt noe som helst...

[AnonymBruker]

Ok. Jeg foretrekker bare damer som har egne interesser, som er selvstendige, som vet å aktivisere seg selv og som ikke forventer at jeg skal være klovnen deres. Men det er sikkert en smakssak. For meg handler et forhold om mer enn bare kjærlighet. Det handler f.eks. også om gjensidig respekt og det å gi hverandre rom, noe jeg ikke sporer så mye av når det kommer til dere og typene deres.

"Hjelp, typen min spiller data i stedet for å se meg! Hva skal jeg gjøre??"

Seriøst, hvorfor skal noen gidde det der? Og hvilken tilfredsstillelse skulle dere uansett få ut av å nærmest dra typene deres bort fra dataspillene de aller helst vil spille, sånn at de motvillig kan komme og holde dere i hånda og "se dere" i stedet?

Hvor kommer det frem her at dama ikke har egne interesser, eller at hun forventer å underholdes 24/7? Ser du ikke at mellom dette ene ytterpunktet, og det andre (her representert av typen hennes, som vier null tid til forholdet overhodet) finnes det en hel rekke mellomløsninger, hvor midtpunktet nok er det sunneste for begge partner over tid, dersom de ønsker å fortsette forholdet?

Seriøst, hvorfor skal noen gidde å bli i et forhold med en som ikke engang gidder å gå en tur med deg en gang iblant? Det eneste utbyttet man har igjen for å være i et forhold da, er jo kun det praktiske/økonomiske.For folk flest, er ikke dette nok. Folk flest ønsker seg kjærlighet.

Om man er motvillig til å iblant gidde å "se" dama, har man da vitterlig ingenting i et forhold med denne dama å gjøre...

Enkelte menn her blander sammen det å være i ordentlig forhold, med det å lure til seg en dame slik at man kan få tilgang på sex og hjelp til husarbeidet. Det får meg til å lure på hvorfor de ikke har klart å oppleve ekte kjærlighet...

Anonymous poster hash: 56a96...294

[Gjest]

To løsninger.

Enten bryter du forholdet, og flytter hjem til mamma og lever et normalt ungdomsliv.

Eller du får han med på et husråd. Dere lager lister over alt som skal gjøres i leiligheten, og hvor ofte.

Sett opp visse klokkeslett som dere skal ha som "kvalitetstid". = ingen spilling, trening, tv eller annet.

Begge gjør sin del av oppgavene, og ingen gjør den andres.

Begge går inn for å være positive.

Om det ikke fungerer, så se alternativ 1…

Mulig han skjærper seg om han ser konkret hvilke oppgaver han har og hva slags forventninger du har til han.

Forøvrig er 19 år veldig ungt for å ha samboer. Du burde heller leve ditt eget liv og finne ut av hvordan du vil ha ting.

[Gjest Malanthor]

Jupp har erfart akkorat det du beskriver men fra motsatt side for lenge siden. Jeg spilte veldig mye online I en periode og da ble det til at samboeren min så lite til meg. Hun :"Maten er ferdig baby" Jeg: "Mmm, kommer snart, skal bare gjøre ferdig det her" 15 minutter senere satt jeg der fortsatt.

Lite samvær, lite sex og generelt sett ikke noe bra på noen fronter.

Hun klagde, jeg skjerpa meg. Nå kommer det aldri til og skje igjen for jeg er blitt bevist på det.

Alt som skal til er og sette seg ned og ta en alvorlig prat sammen, hvis vedkommende er noenlunde oppegående burde det holde.

Endret 13. oktober 2013 av Malanthor

[Gjest tsejG]

Ok. Jeg foretrekker bare damer som har egne interesser, som er selvstendige, som vet å aktivisere seg selv og som ikke forventer at jeg skal være klovnen deres. Men det er sikkert en smakssak. For meg handler et forhold om mer enn bare kjærlighet. Det handler f.eks. også om gjensidig respekt og det å gi hverandre rom, noe jeg ikke sporer så mye av når det kommer til dere og typene deres.

"Hjelp, typen min spiller data i stedet for å se meg! Hva skal jeg gjøre??"

Seriøst, hvorfor skal noen gidde det der? Og hvilken tilfredsstillelse skulle dere uansett få ut av å nærmest dra typene deres bort fra dataspillene de aller helst vil spille, sånn at de motvillig kan komme og holde dere i hånda og "se dere" i stedet?

Om du med svarene dine her prøver å fremtre som en representant for alle gutter/menn vet ikke jeg, men jeg er i allefall stolt over å ha såpass hjernekapasitet at jeg ser den komplette galskapen i holdningene du her fronter!

Å ha egne interesser, være selvstendig og vite å aktivisere seg er langtifra synonymt med å tilbringe all tilgjengelig tid utenom jobb med disse. Er man etablert i et forhold viser man et rimelig måtehold ifht egne interesser, der samlivet med partneren bør komme aller først i rekka, både under og etter forelskelsen. Kanskje særlig etter at forelskelsen har lagt seg, for da har man kommet så langt at forholdet trenger pleie for å fortsette å eksistere. Da hjelper det ikke å sette seg foran dataen så fort middagen er fortært, bli der til sengetid og tro at kona er himmelfallent fornøyd med tilværelsen.

Voks opp, er mitt råd! Dataspill og playstasion er dagens barneroms-syssel, og funker dårlig å dra med seg som bindemiddel i et samboer/ekteskap.

Klarer man ikke å porsjonere spill-bruken sin til et fornuftig nivå når man er blitt samboer/gift, er man ikke bare psykelig avhengig, da burde man i tillegg forbli singel!

[Frøkenfrekken]

Tusen takk for alle gode svar
Og som flere har skrevet over handler det om at begge parter i forholdet skal bidra og pleie forholdet vårt, det at "jeg ikke får til å aktivisere meg selv" har ikke noe å gjøre med denne posten. Det handler om et godt samliv, og det har vi ikke så lenge han sitter 24/7 foran dataskjermen.

Vi satte oss ned og pratet ordentlig før vi la oss i går, ingen diskusjon og ikke noe sutring. Og jeg tror han skjønte at det blir ganske drygt at han skal sitte foran dataskjermen flere timer i strekk hver eneste dag og nesten ikke vie meg eller noe annet noe tid. I dag inviterte han meg ut på en lengre spasertur i skogen, noe han aldri har gjort før, og i kveld skal vi bare se film og kose oss. Ingen data ble vi enig om. Så håper jeg det fortsetter at vi kan ha slike dager, som han sa han også ville. I dag har iallefall vært en super dag!

Å droppe kjæresten min hvis han ikke gjør enten eller er uaktuelt, dette er et problem som både jeg og han bare må jobbe med. Han må lære seg å begrense, og jeg må lære meg å si fra mer. Vi har kjent hverandre i ti år og vi har vært et par i to, så han kjenner meg og jeg kjenner han godt. Jeg visste godt at han spilte masse når vi ble sammen, det er bare det at det har blitt mer og mer.
Å flytte hjem til mamma er nok ikke et alternativ siden jeg ikke har kontakt med noen av mine foreldre og jeg har bodd alene siden jeg var 16 av private årsaker.

[Gjest Kaffelattn]

Virker som om alt for mange foreldre gjør en dårlig jobb når det gjelder å oppdra barna sine på områdene dataspill og husarbeid.

Skjerp dere, alle foreldre:)