Singel og sær, hva menes med det?

[AnonymBruker]

Det nevnes ofte at man blir mer og mer sær med årene hvis man er singel. Men hva menes med det, helt konkret?

Anonymous poster hash: d47d8...f15

[Baddi]

En legger opp mer og mer trekk og vaner. Som ikke gjærne alltid er like enkle å fortsette med om man skal dele værdagen med noen. Å man blir gjærne litt mer selektive i forhold til hvem man omgås og ønsker å vær med.

Men må få legge til, at sær ikke alltid trenger bety noe negativt. Det kan like gott bare menes at en ikke er en i den grå saueflokken, rett og slet at en er noe for seg selv. Har muligens andre interesser eller "likes" en de fleste andre. Å muligens andre verdier og holdninger, som kan være av både den bedre og dårligere sorten;-)

[Lea2]

Jeg er sikkert premieeksempelet.

Å bo alene er deilig.. ingen å ta hensyn til, ingen som maser, ingen som klager over noe. Dermed blir man sær. Og den som evt. skal ende dette singellivet må jammen være perfekt altså

Og nei, det er ikke bare negativt, men det er kanskje ikke helt sunt å velge KUN seg selv i lengden. SÅ man kan bli singel og FOR sær.

Jeg kan for eksempel ta meg selv i å bli ufattelig irritert over folk jeg må(?) være sammen med i mer enn noen timer. Fordi de ikke setter ting der jeg ville satt dem eller fordi de hindrer mine enkle singelrutiner. Ikke det at jeg flyr i filler over sånt, men det er en del av særheten... og den kan avvendes.

[Baddi]

Må bare legge til, at er i den sære gruppa selv.

Har venner som sier det, å sier det selv. Å ingen som mener det er noe negativt i det. Og skylles da, at jeg ser værden litt annerledes en andre og med litt andre holdninger og værdier. Har heller ikke så lett for å gi etter for hva andre syns og mener (utroligt vanskelig fordet:-P).

Men folk rundt meg setter stort sett pris på det, da jeg er go til å sette ting i et bedre lys og fra mange vinkler.

Det som blir når en er alene. Er at en videreutvikler egenskaper som disse uten mye ytre påvirkninger.

[Carrot]

Jeg tenker at man blir vant til sine rutiner, måter å gjøre tingene på, hvordan man vil ha det i såpass stor grad at det å slippe noen inn så nært som kommer til å skape en ubalanse der man selv er fornøyd kanskje ikke er så lett? At man på en måte blir litt vanskelig å leve med..

[AnonymBruker]

Men hva menes konkret med at man er sær? Er det bare fordi man er singel? Jeg vet da om veldig mange sære folk som har kjæreste og. De blir superkjedelige og a4.

Er sær det at man blir avhengig av Hotel Cæsar f.eks? Eller at man ikke liker runde bord, eller hvit mat? For å nevne mine "greier"

Anonymous poster hash: d47d8...f15

[Lea2]

Bare det å måtte vente på noen som er på badet (hjemme hos meg vel og merke) kan være fryktelig. Og at jeg må være stille fordi noen sover.. er rett og slett ikke vant med sånt lenger. Her soves, spises og jobbes det til alle døgnets tider uten at jeg trenger å ta hensyn.

Og ja, vi single og sære har gjerne litt sånn "gi faen"-holding til enkelte ting og utvikler en måte å tenke på som man kanskje ikke får om man lever et liv med tidsklemme, mann/kone, barn, to jobber og 4 fotballtreninger i uka.

[Lea2]

Sær er fordi man blir litt ego egentlig og er vant til å gjøre absolutt alt på sin egen måte (i en hjemmesituasjon). Derfor blir man litt sær mht andres måte å gjøre ting på.

[AnonymBruker]

Ja vel, også? Om man gjør alt på sin egen måte fordi man kan, er man virkelig sær da?

Jeg mener dette "singel=sær" er bare tull. Men idealt er jo å være par, så da er det vel de som er par som har bestemt at single er sære kanskje? Gud forby å ikke være heeeeeelt som folk flest!

Anonymous poster hash: 42188...6c1

[Lea2]

Sær = bra.

Det er litt som sta kanskje? Egentlig er det jo fint å være litt sta også.

For meg er singel og sær et uttrykk som jeg smiler av og jeg kan gjerne bruke det om meg selv. Om dog i en litt fleipete tone.

[AnonymBruker]

Sær er fordi man blir litt ego egentlig og er vant til å gjøre absolutt alt på sin egen måte (i en hjemmesituasjon). Derfor blir man litt sær mht andres måte å gjøre ting på.

Men hvem er det som har kommet på dette begrepet? Sikkert en kjedelig person som er i et kjedelig A4-forhold og har sex hver fredag kl 23. I misjonærstilling.

Anonymous poster hash: d47d8...f15

[Lea2]

Men hvem er det som har kommet på dette begrepet? Sikkert en kjedelig person som er i et kjedelig A4-forhold og har sex hver fredag kl 23. I misjonærstilling.

Anonymous poster hash: d47d8...f15

Tror heller det er en singel (og sær) person med en god porsjon selvironi

[Baddi]

Sær er bra, betyr at man er i stand til å tenke selv og at man ikke er som alle andre;-)

[Carrot]

Ja vel, også? Om man gjør alt på sin egen måte fordi man kan, er man virkelig sær da?

Jeg mener dette "singel=sær" er bare tull.

AB, føler du deg truffet av at man er "sær" når man har vært singel en stund? Du virker litt i forsvar i innleggene dine på en måte?

Ja man er sær når man er ego, og så ?? Er det nødvendigvis en dårlig ting? Tja, det kommer vel ann på.. Hvis du virkelig vil ha en partner men ikke er villig til å møtes på de tingene du er sær på, så er det ille. Men om det ikke spiller noen rolle hva en evt partner syns, tenker, mener, om denne blir eller ikke fordi dine særegenheter betyr mer - så go for it! Stå på og behold alle "nykker" og forbli single liksom..

Endret 12. oktober 2013 av Carrot

[AnonymBruker]

Sær er jo et negativt ladet ord.

Anonymous poster hash: 42188...6c1

[Lea2]

Om et ord er negativt eller postivt ladet kommer an på både situasjon og personen som lader det tror jeg.

[AnonymBruker]

Om et ord er negativt eller postivt ladet kommer an på både situasjon og personen som lader det tror jeg.

Tviler på om det er positivt ment når man sier at man blir særere jo lenger man er singel.

Anonymous poster hash: 42188...6c1

[Baddi]

Om det er posetivt eller negativt, er alt etter hva man gjør det til. Jeg synes sær er vel så posetivt som negativt ord, om ikke bare mye mer posetivt.

Grunnen til at mange tar det negativt, er nok for som oftest at bilde som blir malt av en sær person. Er han som har bodd alene i alle år, og springer etter å kjeppjager allesom nermer seg eiendommen hans

[Lea2]

At man blir særere jo lenger man er singel er det ingen tvil om! Men det er jo et positvt ladet ord (for meg) i denne sammenhengen, så jeg løfter ikke en finger for å stoppe prosessen. Jeg bare vet at jeg er nødt til å avsære meg den dagen jeg plutselig ikke er singel lenger. Ikke fordi det er negativt å være sær, men fordi singel og sær ofte betyr at man er litt sånn happy go lucky og ikke må ta hensyn til andre. Og DET må man når man er to eller flere.

Endret 12. oktober 2013 av Lea2

[Gjest BettyBoop]

Det nevnes ofte at man blir mer og mer sær med årene hvis man er singel. Men hva menes med det, helt konkret?

Anonymous poster hash: d47d8...f15

Jeg tror det er noe folk i parforhold mener om single som ikke tar til takke med alt det rare de prøver å spleise de med. Som ikke kan forstå hvorfor man ikke vil ha den snille, men sosialt tilbakestående barndomskompisen til typen som aldri har kysset en jente før..