Aktivitetsnivå 1,5 åring

[AnonymBruker]

Har en gutt på 1,5 år som er veldig aktiv... Han kan også sitte stille å leke og lese, men ofte veldig dårlig tid til å sitte å spise og det er stort sett full fart hele tiden :phu:

Hvordan er deres på den alderen?

Anonymous poster hash: 68e06...899

[Gjest Trolletrine]

Min er 15 mnd, og det er full rulle fra morgen til kveld. Hun sover ca 1 time midt på dagen, ellers er hun som et nysgjerrig ekorn som skal utforske alt mulig:-) Slitsomt til tider, men også veldig, veldig artig!

[AnonymBruker]

Min jente er litt over 1 år nå og hun er likedan. Full fart hele tiden enten hun leker alene eller med andre. Hender hun kommer bort til meg og gir meg en kos eller kyss på kinnet så flyr hun videre og tilbake til det hun holdt på med. Det blir mye løping etter henne og det å få på klær om morgen/kveld er så og si umulig.

Anonymous poster hash: 91c75...4dd

[Gjest Magdalene]

Slik er min ettåring også. Utforskertrangen er til tider temmelig intens. For å ikke snakke om klatretrangen!

Slik var min eldste også i den alderen.

Veldig flinke til å leke for seg selv.

Trøster meg med at nysgjerrige og aktive unger kommer opp og frem her i livet 😉

Endret 13. oktober 2013 av Magdalene

[Stinelin]

Vår gutt er en mer rolig type. Han leker, skravler og ler, men aldri slik at jeg føler jeg blir sliten av det.

[^^Belle^^]

Jenta vår på 2 er fremdeles sånn.

Men husker tiden etter at hun hadde lært å gå (på ettårsdagen sin) som veldig travel. Da ville hun ikke gjøre annet enn å gå. Så måtte vi løpe etter henne da...

[Stinelin]

Bare fordi jeg er nysgjerrig, hvorfor må man løpe etter ettåringer som har begynt å gå? Mener dere utendørs? Jeg skjønner det godt om man er ute, men inne også? Gutten vår krabber foreløpig, så jeg har ikke opplevd å ha barn som går.

[AnonymBruker]

Bare fordi jeg er nysgjerrig, hvorfor må man løpe etter ettåringer som har begynt å gå? Mener dere utendørs? Jeg skjønner det godt om man er ute, men inne også? Gutten vår krabber foreløpig, så jeg har ikke opplevd å ha barn som går.

Vår går og jeg løper ikke mer etter nå enn når hun krabbet, men når klatringa kommer da må man "løpe" (vået hus er så lite så løpe er jo å ta litt i) og passe på mye mer. Men det er særlig når vi er ute (er mye ute) at man merker det godt. Kan ikke sette dem i fra seg 1 sek før de er langt av sted.

Anonymous poster hash: adae4...b3d

[Silfen]

Min yngste var veldig flink til å leke selv og være rolig, når hun var i den modusen. Hun var aldri helt hyper. Men hun var kjapp, og hun klatret. Og plukket på alt. Hjemme så var alt rensket både i barnehøyde og over, siden hun fikk tak i absolutt alt hun ville. På besøk gikk vi ikke noe særlig i den alderen der, mellom 14-15 mnd og et halvt års tid fremover, siden alt måtte fjernes som hun kunne få fatt i. Hun var typen man aldri kunne ta blikket av, for da forsvant hun, ned en trapp eller rundt et hjørne eller opp en bokhylle eller hva har du. Dog var hun ikke ødeleggende, slik man ser enkelte veldig aktive barn er.

De andre var mye mer mellow. Midi satt stort sett og puslet med sitt. Maxi var aktiv i lek, men ikke slik at man måtte gå rundt med spionbriller for å få med seg alt hun gjorde slik som med Mini.

[momo]

Her var mine to barn som natt og dag. Jenta ekstremt hyper, høyt og lavt og energien tok aldri slutt. Med henne måtte jeg løpe etter, og helst aktivere henne fysisk i flere timer om dagen. Så broren hennes var stille og rolig, leke med togbane i flere timer, bare sitte og pusle var mer enn nok for han. På turer ute så løp jenta over alle hauger, så fort hun kunne, gutten skulle utforske hver sten, kongle og blad, alt gikk sakte.