Ønsker ikke å omgås min søster, men vil møte resten av familien

[AnonymBruker]

Både jeg og min søster er i 30- åra. Vi har aldri vert spesielt gode venner. Hun er en person som slik jeg opplever tar veldig mye plass (både sosialt og fysisk - hun er ikke stor men strør mye om seg), og mot meg er hun kun hyggelig når hun har noe å tjene på det. Har aldri stilt opp for meg når jeg trenger det, ikke engang med hyggelige eller trøstende ord.

Nå har det hele toppa seg litt for meg, og jeg ønsker helt ærlig ikke å se henne eller å forholde meg til henne i det hele. Men er veldig glad i mine små tantebarn, og de fortalte sist at de synest de ser meg altfor sjelden. Det gjør jo noe med tantehjertet! I tillegg bor min søster delvis hos våre foreldre (uten barna). Jeg reiser gjerne hjem når ting er litt kjipt i verden, fordi der er en god plass å slappe av og der er en del aktiviteter jeg lettere kan gjøre der enn her jeg bor.

Er ikke noe alternativ å prøve snakke ed min søster, hun er absolutt ikke mottagelig for slikt. Selv om foreldrene våre til en viss grad viser forståelse så er det ikke noe hjelp å hente der.

Lurer på hva i all verden jeg ska gjøre. Hun har fratatt med "fristedet" mitt, plassen jeg reiser for å komme meg ovenpå igjen i tøffe tider. Og det er vanskelig å få vert med tantebarna uten å måtte forholde meg til henne. Vurderer å spørre far til barna (de er ikke sammen lenger) om ha vil ta de med på besøk til meg ei helg, men er redd helvete er løs om hun får vite det. De er for små (4-8 år) til at de kan komme alene. Barna kan komme sammen med besteforeldra, men da blir det spørsmål hvorfor hun ikke kan vere med om det er hennes helg, og føler det blir dumt at de skal ta med barna når det er faren sin helg.

Uff, ble langt dette, men dette gjør meg virkelig trist og veldig frustrert. Noen som har gode råd til hva jeg kan gjøre, eller absolutt ikke bør gjøre?

Anonymous poster hash: 49440...c66

[AnonymBruker]

Jeg har også kuttet kontakt med min søster, men går ikke så langt at jeg nekter være i samme rom som henne - ergo jeg dukker opp på alt som normalt og lar ikke andre få "lide" for mitt valg.

Du kan jo også ha kontakt med henne i den forstand at du spør om barna har lyst til å overnatte hos deg/være med på aktiviteter - men unngår henne?

Om hun bor der i perioder kan jo du fint legge dine besøk til da.

Er faktisk ikke verre enn det

Anonymous poster hash: 51a8a...2a3

[AnonymBruker]

Jeg har også kuttet kontakt med min søster, men går ikke så langt at jeg nekter være i samme rom som henne - ergo jeg dukker opp på alt som normalt og lar ikke andre få "lide" for mitt valg.

Du kan jo også ha kontakt med henne i den forstand at du spør om barna har lyst til å overnatte hos deg/være med på aktiviteter - men unngår henne?

Om hun bor der i perioder kan jo du fint legge dine besøk til da.

Er faktisk ikke verre enn det

Anonymous poster hash: 51a8a...2a3

Anten så bor hun i huset, eller så bor hun så nære at hun vanligvis er innom flere ganger i løpet av helga. Jeg kan ikke la være å snakke med henne, for hun prater og forventer at jeg skal vere hyggelig og stille opp. Og om jeg ikke svarer, eller ikke vil hjelpe, så blir hun frekk.

Hun vet at jeg helst ikke vil ha alle barna alene (selv om jeg heller har de alene en å ha henne med), og med mindre hun vil ha barnefri fordi hun skal noe, så rekner jeg med hun vil vere med. Og hva svarer jeg da uten å risikere spetakkel?

Har prøvd lenge å omgåes henne uten å bry meg, men nå er det gått så langt at jeg kvier meg for å reise til mine foreldre fordi jeg ikke orker forholde meg til henne. Jeg vil rett og slett ikke se henne eller snakke med henne i det hele. Hun tar så stor plass der hun er at hun er umulig å ignorere.

Anonymous poster hash: 49440...c66