er så trist..:-(

[AnonymBruker]

Dette blir ikke pent, men trenger sårt tilbakemeldinger på situasjon min.

Er gravid for første gan, fant ut dette for 1 uke siden... å vært superlei meg, trist og føler hele verden min er ødelagt.

Har kjæreste, alt e supert mellom oss å har god jobb begge 2.

Men følelsene mine er grusomme, jeg vil ikke ha barn nå å det føles så trist å si dette, men jeg er ikke klar... er 31 år... jeg skal til uken ringe sykehuset for en ul og se hvor langt jeg er på vei, og har tenkt tanken på MA....og føler dette er kun det rette, jeg hater hvordan kroppen reagerer og føler dette er så feil. snakket med legen men klart hennes mening er jo dette kan gå over og det samme mener min kjære.. men akkurat nå er alt svart og vil ikke i heletatt ha barn.

jeg har snakket med Amathea også og fikk til svar dette har du tenkt gjennom og gjør det som er best for deg..

beklager dette ble så langt, men er det andre som har hatt slike grusomme tanker i et tidlig svangerskap? (er 5 eller 6 uker på vei)

Anonymous poster hash: a567a...501

[AnonymBruker]

MA?

Anonymous poster hash: 6b286...d73

[Bestee]

MA?

Anonymous poster hash: 6b286...d73

Ut i fra sammenhengen tenker jeg kanskje hun mener å ta abort..

[kareen]

Har du lyst på barn noen gang? Om et år? Hvor mye mer klar tror du at du blir? Ofte er det en innledende panikkfase som går over. Jeg har aldri hørt om noen som angrer når de først har fått barnet de har vært usikre på.

Allikevel skal du ikke sette et barn til verden om du virkelig ikke vil. Ingen (av betydning) dømmer deg om du velger abort, det er din kropp og dette fosteret er ikke et barn som 5-6 uker gammelt. Lykke til!

[Ciara]

Var graviditeten planlagt?

[AnonymBruker]

ts her.

jeg mente medisinsk abort (ma) jeg og kjæresten har snakket om det tidligere, men det var vell ikke helt planlagt..

så har lest å googlet alt som har med abort og erfaringer innen dette område,men jeg blir ikke kvitt den onde følelsen, det blir som hver morgen jeg våkner så "forbanner " jeg at jeg er gravid å hater dette..

til og med sett på baby bilder for å se om følelsene kan komme, men nei....

Anonymous poster hash: a567a...501

[AnonymBruker]

ts her.jeg mente medisinsk abort (ma) jeg og kjæresten har snakket om det tidligere, men det var vell ikke helt planlagt..så har lest å googlet alt som har med abort og erfaringer innen dette område,men jeg blir ikke kvitt den onde følelsen, det blir som hver morgen jeg våkner så "forbanner " jeg at jeg er gravid å hater dette..til og med sett på baby bilder for å se om følelsene kan komme, men nei.... Anonymous poster hash: a567a...501

For ordens skyld, MA står for missed abortion, altså en spontanabort som kroppen ikke oppdager selv (fosteret blir dermed ikke støtt ut av kroppen selv om det er dødt).

Anonymous poster hash: d3b8a...86a

[AnonymBruker]

Ta en titt på abort.no og se filmene de linker til. Hvos du allerede er over 30 og vil ha barn en gang så ville jeg definitivt rådet deg til å beholde dette barnet. Hvem vet om du blir gravid igjen.

Anonymous poster hash: 938f9...7e5

[AnonymBruker]

Det er normalt å ikke føle seg overlykkelig fordi man er gravid. Jeg var ikke overlykkelig, men jeg var ikke ulykkelig heller. Jeg var så nært abort, at jeg satt med pillen jeg skulle spise på kvelden og dra til legen neste dag. Jeg ombestemte meg i siste liten.
Lytt til kroppen din, lytt til hjertet ditt og lytt til hodet ditt.
Lag en liste, prat masse om det ikke steng disse følelsene inne. Det viktigste er at du føler at valget er rett for deg. Det er ingenting galt i å føle at man ikke vil ha barn.

Ønsker deg masse lykke til videre

Anonymous poster hash: d0797...a78

[AnonymBruker]

Du får ikke UL på sykehuset - ei heller i offentlig regi ved henvisning.

Men du kan gå privat når du vil, det koster rundt 1000-1300 kr. Det kan jo kanskje være lurt ikke bare for å se hvor langt du er på vei, men også for å få en ekstra "dytt" ifht hvordan du føler det.

Om dere ønsker barn på sikt vil jeg sterkt fraråde deg å ta abort nå, det tror jeg blir emosjonelt hardt for dere begge. Nå er det såpass tidlig at du ikke merker at det er noe der(bortsett fra eventuelle symptomer), men jeg tenker at når du blir gravid på nytt og etterhvert i graviditeten merker fosterets bevegelser og skjønner hva et fullbårent svangerskap innebærer, så kan det utløse en ganske gigantisk depresjon og anger om du vil ha barn - bare "ikke akkurat nå".

Om du ikke vil ha barn i det hele tatt, så er saken en helt annen.

Ta en UL, tenk gjennom saken og snakk sammen med kjæresten ifht generelle fremtidsplaner.

Jeg ønsket barn i mange år og prøvde aktivt en god stund - men fikk likevel "panikk" når jeg først ble gravid. Synes kroppslige endringer føltes "invaderende" og freaket meg litt ut - og her var barnet sterkt ønsket av begge.

Men igjen; hos oss var det veldig planlagt, og gjennomtenkt.

Hadde jeg blitt gravid langt tidligere hadde jeg heller ikke tatt abort, da jeg vet at jeg og vi alltid har set for oss barn i fremtiden - dermed blir tidspunktet noe likegyldig og ikke god nok argumentasjon for vår del ifht abort.

Man vet jo hva enderesultatet er, og da bør det være tungtveiende grunner for å avslutte et svangerskap. Ikke bare pga barnet, men også mye for deres egen del og hvordan dette vil kunne påvirke dere og deres forhold.

Anonymous poster hash: 92531...7ef

[AnonymBruker]

Når jeg først fant ut av det ble jeg litt "yeeei-baby", så ble det "shit-baby!!!!", så gikk jeg over til "wii-baby" når jeg fortalte det til nære personer, men så forsvant alt det og jeg gikk frem til så og si fødsel med akkurat samme følelser så du sitter med nå.

Angret rævva av meg som beholdt barnet og var virkelig ikke fornøyd. Hadde noen FÅ øyeblikk ved shopping eller andre ting som fikk meg til å føle noe "glede".

Nå derimot sittet jeg med en 17 dager gammel pod, som er noe av det søteste, vakreste jeg noensinne har sett, og jeg kan ta meg selv i at jeg ligger og bare stirrer på småen i evigheter, og nyter det jeg ser.

Det er selvfølgelig slit, lite søvn og dager der jeg "tilter" litt av alt gråten, amming etc, MEN han er verdt hver en melkedråpe, tårer og mangel på søvn.

Anonymous poster hash: 9203c...30f

[AnonymBruker]

Du får ikke UL på sykehuset - ei heller i offentlig regi ved henvisning.

Men du kan gå privat når du vil, det koster rundt 1000-1300 kr. Det kan jo kanskje være lurt ikke bare for å se hvor langt du er på vei, men også for å få en ekstra "dytt" ifht hvordan du føler det.

Om dere ønsker barn på sikt vil jeg sterkt fraråde deg å ta abort nå, det tror jeg blir emosjonelt hardt for dere begge. Nå er det såpass tidlig at du ikke merker at det er noe der(bortsett fra eventuelle symptomer), men jeg tenker at når du blir gravid på nytt og etterhvert i graviditeten merker fosterets bevegelser og skjønner hva et fullbårent svangerskap innebærer, så kan det utløse en ganske gigantisk depresjon og anger om du vil ha barn - bare "ikke akkurat nå".

Om du ikke vil ha barn i det hele tatt, så er saken en helt annen.

Ta en UL, tenk gjennom saken og snakk sammen med kjæresten ifht generelle fremtidsplaner.

Jeg ønsket barn i mange år og prøvde aktivt en god stund - men fikk likevel "panikk" når jeg først ble gravid. Synes kroppslige endringer føltes "invaderende" og freaket meg litt ut - og her var barnet sterkt ønsket av begge.

Men igjen; hos oss var det veldig planlagt, og gjennomtenkt.

Hadde jeg blitt gravid langt tidligere hadde jeg heller ikke tatt abort, da jeg vet at jeg og vi alltid har set for oss barn i fremtiden - dermed blir tidspunktet noe likegyldig og ikke god nok argumentasjon for vår del ifht abort.

Man vet jo hva enderesultatet er, og da bør det være tungtveiende grunner for å avslutte et svangerskap. Ikke bare pga barnet, men også mye for deres egen del og hvordan dette vil kunne påvirke dere og deres forhold.

Anonymous poster hash: 92531...7ef

Jeg har fått tidlig ul hos offentlig uten å betale ei krone. Riktig nok ikke for å ta abort, men for å fastsette hvor langt jeg var på vei. Dette fikk jeg etter å ha tatt en tlf til jordmor. Da jeg var veldig kort på vei ville gynekologen ha meg inn to ganger til for å kunne fastslå slå det sikrere. Også disse to gangene uten å betale ei krone

Anonymous poster hash: 5c6f9...1b8

[AnonymBruker]

Jeg vet følelsen, første gang jeg ble gravid ble jeg bokstavelig talt stående å slå hodet i dørkarmen mange ganger etter jeg hadde sett den positive testen. Men jeg klarte ikke abort, selv om jeg hadde dumpet barnefaren en uke tidligere og jeg ville absolutt ikke ha han tilbake. Jeg gråt hver dag frem til jeg en dag i uke 7 mistet fosteret i en SA. Men da ble jeg faktisk lei meg pga SA'en, at jeg hadde mistet et barn. Merkelig nok, og i ettertid er følelsene veldig blandet. Jeg er glad for at jeg ikke fikk barn med den fyren men samtidig er det trist at jeg kunne hatt et barn på 4 år nå.

Andre gang var det heller ikke planlagt men jeg hadde hatt en samboer som jeg hadde vært sammen med i nesten 3 år, så alle forhold var greie. Da ble jeg bare følelsesløs, men gråt ikke, hadde hatt et lite savn etter ett barn siden forrige gang jeg var gravid. Men jeg var bekymret, livredd for en ny SA, så klarte ikke glede meg før etter uke 12, men egentlig ikke før ordinær UL i uke 18. Nå er jeg høygravid og gleder meg kjempe masse til å bli mamma!

Du må bare kjenne på følelsene dine og ta det valget du syns er rett, ingen her kan ta valget for deg og det vet du jo

Anonymous poster hash: c2c82...320