Han er en bra mann, men jeg er overfladisk av meg

[AnonymBruker]

For en gang skyld så har jeg møtt en som har de egenskapene som jeg ser etter, men fordi han er like høy som meg og i tillegg så har han litt ekstra å ta i så er jeg usikker på om jeg er interessert.

Hvorfor er det slik at en faller for de gutta som ikke er noe å samle på, men de som viser seg å være noe de finner en alle feila ved. Er det flere en meg som har det slik?

Jeg vil så gjerne legge fra meg den overfladisk heten, men vet ikke hvordan.

Føler at hele hode mitt er et stort kaos.

Anonymous poster hash: e7da8...84c

[AnonymBruker]

Ja vet akkurat hvordan du føler det, nå er jeg gutt da

Anonymous poster hash: 6032d...814

[Lutetium 71]

For en gang skyld så har jeg møtt en som har de egenskapene som jeg ser etter, men fordi han er like høy som meg og i tillegg så har han litt ekstra å ta i så er jeg usikker på om jeg er interessert.

Hvorfor er det slik at en faller for de gutta som ikke er noe å samle på, men de som viser seg å være noe de finner en alle feila ved. Er det flere en meg som har det slik?

Jeg vil så gjerne legge fra meg den overfladisk heten, men vet ikke hvordan.

Føler at hele hode mitt er et stort kaos.

Anonymous poster hash: e7da8...84c

Fordi det er enklere å finne feil på en mann som har få?

[AnonymBruker]

Fordi det er enklere å finne feil på en mann som har få?

Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: e7da8...84c

[Lutetium 71]

Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: e7da8...84c

Don't know. Dette er vel egentlig et spørsmål kvinner kan svare bedre på.

[AnonymBruker]

Jeg vet veldig godt hva du mener. Jeg er også sånn og blir flau fordi jeg egentlig er for gammel til å føle det på denne måten. Det jeg har merket er at jeg endrer oppfatning når jeg blir bedre kjent med vedkommende! Gode, tvers gjennom snille, mennesker ser bedre ut! Jeg har også lagt merke til at de småtingene jeg henger meg opp i når jeg holder på å bli kjent med noen er nettopp det: småting. Ingen andre legger merke til det.

Jeg tror det er langt mellom menn jeg passer sammen med og hvis jeg leter etter perfeksjon vil jeg aldri finne noen. Dessuten tror jeg ikke perfeksjon nødvendigvis gjør et forhold bedre.

Og det er så mye annet som er viktigere enn hvordan en person ser ut!

Anonymous poster hash: 5cc13...131

[AnonymBruker]

Don't know. Dette er vel egentlig et spørsmål kvinner kan svare bedre på.

Hva hadde du gjort?

Anonymous poster hash: e7da8...84c

[AnonymBruker]

Jeg vet veldig godt hva du mener. Jeg er også sånn og blir flau fordi jeg egentlig er for gammel til å føle det på denne måten. Det jeg har merket er at jeg endrer oppfatning når jeg blir bedre kjent med vedkommende! Gode, tvers gjennom snille, mennesker ser bedre ut! Jeg har også lagt merke til at de småtingene jeg henger meg opp i når jeg holder på å bli kjent med noen er nettopp det: småting. Ingen andre legger merke til det.

Jeg tror det er langt mellom menn jeg passer sammen med og hvis jeg leter etter perfeksjon vil jeg aldri finne noen. Dessuten tror jeg ikke perfeksjon nødvendigvis gjør et forhold bedre.

Og det er så mye annet som er viktigere enn hvordan en person ser ut!

Anonymous poster hash: 5cc13...131

Jeg begynner å bli for gammel selv. Kommer til å være evig singel om jeg forsetter på denne måten :-(

Jeg trives i hans selskap, vi har samme type interesser og jeg tror han er tvers gjennom snill. Jeg vil så gjerne men fordi de idiotiske overfladiske tingene ikke passer inn så blir jeg helt ødelagt i hode. Jeg føler meg usikker og jeg er kanskje litt redd..

Anonymous poster hash: e7da8...84c

[Gjest Lille-pus]

Du er antageligvis ikke forelsket i ham, - det er den logiske delen av din hjerne som forteller deg at du burde satse på ham, ikke hjertet.

[AnonymBruker]

Jeg begynner å bli for gammel selv. Kommer til å være evig singel om jeg forsetter på denne måten :-(

Jeg trives i hans selskap, vi har samme type interesser og jeg tror han er tvers gjennom snill. Jeg vil så gjerne men fordi de idiotiske overfladiske tingene ikke passer inn så blir jeg helt ødelagt i hode. Jeg føler meg usikker og jeg er kanskje litt redd..

Anonymous poster hash: e7da8...84c

Jeg tror du må finne ut hvorfor du tenker som du gjør. Det vil være forskjell på om det er DU som ikke liker kroppen hans (man må jo tenne på hverandre) eller om det er påvirkning utenfra og andres forventninger som gjør at du føler det sånn. Det første får du ikke gjort noe med, men det andre kan du jobbe med.

Anonymous poster hash: 5cc13...131

[AnonymBruker]

Du er antageligvis ikke forelsket i ham, - det er den logiske delen av din hjerne som forteller deg at du burde satse på ham, ikke hjertet.

Ikke helt enig. Man er ikke nødvendigvis forelsket så tidlig. Jeg har alltid vært bekymret for hva andre synes om partnere og eventuelle partnere, men har likevel vært i flere gode forhold der denne bekymringen har blitt borte. Som sagt, det kommer an på om bekymringen kommer av følelsen av eksterne forventninger eller en selv.

Anonymous poster hash: 5cc13...131

[sol_sol]

Det kan hende.. Han har et pent ansikt, og jeg tror at jeg hadde vært mer fysisk tiltrukket til han dersom han hadde vært slankere..

Men skal jeg bare drite i han eller skal jeg gi han en sjanse?

Ble jo ikke noe klokere av at dere her inne er uenig da...

[AnonymBruker]

Er du ikke tiltrukket, så er du ikke tiltrukket....jeg har aldri vært "usikker" på om jeg vil være sammen med en mann. Jeg sier kun ja til en første date dersom jeg er interessert. Har mistanke om at veldig mange kvinner er i forhold med en mann for å være i et forhold.

Det er fullt mulig å finne en attraktiv mann som ikke er en drittsekk. Grunnen til at kvinner ofte går etter "bad boys" er selvsagt ikke at de vil ha en dårlig mann, men at disse mennene ofte er ekstreme versjoner av menn som er attraktive (selvsikre, maskuline, ikke klengete osv.). Å finne en mann som har disse egenskapene men fortsatt god moral kan være en utfordring, men man slår seg vel ikke til ro med hvem som helst for det?

Tenk over hva som er viktigst for deg i en mann. Hvis du har datet en stund har du antakelig utviklet noen preferanser. Tenk på hva som er "absolutt" (ift. livssituasjon, familie, verdier) og hva som er preferanser. Og så på hvor picky du KAN være (hvor attraktiv du er). Vurder hva som er et must og hva som kan forsakes - den perfekte mann finnes ikke, men attraksjon er et minimum.

Anonymous poster hash: 1ad4b...4e0

[Gjest JegHeterIngenting]

Du er antageligvis ikke forelsket i ham, - det er den logiske delen av din hjerne som forteller deg at du burde satse på ham, ikke hjertet.

Hjertet har ingenting med forelskelse å gjøre. Det er et instrument som pumper blod rundt i kroppen. Kjærlighet og følelser sitter i hodet.

Til TS, hvis du liker personligheten så kan det hende at du etter en stund plutselig finner han attraktiv. Skjedde meg en gang for lenge siden.

[sol_sol]

Er du ikke tiltrukket, så er du ikke tiltrukket....jeg har aldri vært "usikker" på om jeg vil være sammen med en mann. Jeg sier kun ja til en første date dersom jeg er interessert. Har mistanke om at veldig mange kvinner er i forhold med en mann for å være i et forhold.

Det er fullt mulig å finne en attraktiv mann som ikke er en drittsekk. Grunnen til at kvinner ofte går etter "bad boys" er selvsagt ikke at de vil ha en dårlig mann, men at disse mennene ofte er ekstreme versjoner av menn som er attraktive (selvsikre, maskuline, ikke klengete osv.). Å finne en mann som har disse egenskapene men fortsatt god moral kan være en utfordring, men man slår seg vel ikke til ro med hvem som helst for det?

Tenk over hva som er viktigst for deg i en mann. Hvis du har datet en stund har du antakelig utviklet noen preferanser. Tenk på hva som er "absolutt" (ift. livssituasjon, familie, verdier) og hva som er preferanser. Og så på hvor picky du KAN være (hvor attraktiv du er). Vurder hva som er et must og hva som kan forsakes - den perfekte mann finnes ikke, men attraksjon er et minimum.

Anonymous poster hash: 1ad4b...4e0

Vi har ikke møttes så mange ganger. Sist gang tenkte jeg at han kan få lov å kysse meg. Men når jeg er alene, da kjenner jeg at jeg blir usikker og kresen, og litt små panikk. kanskje det er fordi at jeg har alltid vært den som jakter, eller fordi jeg har vært for lenge singel.

Jeg ser meg selv som en normal person. Ikke noe fotomodell men en helt gjennomsnittlig jente. Jeg bruker også alltid å si til meg selv etter at jeg har datet en av de bad boys at det viktigeste er at han er snill, og at vi har samme interesser og normer. Det har jeg med denne mannen her. Vi har mye å snakke om, og tiden flyr de gangene vi har vært sammen, men fordi at jeg ikke kjenner denne kriblingen i magen så blir jeg usikker. Tenker at det kan være en bedre en som dukker opp, men samtidig så har jeg lyst på en kjærest. Har jo begynt å nærme meg midten av 30åra så jeg har jo heller ikke råd til å være så kresen. Ikke har jeg vært i denne situasjonen heller...

[sol_sol]

Hjertet har ingenting med forelskelse å gjøre. Det er et instrument som pumper blod rundt i kroppen. Kjærlighet og følelser sitter i hodet.

Til TS, hvis du liker personligheten så kan det hende at du etter en stund plutselig finner han attraktiv. Skjedde meg en gang for lenge siden.

Det er jo det jeg håper, men jeg vil jo ikke gi han falske forhåpninger heller...

[Rights]

Du finner han ikke attraktiv.

Du kan RISIKERE at han blir attraktiv, dersom du forelsker deg etterhvert.

Når forelskelsen da har roet seg litt, så vil du ikke finne han attraktiv lengre.

Og plutselig er du tilbake til utgangspunktet, men har kastet bort mye "tid" på noe som var dømt å gå til helsike uansett.


... Ser ikke poenget i å satse på en person som ikke får frem lidenskapen i deg!

[MunaMadan]

Høres ikke helt ut som tiltrekningen er der, men at du prøver å tvinge den frem.

Hvis en venninne av deg hadde falt for han, og han kunne falt for henne, hadde du da følt sjalusi? Eller opplevd at han var mer attraktiv, for den saks skyld?

Høyden kan ingen av oss gjøre noe med. Kiloer kan slankes, livsstil kan endres/justeres. Men hvis det er sixpack du savner så høres det litt for ambisiøst ut med det første, med denne mannen mener jeg.

Hvis du vil jobbe med overfladiskheten så kan du sette ting litt i perspektiv. Verdens kjekkeste mann kan bli lam fra livet og ned i en ulykke i morgen, miste synet, få snikende muskelsykdommer, få skjemmende arr i en brann, osv. Og det kan du selv også. Plutselig står du der selv i andre enden av skalaen med en fin mann, som er usikker på om han kan satse på deg fordi han tviler pga ditt utseende eller sykdom. I forhold til hva slags bagasje denne mannen kunne hatt, både psykisk og fysisk, så blir det passe kresent å rynke på nesen over noen kilo.

Du trenger ikke presse deg til å bli tiltrukket, men du kan stoppe deg selv i å være så kritisk eller i å lete etter feil. Se på han mer som et menneske, enn et objekt, hvis jeg kan trekke det så langt. Det er det jeg hadde sagt til en mann ihvertfall, hvis han presenterte samme problemstilling.

[Gjest energibånd]

Når du blir forelsket tror jeg du klarer å se forbi slike "skavanker", så jeg tror rett og slett ikke du er ordentlig glad i denne gutten, ikke på en romantisk måte i hvert fall.

[AnonymBruker]

Enig med flere her, høres ikke ut som du er oppriktig forelsket og higer etter denne mannen. Mer at du savner en kjæreste og kan få det ok med han men ikke noe mer. Men hva du bør gjøre vet jeg ikke, det må du finne ut av selv.

Anonymous poster hash: 1e185...698