Kjæresten vil gjøre alt sammen med meg

[AnonymBruker]

Jeg har, og har alltid hatt, et stort behov for alenetid og å dyrke interessene mine sammen med likesinnede venner, selv om jeg har vært i forhold. Nå har jeg fått en kjæreste som er super på veldig mange områder, bortsett fra at jeg føler han av og til "kveler" meg, da han mener at vi bør gjøre alt sammen. Bl.a. har jeg en interesse som krever god fysisk form, noe han ikke har, og som jeg derfor trives best med å å gjøre sammen med venner som er i noen lunde lik fysisk form. Dette er en typisk gutteinteresse, og litt av problemet skyldes nok at han ikke liker at jeg henger med guttekompiser. Uansett, så har han flere ganger blitt fornærmet fordi jeg ikke har invitert med ham, men i stedet dratt med venner (dette er ikke noe jeg driver med flere dager i uken, men maks 2-3 ganger i måneden). Jeg har et stort behov for å holde på denne interessen, og vennene jeg deler den med, og har forsøkt å forklare dette for ham, men han ser ikke ut til å forstå. Nå føler jeg at jeg alltid må invitere ham først, selv om jeg egentlig har lyst å dra sammen med venner. Føler også at jeg mister venner sakte men sikkert på grunn av dette.

Det skal også nevnes at vi har et par felles interesser og ting vi kan gjøre sammen, og at han også har en interesse som jeg ikke legger meg borti men lar han holde på med sammen med kompiser. Er det for mye forlagt å kunne ha en interesse "for seg selv"?

Anonymous poster hash: 3fe8a...ec2

[kareen]

Det er ikke for mye å forlange. Han vil at dere skal gjøre alt sammen, du vil ha alenetid. Ingen har "rett", det er bare forskjellige behov. Men problemet er at dere er helt forskjellige på dette området. Kanskje han skal anstrenge seg for å forandre seg, men dette er en såpass stor kollisjon i personlighet at det skal vanskelig gjøres å gjøre begge parter tilfreds.

[AnonymBruker]

Kanskje du i stedet skal bli sammen med noen av kompisene dine da siden du har mer til felles med dem?

Kjæresten min (som er mann) har og et sånt behov for alenetid ihvertfall en kveld hver 3.dag, og det er helt greit for meg, men vi har veldig like interesser så vi gjør ting sammen. Og han har ikke noe i mot at jeg er med han og kompisene hans

Anonymous poster hash: 59407...eba

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok prøvd å snakke med han og forklare på en hyggelig måte at du av og til trenger den alenetiden for å ha det bra. Hvis du forklarer at alenetid vil gjøre at du setter større pris på tiden du har sammen med han, og at det er lettere å ha et sunt forhold som varer lenge så vil han kanskje se det positive i det. Jeg har tidligere vært i forhold der vi var altfor mye sammen, noe som førte til at jeg fikk mindre kontakt med venner og mistrivdes. Det er sånne ting som kan ødelegge et forhold, og da ville jeg som sagt prøvd å forklare det for han men på en hyggelig måte selvfølgelig. Forhold handler om å møtes på midten og inngå kompromiss

Anonymous poster hash: a2a48...0bd

[@Maja]

Det er bare sunt for forholdet å ikkje gjere alt sammen. Synest ikkje du skal invitere han kun av samvittighet. Snakk med han og forklar til han forstår, forklar at begge har godt av andre impulser og at tiden sammen blir bedre om de har litt tid kvar for dåke. Mulig du må forklare til du blir blå av det, men er dette viktig for deg så er det også viktig at han forstår slik at han kan akseptere det.

[AnonymBruker]

Kanskje du i stedet skal bli sammen med noen av kompisene dine da siden du har mer til felles med dem?

Kjæresten min (som er mann) har og et sånt behov for alenetid ihvertfall en kveld hver 3.dag, og det er helt greit for meg, men vi har veldig like interesser så vi gjør ting sammen. Og han har ikke noe i mot at jeg er med han og kompisene hans

Anonymous poster hash: 59407...eba

Kanskje kompisene til mannen din ikke syntes det er like kult at du støtt og stadig henger deg på

Anonymous poster hash: 7f123...06c

[Gakkepus]

Du skal absolutt ha 'alenetid'. Faktisk, er det veldig viktig i et forhold. Det er en ting at man er i et forhold, men det er annen ting, at man trenger tid for seg selv, til aa gjore det man onsker og liker. Vaer aerlig med han, at du trenger tid for deg selv, at du forstaar at han onsker aa tilbringe mye tid med deg, men at du har et behov som maa dekkes, og du foler at det blir for mye.

[pusekatta]

Det er ikke urimelig i det hele tatt, jeg blir selv smågal hvis ikke jeg får tid for meg selv hver uke, faktisk. Du får forsøke å snakke med ham og forklare. Det er heller ikke urimelig at du dyrker denne interessen sammen med kompiser som faktisk bare er -kompiser-. Det må være lov å ha venner på tvers av kjønn.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du vil ha tid for deg selv. Men å gjøre ting sammen med guttevenner som du ikke inviterer han med på er ikke noe jeg hadde likt.

Anonymous poster hash: dd05f...587

[Gjest BettyBoop]

Jeg har, og har alltid hatt, et stort behov for alenetid og å dyrke interessene mine sammen med likesinnede venner, selv om jeg har vært i forhold. Nå har jeg fått en kjæreste som er super på veldig mange områder, bortsett fra at jeg føler han av og til "kveler" meg, da han mener at vi bør gjøre alt sammen. Bl.a. har jeg en interesse som krever god fysisk form, noe han ikke har, og som jeg derfor trives best med å å gjøre sammen med venner som er i noen lunde lik fysisk form. Dette er en typisk gutteinteresse, og litt av problemet skyldes nok at han ikke liker at jeg henger med guttekompiser. Uansett, så har han flere ganger blitt fornærmet fordi jeg ikke har invitert med ham, men i stedet dratt med venner (dette er ikke noe jeg driver med flere dager i uken, men maks 2-3 ganger i måneden). Jeg har et stort behov for å holde på denne interessen, og vennene jeg deler den med, og har forsøkt å forklare dette for ham, men han ser ikke ut til å forstå. Nå føler jeg at jeg alltid må invitere ham først, selv om jeg egentlig har lyst å dra sammen med venner. Føler også at jeg mister venner sakte men sikkert på grunn av dette.

Det skal også nevnes at vi har et par felles interesser og ting vi kan gjøre sammen, og at han også har en interesse som jeg ikke legger meg borti men lar han holde på med sammen med kompiser. Er det for mye forlagt å kunne ha en interesse "for seg selv"?

Anonymous poster hash: 3fe8a...ec2

Du får sette deg ned å ta en ny prat om dette her.