Komme videre, er det mulig? Er det vits å holde på håpet?

[Menchit]

Mannen sier han er mer glad i meg enn noen andre, i følge han er jeg drømmedama. Men så var det følelsene da, der er ikke på plass sier han.

Jeg skjønner ikke at det er mulig å ha et forhold til noen i et helt år, ha sex, gjøre alle mulige kjæresteting sammen, han gir meg innblikk i hele seg. vanskelig ting fra barndommen, ting han strever med nå, og alt annet.

I det siste har han begynt å unngå sex. Men hver gang jeg prøver å trekke meg vekk fordi han sier det blir for tett, er han på igjen.

Han har store problemer med relasjoner, og jeg tror rett og slett ikke på ham når han sier han ikke har de rette følelsene, jeg tror han er redd. Og jeg er helt hundre prosent sikker på at han ikke utnytter meg.

Han har forøvrig holdt på slik i 20 år, er i midten av førti årene nå.

Uansett hvor mye jeg ønsker å vente på ham har jeg sagt stopp nå, gitt beskjed om at jeg ønsker null kontakt. Denne gangen tror jeg ikke han kommer tilbake, han skjønner nok at jeg mener alvor. Men jeg er redd jeg har valgt feil, det er uansett for sent å angre, men klumpen i magen bare vokser. Selvom den var større før jeg snakket med ham.

Det er vel en følelse av nederlag på en måte. At jeg ikke var god nok.

Nå må jeg bare prøve å stå i det, men herregud så vanskelig det er

[Gjest Mupsi]

Det har jo ikke noe med deg å gjøre at fyren ikke klarer å binde seg eller ta ansvar. Han er over 40, da tror jeg det skal ganske mye til før han forandrer seg for å si det sånn. Gå videre og innse at det er ikke ditt problem men hans. Noen menn blir aldri voksne dessverre, ikke vær trist men bare innse at det er slik han er.

[Menchit]

Vanskelig å ikke være trist, kjenner jeg er på vei inn i kjærlighetsorgen med hele meg. Har ikke hatt kjærlighetsorg på 10 år, og den gangen taklet jeg det særs dårlig.

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, trene, klippe håret, shoppe alt det der, ingentig frister. Det er bare helt grusomt å sitte på jobb, eneste jeg klarer å tenke på er hva jeg kunne gjort anderledes...

[AnonymBruker]

les denne tråden:

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=356498

Anonymous poster hash: a8c23...a96

[Gjest Trolletrine]

Been there, done that.....nå må du tenke på deg selv og ditt liv. Du kan ikke "redde" denne mannen uansett hvor lenge du venter, eller uansett hvor mye du ofrer. Jeg VET det virker som en umulighet å leve uten denne mannen, men vet du hva? Når årene har gått, og du ser deg tilbake, så er det svært sannsynlig at du ser han i et heeeelt annet lys enn du gjør i dag.

Jeg kjenner ikke deg eller denne mannen, men utifra hva du beskriver så råder jeg deg til å begynne på nytt. Uten han, men mot det livet du ønsker å leve. Og igjen- det livet DU ønsker å leve- med en annen mann. Det kan ta tid å komme over han, men tro meg- det er sannsynligvis verd det.

[AnonymBruker]

For en dumming. Skjønner han ikke at følelsene som mangler henger sammen med depresjonen og problemene hans?

Han kommer ikke til å føle det rette for noen sånn som han har det. Kun eventuelt i begynnelsen når alt er nytt og han kan lage sin drømmeversjon av dem oppi hodet sitt.

Anonymous poster hash: 01793...512

[AnonymBruker]

Han var ikke den rette. Du klarer deg fint uten ham, og det finnes mange andre menn der ute som sannsynligvis vil gjøre deg langt lykkeligere enn denne ene du skriver om her, som tilsynelatende, av en eller annen grunn, ikke elsker deg.

Ikke skyld på deg selv, eller hans psykiske problemer. Og pass deg for å forveksle kjærlighet med sympati, slik man gjerne gjør i tilfeller med folk som sliter..

Han gjør ikke deg lykkelig, og du gjør ikke ham lykkelig. Dere var ikke rett for hverandre, enkelt og greit.

Anonymous poster hash: 57b46...df4