Jeg er redd

[AnonymBruker]

Jeg er redd. Redd for hvordan framtida blir. Jeg har ikke sett for meg å leve uten han, og jeg har tatt han for gitt. Etter 5 minutter søvn våkner jeg opp, dyvåt, tror jeg har hatt et forferdelig mareritt. Deretter ligger jeg de neste fem minutter og er kvalm, har vondt i magen, er oppløst i tårer. Det var ingen mareritt. Alt er realitet. Det skjer faktisk.

Min kjæreste, drømmemann, min veldig mye bedre halvdel, min klippe.. Han klarer ikke mer. Han vil avslutte. Jeg klarer ikke få det til å stemme. Jeg klarer ikke å tenke, klarer ikke fortsette livet uten han. Jeg ber om at han kommer hjem i kveld med et snev av håp, at vi kan fortsette.

Det gjør så vondt, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymous poster hash: 3a23a...3ef

Anonymous poster hash: 3a23a...3ef

[AnonymBruker]

Håper han kommer hjem i kveld...? Og at du føler deg litt bedre

Anonymous poster hash: eff0e...a98

[AnonymBruker]

Ja, det er kjipt, men det er nå du skal lære at en mann ikke skal være din klippe. Du skal være din egen klippe. Først da kan du ha et godt forhold.

Anonymous poster hash: 9f3e9...5f6

[AnonymBruker]

Uff.. så leit å lese.

Jeg har stått i dine fotspor og husker som det var i går hvor forferdelig det var. Konstante magesmerter og vonde tanker.. jeg håper du har noen gode venner/kolleger/familie som du kan få snakke og gråte hos?

I mitt tilfelle kom mannen tilbake etter hvert, han forsto ikke helt hva han hadde før han mistet det. Kanskje - om du fremdeles ønsker han tilbake senere, så vil det samme skje i ditt tilfelle?

Sender deg mange gode klemmer

Anonymous poster hash: 46cc8...cbc