13 år og mamma

[AnonymBruker]

Aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg!! Jeg er 13 år og har nettopp fått barn, jeg har så og si ikke gått på skolen men vet det går rykter om meg.

Jeg sitter bare hjemme, gjør ingenting vet ikke hva jeg skal gjøre! Snakker ikke med foreldrene mine, har ingen kontakt med noen, slettet alt av facebook, instagram, osv. Har tatt ut batteriet av mobilen og låser meg inne på rommet!! Jeg har så lyst og bare flytte vekk, men vet jeg aldri kommer til å få lov!!! Aner ikke hva jeg skal gjøre!! Jeg elsker ungen min, og passer selvfølgelig godt på han men jeg er bare 13 år og ikke klar for å være mamma det vet jeg.

Har ingen jeg har lyst å snakke med, ikke lege ikke noen!!!!!!! Jeg vil flytte og starte livet på nytt, med min nydelige unge!

Aner ikke hvor jeg skal henvende meg med dette problemet så jeg deler det her med dere anonymt. Håper ikke dere dømmer meg! Bare plis ikke skriv at jeg er hore og alt sånn, for dere vet ikke hvorfor/hvordan jeg ble gravid!

Anonymous poster hash: 06d2c...3a1

[Mistymya]

Kjære deg! Du stiller et stort spørsmål. Leste tidlig i dag og har tenkt på deg siden. Dette er sikkert veldig vanskelig for deg som "bare" er 13 og er kastet ut i denne voksne situasjonen. Du virker i innlegget, både reflektert og voksen for alderen, så du må være sterk og holde ut situasjonen.

Mitt råd er at du alene snakker med en voksenperson om hvordan du har det. Jeg tror at du som 13-årig mamma trenger en som kan fungere som advokat for deg i denne situasjonen. Dette kan også være fastlegen eller helsesøster som du kontakter enten ved møte eller telefon.

Jeg vet dessverre for lite om dine rettigheter til at jeg har bedre råd til deg. Håper du får flere svar!

Mitt siste tips er at du prøver å inkludere deg selv i samfunnet igjen. Kanskje med dine tidligere venner, eller noen helt nye.

Stor klem fra en som blir mamma i februar

[sebastianen]

Du må ha hjelp. Dette kan du ikke gjøre alene.

Kan du få hjelp av dine foreldre ? Hvis ikke må du søke hjelp et annet sted.

Og hjelp betyr ikke ar du skal miste barnet ditt, men du er et barn selv. Og da trenger du noen som hjelper deg noen år ( ganske mange ) det beste er om foreldrene dine kan være der for deg.

Hvorfor snakker du ikke med dem ? Har de gjort deg vondt ?

Eller er det bare det at du er 13 ..... ( jeg har hatt noen 13 åringer )

Endret 11. oktober 2013 av sebastianen

[sebastianen]

Husk at du må komme deg på skole for å få en utdannelse, for å kunne ta vare på barnet ditt.

[AnonymBruker]

Som andre sier trenger du hjelp! Ingen forventer at du skal klare dette selv. Det er helt vanlig at de som får barn får hjelp av andre, også de som er voksne.

Det er mange som vil hjelpe deg og ungen din. Ring helsestasjonen eller helsesøster i kommunen din og si at du har det vanskelig. De er der for å hjelpe deg.

Anonymous poster hash: 0f748...b71

[AnonymBruker]

Du bor da vel ikke alene? Hvor er dine foreldre og hvor er barnefaren? Be om hjelp, det er det best for barnet ditt og deg. Ikke glem at det er et menneske du har født, ikke en kosebamse, babyen trenger oppfølging og en mor som har det bra med seg selv. Jeg skjønner at du syns at det er ubehagelig at folk snakker om deg men prøv å ikke bry deg, og snakke med noen du kjenner og stoler på, det må jo være noen der ute du stoler på?

Anonymous poster hash: 3fe63...30f

[AnonymBruker]

Uff, dette var forferdelig å lese, men alle her forstår vel at siden hun er 13 år og (mest sannsynlig) bor alene så forteller hun ikke alt. Uansett hvor moden du er for alderen tviler jeg veldig sterkt på at bv hadde latt dette skje.

Anonymous poster hash: bf88b...179

[Marsipan]

Uff, dette var forferdelig å lese, men alle her forstår vel at siden hun er 13 år og (mest sannsynlig) bor alene så forteller hun ikke alt. Uansett hvor moden du er for alderen tviler jeg veldig sterkt på at bv hadde latt dette skje.

Anonymous poster hash: bf88b...179

Hun skriver jo at hun bor hjemme! ("Har lyst til å flytte, men vet jeg aldri kommer til å få lov")

Det å bo under samme tak som foreldrene sine betyr ikke at hun snakker med dem.

Kjære TS: Jeg har en datter på din alder, og hjertet mitt gråter for deg. Du er et barn, og skulle fått lov til å være det lenge enda. Du MÅ snakke med noen, og du MÅ få hjelp av noen. Ellers risikerer du faktisk å miste ungen din.

Det å be om hjelp når ting blir for store er bare et tegn på at man er en god mamma som ønsker det beste for barnet sitt. Det gjelder enten man er 13 eller 30.

Ønsker deg og barnet ditt alt godt!

[ViljaH]

Helsestasjonen er til for å hjelpe og støtte mammaer og barn, spesielt nye mammaer som er litt usikre i sin nye rolle. Alle kvinner føler seg klumsete, hjelpesløs og overveldet i starten med sitt første barn. Uansett alder. Fordi du er så ung, trenger du noen solide støttespillere. Snakk med helsesøster og se om dere har god kjemi. I byer har de flere helsesøstre pr helsestasjon, så du kan møte flere og knytte deg til den du får best kontakt med.

[AnonymBruker]

Hva med mødrehjem? Ring legen eller dra til helsestasjonen. Hvor gammel er babyen?

Anonymous poster hash: 12ec9...0dc

[sebastianen]

Hva med mødrehjem? Ring legen eller dra til helsestasjonen. Hvor gammel er babyen? Anonymous poster hash: 12ec9...0dc

Dersom du har foreldre som elsker deg er nok de en bedre støtte enn et mødrehjem

Innlegget ryddet for slettet quote samt svar til denne.

Endret 12. oktober 2013 av Daenerys

[AnonymBruker]

Så leit at du ikke kan snakke med foreldrene dine. Er det fordi at det er vanskelig, eller har de problemer med å akseptere situasjonen eller rett og slett fordi at du er 13 år å hormonell ungdom?

Hvis foreldrene dine aksepterer situasjonen og bryr seg om deg og sitt barnebarn, er nok de den beste støtten du kan ha, for du vil trenge hjelp noen år framover nå. Du er både veldig ung mor - samtidig som du er ungdom som skal gjøre deg ferdig med ungdomsskolen å senere få deg en utdanning. Du burde også få lov til å være med på enkelte "ungdomsting" med jevnaldrende - selv om du har barn. Det er noe med å få muligheten til også å være ungdom.

Jeg antar at siden du er så ung, så er foreldrene dine formyndere for barnet ditt. Det er vel de som har det avgjørende ordet når det gjelder barnet ditt selv om du er mamma. Om du får lov til å flytte for deg selv av dine foreldre er en ting, men jeg vil tro at BV vil reagere om en 13 åring bor for seg selv. Barnet kan du nok ikke regne med å få med deg.

Det er også et veldig stort ansvar å bo for seg selv. Tror du at du klarer det? Du skal ta deg av det økonomiske, du skal sørge for å holde avtaler (legebesøk, helsestasjon osv) Du skal rett og slett håndtere et voksent liv som 13 åring.

Anonymous poster hash: dbb3d...808

[kalinka85]

Noen burde tatt affære før 12 uker og tvunget deg til abort! Du er på ingen måte istand til å ta vare på et spedbarn, ikke på flere år! Og langt fra istand til å flytte med ungen! Noe du heller ikke har lov til, da ungen har en verge som må samtykke til det. Noe den ikke vil gjøre hvis vedkommede er ved sine fulle fem. Håper noen varsler barnevernet slik at barnet kan komme til et skikket hjem. Det beste for barnet ville vært åbli adoptert til voksne mennesker. Noe du burde tenkt på i svangerskapet!

[Sweet77]

Noen burde tatt affære før 12 uker og tvunget deg til abort! Du er på ingen måte istand til å ta vare på et spedbarn, ikke på flere år! Og langt fra istand til å flytte med ungen! Noe du heller ikke har lov til, da ungen har en verge som må samtykke til det. Noe den ikke vil gjøre hvis vedkommede er ved sine fulle fem. Håper noen varsler barnevernet slik at barnet kan komme til et skikket hjem. Det beste for barnet ville vært åbli adoptert til voksne mennesker. Noe du burde tenkt på i svangerskapet!

Gi deg da, skrive sånt til et BARN som sitter i en fortvilt situasjon - og prøver å få hjelp? Har du ikke noe oppmuntrende å si så dra deg til H****** unna.

Tvunget henne til abort? Det er hennes kropp, INGEN skal tvinges til å gjøre noe de ikke vil, selv ikke en 13-åring. Selv om det kan virke som det mest opplagte valget for andre.

Om hun kan ta vare på et spedbarn har du ingen aning om. Hun må ha hjelp, selvsagt, men med riktig hjelp kan hun kanskje FINT ta vare på et spedbarn, selv som 13-åring.

Og å få flyttet ungen - du har ingen, INGEN, forutsetning for å vite om ungen bør bort fra henne eller ikke. Alt du vet er at MOR, på 13, ikke får den hjelpen hun skal ha. Med rett hjelp kan det godt være at hun kan klare dette fint.

Og det bebreidende "noe du burde tenkt på i svangerskapet". Hun var i en fortvilt situasjon, kanskje under press fra foreldrene - NOEN burde hjulpet henne under svangerskapet til å tenke gjennom dette, og den hjelpen har hun nok ikke fått. Det er de, ikke TS, som bør bebreides her.

Du aner ikke hvilken situasjon TS er i. Hun er bare 13 år!! Kanskje er foreldrene med i en religiøs sekt, kanskje ble hun tvunget til å IKKE ta abort, kanskje har hun vært utsatt for overgrep som er forsøkt skjult, kanskje foreldrene driter totalt i henne og ikke bryr seg om hverken henne eller ungen - du vet vet rett og slett ingen ting, så være så vennlig og ikke uttal deg så bastant om noe du har absolutt null peiling på. For slik gjør du mer skade enn gagn.

TS:

At barnevernet bør inn i bildet kan godt være riktig. Dersom du sitter hjemme slik du gjør nå, uten oppfølging fra foreldrene dine en gang, så er det slett ikke sikkert du bør bo hjemme i det hele tatt. Men barnevernet har institusjoner for barn under myndighetsalder. Der får de egne leiligheter og en kontaktperson som følger dem opp, og også andre tiltak. Du burde høre med dem selv hvilke muligheter som finnes for deg, det kan godt være at de kan hjelpe deg med dette

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar! Vil ikke si noe særlig mer om situasjonen, men jeg får hjelp av noen i familien min så ikke tenk på det.

Jeg er såå redd for å ringe barnevernet, i redsel for at de tar ungen min!! men jeg vil gjerne prøve å snakke med helsestasjonen på telefon som noen her skrev er det mulig å få nummeret?? vil helst ikke snakke med noen ansikt til ansikt jeg er ikke i stand til å gjøre det nå, jeg har lest på nttet og det står at man ikke kan flytte ut før man er 15 år, men jeg vil ikke bo i norge lenger!!

Anonymous poster hash: 06d2c...3a1

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at en 13-åring ikke får tett og god oppfølgelse fra det offentlige. Synes at noe skurrer her. I tillegg så får du tett oppfølging fra helsestasjonen uavhengig av egen alder, men fordi du er mamma.

Anonymous poster hash: 5fed4...8b6

[AnonymBruker]

Noen burde tatt affære før 12 uker og tvunget deg til abort! Du er på ingen måte istand til å ta vare på et spedbarn, ikke på flere år! Og langt fra istand til å flytte med ungen! Noe du heller ikke har lov til, da ungen har en verge som må samtykke til det. Noe den ikke vil gjøre hvis vedkommede er ved sine fulle fem. Håper noen varsler barnevernet slik at barnet kan komme til et skikket hjem. Det beste for barnet ville vært åbli adoptert til voksne mennesker. Noe du burde tenkt på i svangerskapet!

Tror du at en 13 åring sier ifra til noen på et så tidlig stadie?

Jeg vil tro at en så ung jente først ikke skjønner at hun er gravid, så kommer redsel, deretter fortrenger hun nok realiteten til enten noen oppdager det eller hun føder.

Ts sier også at hun ikke har noe godt forhold til sine foreldre. Det igjen gjør det vanskeligere å snakke om alvorlige ting med dem.

Jeg reagerer også på at det virker ikke som at du har noe særlig oppfølging ts. Helsestasjon, BV og skole burde være i bildet både for din del og for barnets del.

Anonymous poster hash: dbb3d...808

[Mistymya]

For å finne nummeret til din helsestasjon må du ta kontakt med kommunen/bydelen der du bor. Nummer finner du på nett...

Men har du ikke vært på helsestasjon for kontroll mens du var gravid, eller nå med babyen? Det er i så fall samme sted.

Hvis du trenger hjelp med å finne nummer, må man vite hvor du bor.

Ikke vær redd for å ringe barnevernet. Du kan i første omgang ringe anonymt for råd

[AnonymBruker]

For å finne nummeret til din helsestasjon må du ta kontakt med kommunen/bydelen der du bor. Nummer finner du på nett...

Men har du ikke vært på helsestasjon for kontroll mens du var gravid, eller nå med babyen? Det er i så fall samme sted.

Hvis du trenger hjelp med å finne nummer, må man vite hvor du bor.

Ikke vær redd for å ringe barnevernet. Du kan i første omgang ringe anonymt for råd

Vi har selvfølgelig vært på kontroll både under graviditeten og etter jeg fikk babyen, men jeg klarer ikke snakke skikkelig med dem!

hvor kan man ringe barnevernet anonymt??

Anonymous poster hash: 06d2c...3a1

[nickless]

Har du ikke vært i kontakt med barnevernet i svangerskapet , da? Ingen oppfølging , samtaler , hjemmebesøk e.l ? Det er vel vanlig når barn får barn. Du har mye å bevise for deg selv,barnevern,helsestasjon ,naboer-de fleste du møter vil vurdere deg som mor- ser du babyens behov for kos, stimuli,mat og stell? Om du gjør så godt du bare kan , og stoler på deg selv og mammehjertet ditt , lytter til råd fra de du stoler på , og bestemmer deg for å gjøre det beste ut av situasjonen , går nok dette bra. Men da kan du ikke droppe resten av verden , du må ut av rommet ditt , ta deg selv i nakken og bli voksen på ett blunk. Barnet ditt elsker deg !<3