Forelska i sjefen

[AnonymBruker]

Hva gjør jeg?

Anonymous poster hash: bc3aa...15c

[AnonymBruker]

Er han gift?

Anonymous poster hash: 9eda4...6f8

[Cata]

Bytter jobb og prøver deg (hvis han er singel), eller venter til det går over.

[AnonymBruker]

Er han gift og sjefen din? Drit i det, du bare dummer deg ut!!

Anonymous poster hash: 91cac...afa

[AnonymBruker]

Been there.. hmm.. ville nok ikke gått for den varianten igjen nei. Lært mye kan man si

Anonymous poster hash: ae503...313

[AnonymBruker]

Og en ting til:

"Alle" unge jenter ser opp til de kjekke sjefene. Og det er rimelig flaut med de jentene som legger seg etter sjefen, og kanskje til og med lar seg sjekke opp.

Anonymous poster hash: 91cac...afa

[AnonymBruker]

Don't dip your pen in the company ink.

Anonymous poster hash: 7f4f2...415

[AnonymBruker]

Er han gift og sjefen din? Drit i det, du bare dummer deg ut!!

Anonymous poster hash: 91cac...afa

TS her, når har jeg sagt at han er gift?

Anonymous poster hash: bc3aa...15c

[AnonymBruker]

De som har vært borti lignende, hvordan håndterte dere situasjonen?

Jeg legger meg absolutt ikke etter han, tror ikke han har den minste aning for å si det slik da jeg ter meg proffesjonelt som alltid. Han er absolutt ingen slesk type, men måten han ser på meg..

Jeg blir rett og slett vill innvendig..

Er så vanskelig å kontrollere seg, vel vitende om at det absolutt ikke kan bli noe..

Han har ikke en hvilken som helst sjefsstilling heller..

Anonymous poster hash: bc3aa...15c

[AnonymBruker]

For meg var det en utrolig kjemi mellom meg og sjefen fra dag en.

Jeg la det hele langt bak i hodet og forsøkte som deg å skjule det. Men han merket også kjemien og etter hvert merket jeg f.eks at tonen i sms eller mail (som egentlig handlet om arbeid) var i en litt mer åpen tone enn tidligere.

Han var den hos oss som tok initiativet sakte men sikkert. Nesten så rolig at jeg ikke merket at det var en overgang der.

For meg var det vi to hadde fantastisk. Han er en flott person. Personalgruppa derimot - de vendte oss begge ryggen. Det endte med at både jeg og han mistrivdes så sterkt at vi søkte andre stillinger. Før dette var det drømmejobben for oss begge..så om det var verdt det er jeg litt usikker på. I tillegg var påkjenningen ekstrem i de månedene det tok å få ny jobb. Absolutt alle hadde negative ting å komme med.

Det kan bli noe mellom dere, klart det kan. Men tenk deg nøye om. Jeg var ikke klar over hvor stort spetakkel det skulle bli.

Anonymous poster hash: ae503...313

[AnonymBruker]

Hva slags yrke er det snakk om?

Anonymous poster hash: 5bfa9...0e9

[AnonymBruker]

For meg var det en utrolig kjemi mellom meg og sjefen fra dag en.

Jeg la det hele langt bak i hodet og forsøkte som deg å skjule det. Men han merket også kjemien og etter hvert merket jeg f.eks at tonen i sms eller mail (som egentlig handlet om arbeid) var i en litt mer åpen tone enn tidligere.

Han var den hos oss som tok initiativet sakte men sikkert. Nesten så rolig at jeg ikke merket at det var en overgang der.

For meg var det vi to hadde fantastisk. Han er en flott person. Personalgruppa derimot - de vendte oss begge ryggen. Det endte med at både jeg og han mistrivdes så sterkt at vi søkte andre stillinger. Før dette var det drømmejobben for oss begge..så om det var verdt det er jeg litt usikker på. I tillegg var påkjenningen ekstrem i de månedene det tok å få ny jobb. Absolutt alle hadde negative ting å komme med.

Det kan bli noe mellom dere, klart det kan. Men tenk deg nøye om. Jeg var ikke klar over hvor stort spetakkel det skulle bli.

Anonymous poster hash: ae503...313

Tusen takk for at du tok det bryet med å dele, fint å høre at dere fant tonen. men kjedelig med alt det andre..

Får jeg lov til å spørre, ettersom du sier det var vanskelig å merke overgangen.. Hvordan du oppdaget kjemien?

Vil nesten overbevise meg selv om at det er ren innbilling..=(

Anonymous poster hash: bc3aa...15c

[AnonymBruker]

Hva slags yrke er det snakk om?

Anonymous poster hash: 5bfa9...0e9

Hotellbransjen.. Han er general manager på hotellet..

Anonymous poster hash: bc3aa...15c

[AnonymBruker]

kjenner to stykker jenter som opplevde det. og de er samboere den dag i dag. det ene paret har noen barn også nå.

Anonymous poster hash: bd0b6...df8

[AnonymBruker]

Hadde jeg forelska meg i min sjef, så hadde jeg skutt meg selv.

Anonymous poster hash: 801cd...34f

[AnonymBruker]

Jeg er så betatttt.. de store blå øynene hans.. Måten blikket vårt møtes.. S.m.e.l.t.e.r

Prøver å ikke vise det... åh det er så vanskelig

Blir så distrahert når jeg snakker med han

Anonymous poster hash: bc3aa...15c

[AnonymBruker]

Overgangen.. hmm.. jo, vi hadde som sagt en flott kjemi. Det har alltid vært en veldig lett og god tone oss i mellom. Gikk aldri tom for samtaleemner, enten det handlet om arbeid eller noe enkelt utenifra. Vi lo mye.

I arbeidet hender det vi sender sms eller mail. Det gjelder alle som arbeider der. Etter hvert ble det mer uformelt, smiletegn - humoristisk tone. Litt sånt løst og ledig

Tror det endret seg da jeg begynte å tørre å være mer ledig på sms jeg og. Ikke noe annet enn at jeg la på et ekstra smil, eller kanskje skrev det jeg skulle med litt humor. Kanskje brukte noe internt oss to i mellom om du skjønner - for etter flere samtaler har man jo gjerne noe internt og eget.

Han synes det var sjarmerende, og plukket det opp som om interessen kanskje var gjensidig. Deretter fikk jeg en sjelden gang sms utenom arbeid. Ikke ofte til å begynne med. Men det dumpet inn. Andre ganger var han veldig flink til å kommentere at jeg var fint kledd f.eks på jobb. Han ga meg en positiv bekreftelse og oppmerksomhet, uten å være pågående. Og uten at jeg egentlig forsto helt hva han ville med det. Det var hyggelig, spennende..og usikkert fordi ingenting var sagt i klartekst.

Sakte men sikkert dryppet han små hint om at han likte meg ekstra godt.. men det tok tid. Vi tok det rolig begge to.. men klart, jeg falt som en flue etter hvert. Og derifra gikk det nedover på jobben. Alt med han var fint, han var en ekte gentlemann - men som sagt: personalet hatet det. Det ble sjalusi, baksnakkelser, mistillit.. alt du kan tenke deg. Plutselig gikk jeg fra å ha veldig god kontakt med alle mine kolleger til å bli paranoid. Folk hvisket, tok oss opp på møter, slang dritt, skulte.. det ble veldig vondt.

Jeg holdt det ikke ut. Hver dag ble kaotisk. Det ble vanskelig å skulle snakke i møter f.eks fordi uansett hva man sa ble det tatt ille opp i ettertid, folk himlet med øynene.. ja.. alt. Jeg tror kollegene mine ble usikre, redd for at jeg skulle få noen fordeler fordi følelsene til sjefen var hos meg. Det fikk jeg ikke, ikke hadde jeg ønsket det heller. For det vi hadde var jo ekte følelser for hverandre - ikke business. Men men, som sagt: jobben måtte vi slutte i begge to Kanskje du er heldigere. En ting er sikkert: det var en utrolig spennende tid. Masse sommerfugler, forventninger og glede rundt ham. Jeg er glad jeg fikk bli så godt kjent med en mann som ham, til tross for at det kostet meg veldig mye

Lykke til!

Anonymous poster hash: ae503...313

[QueenOfTheSidewalk]

For meg var det en utrolig kjemi mellom meg og sjefen fra dag en.

Jeg la det hele langt bak i hodet og forsøkte som deg å skjule det. Men han merket også kjemien og etter hvert merket jeg f.eks at tonen i sms eller mail (som egentlig handlet om arbeid) var i en litt mer åpen tone enn tidligere.

Han var den hos oss som tok initiativet sakte men sikkert. Nesten så rolig at jeg ikke merket at det var en overgang der.

For meg var det vi to hadde fantastisk. Han er en flott person. Personalgruppa derimot - de vendte oss begge ryggen. Det endte med at både jeg og han mistrivdes så sterkt at vi søkte andre stillinger. Før dette var det drømmejobben for oss begge..så om det var verdt det er jeg litt usikker på. I tillegg var påkjenningen ekstrem i de månedene det tok å få ny jobb. Absolutt alle hadde negative ting å komme med.

Det kan bli noe mellom dere, klart det kan. Men tenk deg nøye om. Jeg var ikke klar over hvor stort spetakkel det skulle bli.

Anonymous poster hash: ae503...313

Trist at det skal være sånn.

[AnonymBruker]

Troll.

Tipper du er en mann egentlig som fantaserer om at de unge kvinnelige underordnete er forelsket i deg!

He - he.

Selv er jeg kvinne og kjenner absolutt til hvor lett det er å bli betatt av/ endog forelsket i sin sjef,

men vi kvinner lærer kanskje til slutt.

Vi bør huske at vår sjef egentlig ikke er vår venn men har sin egen agenda. Når man er betatt av sjefen så får man lett skylapper. Selv så har jeg et arbeidsforhold bak meg der jeg trodde mitt "vennskap" til sjefen gjorde at jeg satt trygg i firmaet. Men "vennskapet" beskyttet meg ikke fra en usaklig nedskjæring som rammet meg for et års tid tilbake.

Anonymous poster hash: 79338...b00

[@Maja]

Skulle du finne på å gjere noko med forelskelsen så ver forberedet på å bytte jobb, uansett korleis det går. Er han interessert så kan det bli som AB over skriver, og det kan vere skadelig for hans stilling om de blir eit par. Er han ikkje interessert så blir det sannsynligvis bra kleint mellom dåke etterpå.

Det beste rådet er nok å prøve gløyme det så snart du kan.