Overdreven tullekopp

[Gjest Pterodactylkake]

Så er sirkuset igang igjen.

Typen min har i det siste fått en "utroskapshumor" hvor han tuller med at han vil ligge med den og den av venninnene mine, han har 100 elskere og i tillegg snakker han om at før var han forelska i den og den jenta... jeg syns det var "morsomt" å fleipe med før, men når det gjentar seg hver eneste dag har jeg i det siste blitt veldig aggresiv og føler meg tilsidesatt og orker snart ikke mer av det tullet på han... vet ikke hvordan det utartet seg, men det var bare på spøk men slik som jeg sitter nå alene, så tenker jeg for mye og er livredd for at dette ikke er tull...

innerst inne VET jeg jo at han hater utroskap da han fant exen sin i seng med en annen, og ville aldri gjort det selv men det er spøkinga og ordene han sier som har gnagd innpå meg i det siste... ikke får vi vært mye sammen heller pga eksamentida, så jeg er bare utrolig lei meg og aner ikke hva jeg skal si til han, uten å gjøre han opprørt siden jeg har vært med på å le av dette så mange ganger, da virker det litt dobbeltmoralistisk.

Hvordan skal jeg si det? Og uten å virke grinete pga en spøk? Dette er vel et så lite problem som det kan få blitt men det har holdt på i et par måneder, og da er det litt for mye å høre hver dag, og når mannfolk er mannfolk og glemmer å gi komplimenter, føler jeg meg iallfall stygg i forhold til de han driver og kødder om.

Mulig jeg graver min egen grav og spør om dette, siden folk flest vil si det er min feil som gikk med på å le av dette tullet, men jeg trenger ikke slike kommentarer, kun råd om hvordan jeg skal konfrontere han på en grei måte om dette.

PS. Ingen gjestennlegg, takk

PPS. Nei, å dumpe han er utelukket, dette er kun en bagatell og en spøk som har utviklet seg til mistillitt, og kan sikkert lett fikses med en samtale.

[Hillary-]

Si at du er stresset og har lite å gå på nå under eksamen, så du orker ikke den humoren nå.

Det er sannsynligvis sant også, du er sikkert litt sliten...

Ikke dra det ut og still spørsmål ved forholdet.

[Chiquita]

Ikke skyld på noen ting, men si det som det er:

"Vet du - nå kjenner jeg at jeg ikke synes at denne spøken er morro lengre... Vil du slutte?"

Er forhold baseres jo på kommunikasjon, og da er det jo bedre å si det direkte.

*klem*

[Gjest Pterodactylkake]

ok takk for svar

Jeg hadde også et innlegg som gjaldt et annet problem og han var nær ved å dumpe meg fordi ei (nå ex) venninne hadde fortalt han at jeg la ut nakenbilder av meg på nett

så derfor er det litt kjipt med den humoren rett etter det der.

Og jeg tar igjen med å svare at "å jeg skal sparke av deg hue" som blir sett på som humoristisk og han også men han sier han har lagt mere til aggresiviteten min i det siste, og jeg, dumma, skyldte på lite søvn. Jeg skulle sagt det der og da, så slapp jeg å sitte her og grine nå, æsj!

Håper ikke det er slik forhold kommer til at etter en stund er ikke noe viktig lengre, og man tuller med alt..

Kanskje det er hans måte å komme igjennom denne eksamenstida på, hvem vet... men denne helga pugger han bare, 4 mil unna meg så jeg treffer han ikke før på mandag, og da er han vel så sliten på skolen at han blir sur, og jeg tåler ikke athan blir sur og begynner sikkert å sutre så blir han sliten av det osv osv, for en fin salat jeg har tråkket i!

[Chiquita]

for en fin salat jeg har tråkket i!

Ja, det kan du si.

Vel, du får ha lykke til når han kommer på mandag da. Husk - selv om han blir sliten på skolen så har han ingen grunn til å la det gå utover deg....

[Gjest Pterodactylkake]

men så kommer jeg med mitt mas, også gjør det han mer sliten...

det var en tid jeg var nedfor og grein hele tiden nesten, spiseforstyrrelser/dårlig selvtillitt etc, og ser bare for meg han har fått min sutring langt oppi halsen

dessuten griner jeg alltid når jeg blir forbanna istedenfor å kjefte og smelle og få det ut på min måte!!

Åååå! Finnes det ikke folk å leie inn for å si slikt for meg?

jeg har iallfall tenkt hva jeg skal si noe som at jeg føler meg litt dobbeltmoralist men har lagt merke til at jeg ikke finner dette morsomt mer, og setter pris på at han også gjør det, og om vi snakker om forholdet vårt, er det bare oss to det er snakk om og ikke halve klassen min i tillegg.

har sett det hjelper å snakke med han om ting, sånn som den komplimentgreia, etter det var det bare "å du er så søt, å så fin du er i den nye jakka di" o.l., så man må vel bare trøkke det inn...

[Gjest Pterodactylkake]

En ting til, det er vel best å snakke ansikt til ansikt enn over telefon? Blir gal om jeg skal gå og gruble i dag og i morra over dette...

[Amarone]

Jeg begynner også ofte å grine når jeg er sint. Det er jo det siste jeg har lyst til, fordi da ville jeg heller være litt tøff i trynet, og absolutt ikke survete... Men en ting som kan hjelpe (høres teit ut! ) er å gå på do. Da får du et "pusterom", og det blir lettere å la være å grine, og dermed lettere å virke "rasjonell". Og virker man rasjonell, får man ofte lettere gjennomslag for det man vil

Lykke til!

Amarone

[Gjest Anonymous]

En ting til, det er vel best å snakke ansikt til ansikt enn over telefon? ...

Ta det ansikt til ansikt, ja..

Over telefonen kan det fort tolkes som "mer masing og sutring"

[Gjest Pterodactylkake]

Jeg begynner også ofte å grine når jeg er sint. Det er jo det siste jeg har lyst til, fordi da ville jeg heller være litt tøff i trynet, og absolutt ikke survete... Men en ting som kan hjelpe (høres teit ut!   ) er å gå på do. Da får du et "pusterom", og det blir lettere å la være å grine, og dermed lettere å virke "rasjonell". Og virker man rasjonell, får man ofte lettere gjennomslag for det man vil    

Lykke til!

Amarone

Da tar jeg det rolig og stille takk for meget hyggelige svar

Og gjest også!

[Chiquita]

Ta det ansikt til ansikt, ja..

Over telefonen kan det fort tolkes som "mer masing og sutring"

[blåveis]

Og gjest også!

Det var meg..! Hadde glemt å logge meg inn..

[Scorpina]

....dessuten griner jeg alltid når jeg blir forbanna istedenfor å kjefte og smelle og få det ut på min måte!!

...

Som hissig og temperamentsfull skorpionkvinne hadde jeg som "ung" (fra alder 22+) en lei tendens til å gjøre nettopp det samme som deg; hyle, ræmje, sprutgråte og egentlig være fullstendig ute av kontroll.....Nuvel, jeg lærte at å HELLER roe seg ned, telle til ti og legge fram sin vrede og sine på en LITT mer roligere og beherska måte gjorde at mitt budskap kom MYYYE mer tydeligere og kraftfull (faktisk) fram!!

Å gråte når man er lei seg er så klart fullstendig normalt reaksjon, men gråt deg heller ferdig - pust dypt, tørk nesa og øynene og fortell hva du har på hjertet, helst på en konstruktiv måte. LOVER deg at din halvdel hører MER nøye etter enn hvis du er helt ute av kontroll

[Gjest Pterodactylkake]

Nå har jeg grint ennå en gang, kanskje jeg får ut alt til den dagen jeg skal snakke med han.. blæh for noe styr. Bestevenninna mi har sendt melding om at han kanskje bør roe ned tullet, siden hun er en av dem han har spøket om, og det hjelper kanskje.

[Gjest Lompa]

Hva med å vise ham dette? Eller i hvertfall deler av det?

Bare kopier biter av innelegget ditt og send på mail eller skriv ut hvis det blir vanskelig å ta det face-to-face?

Lykke til, det ordner seg nok.

Trøste-

[Gjest Muslingen]

Min kjære holdt på slik som din en periode. Men jeg tror det var fordi han følte seg usikker på meg. Jeg var med på spøken en stund, men til slutt var det ikke morsomt lenger. Så jeg sa til ham at nå var det nok, jeg orket ikke å høre på det tullet mer. Og jeg sa til ham at bak enhver spøk er det et snev av sannhet.... Da ble det stille.

[Gjest Pterodactylkake]

godt råd, men har snakket med han og bedt han om å for en gang ikke si hvor slitsomt dette er for HAN, og tror han ble litt satt ut, fikk svar at han ikke visste det gikk innpå meg slik og han skulle slutte med det.

Søtnosen min

Alltid stolt når jeg greier å sette han på plass uten å begynne å grine :ekstra kul:

[Gjest Pterodactylkake]

Min kjære holdt på slik som din en periode. Men jeg tror det var fordi han følte seg usikker på meg. Jeg var med på spøken en stund' date=' men til slutt var det ikke morsomt lenger. Så jeg sa til ham at nå var det nok, jeg orket ikke å høre på det tullet mer. Og jeg sa til ham at bak enhver spøk er det et snev av sannhet.... Da ble det stille.[/quote']

Så jeg var ikke alene om å ha n sånn galskaåp men nå er det ferdig iallfall wuhu!

[nyibyen]

I hver spøk et snev av sannhet? Høres ikke bra ut! Min samboer driver på slik som det, i stilen "den og den dama er fin, hun fortjener å bli kn**let" etc. Men det verste er alle homo-spøkene hans. Han spøker med alle kameratene sine om sier han skal komme inn til dem i natt og gjøre ditt og datt, kaller dem for elskling, etc. De begynner å synes det er litt pinlig etter en stund, men han driver på. Kysser dem på munnen av og til. Det er jo bare spøk, men jeg synes ikke det er så morsomt...

Tok det opp med ham etter en fest en gang, det var visst ikke noe lurt tidspunkt. For dagen etter fortalte han høylytt kompisene om at jeg lurte på om han var homofil, og begynte å spøke enda mer. Som var det motsatte av hva jeg ville oppnå.

Men når man skal være sammen med den selvutnevnte klovnen i vennegjengen så får man bare tåle steken?

:-?

[Gjest Pterodactylkake]

Vi to er helt sikre på vår heteroseksualitet, og jeg syns det er bare gøy med guttehomseritull, men hvis jeg kommer med en lesbespøk skal ha også "ta" de jentene, og da blir det på en måte litt tull igjen.. jaja han har sagt han skal slutte så jippi joho