Kjærestens interesse for exen blir ikke mindre, og jeg...

[AnonymBruker]

Merker at dette gjør noe med meg. Jeg føler ikke det samme for han lenger, tiltross for at jeg er veldig glad i han. Men det har blitt en mer og mer smertefull følelse, og mindre glede i det.

Han var gift med henne i 12 år, ingen felles barn men begge hadde barn fra før, som fremdeles har kontakt med hverandre. De skilte seg for fire år siden. Det var hun som ville skilles, han tok det veldig tungt. Jeg møtte han for to år siden, og merket meg bitterheten hans da, men trodde vel det ville blekne med tiden. Jeg ble trøtt av å høre om henne, hvordan hun hadde vendt han ryggen etc. Han har hele tiden vært opprørt over at hun iallefall ikke vil være venn med han, at hun avviser han når han har prøvd/prøver å få til et møte "over en kaffe'. Hun er veldig klar (ser det ut for meg) på at hun har gått videre, og ikke er interessert i å treffe han alene, rett og slett. Dette er helt uforståelig for han, sier at de har en så lang historie sammen og at det er å vise disrespekt for hva de hadde, når hun ikke vil treffe han. Han vil at de skal kunne treffes av og til, og gjøre ting sammen, som venner.

Etter to år med meg er dette fortsatt et tema. Jeg har forsiktig antydet at jeg ikke synes det er så rart, og at det faktisk er temmelig vanlig at exer ikke treffer hverandre mer, selv om man ikke er uvenner heller. Da blir han kraftig irritert og sier at jeg ikke vet hva jeg snakker om.

Jeg har valgt en forsonende og overseende linje, og ikke lagd noe stort nummer av det. Tenkt at slik er livet og ting tar tid å komme over, spesielt kjærlighetssorg. Vi har under denne tiden også hatt det veldig fint sammen og er glad i hverandre. Men jeg har blitt mindre entusiastisk etterhvert og mindre glad i forholdet.

Det liksom ligger der hele tiden. De har en tradisjon med å sende blomster til hverandre ved jul og bursdager. Da blir det styr fra hans side, hva som skal bestilles, og det kommer mye klaging: hvorfor skal jeg sende blomster?Hun vil jo ikke treffe meg engang! Men blomster blir det. Det verste er når blomstene så kommer fra henne. Da blir han merkbart berørt, blir likegyldig og avvisende mot meg og trekker seg unna den dagen. Blomstene blir satt i en vase på spisebordet, og står der til de nesten er oppløst. Jeg tør ikke kaste dem. Synet av dem blir som en grell påminnelse og jeg går med en klump i magen. Jeg går nå og gruer meg til jul og bursdager, vet hva som kommer.

Barna hans omgås fortsatt med henne, og ved en anledning for ikke lenge siden ble han også bedt. Han var veldig oppskjørtet og mye frem og tilbake. En stund etterpå kom jeg over bilder han hadde tatt fra selskapet, og de fleste var av henne, fra de merkeligste vinkler. Han har en zoom, og hvert bilde hadde henne i fokus. Hun så forøvrig veldig ubekvem ut på bildene.

Noen ganger låner jeg hans pc. Loggen kommer opp og der står som regel navnet hennes, fra Facebook og annet hun er tilknyttet til. Hun driver med sport på fritiden og er mye på diverse sportsarrangementer. Han søker opp dette, når og hvor etc.

Jeg bare fortrengte det en lengre stund, og bare håpet det ville forsvinne. Lånte pcen hans i dag igjen, det er flere måneder siden sist, og igjen var det en masse søk på henne, arbeidsplassen hennes, familien hennes etc etc, alle slags søk som kanskje hadde en link til henne. Kjente jeg bare falt og falt innvendig. Ble ikke opprørt, det var jo ikke overraskende, men tror jeg på en måte bare måtte face virkeligheten.

Det har vært mange flere episoder om dette, men det blir bare gjentagelser.

Nå kan det kanskje høres ut som jeg er en "snoker" og leter etter ting jeg ikke har noe med. Men vi bor sammen og det er vanskelig tegn å overse. Det er vel ikke så rart at jeg begynner å lure?

Har hele tiden hatt en rettesnor foran meg: ikke trekk forhastede slutninger! Det er ikke sikkert ting er som du tror. Folk flest er jo nysgjerrige og spesielt kanskje på exer etc. Men det er jo flere ting og sammen et mønster.

Men som jeg sa innledningsvis, så gjør dette noe med meg. Tror jeg står i fare for å miste følelsene mine for han. Jeg har forsøkt å snakke om det, men han blir tydelig opprørt og beinnekter for at han står litt fast i fortiden. Nei, henne er han HELT ferdig med ( som kjæreste/kone), men hvorfor kan de ikke møtes som venner da?? Og så er det igang igjen...

Takk for at du leste dette, ble satt ut - igjen - og trengte å få det ut. Har ikke konferert med noen. Synes det har vært et smertefullt og kanskje litt skammelig tema, idet det har fått meg til å føle meg mindre verdt.

Om det er noen som har vært bort i noe liknende blir jeg glad om dere deler. Og hva tror dere, er det noen brudd som noen overhodet ikke kommer over?

Selv har jeg opplevd ytterst smertefulle brudd, men tiden har alltid vært til hjelp. Men etter fire år og besattheten/bitterheten enda så sterk? Noen her som også føler det slik for en exs?

Anonymous poster hash: 2e6ee...95e

Anonymous poster hash: 2e6ee...95e

[Red-Ruby]

Fikk vondt av å lese dette! Skjønner ikke at du har orket det så lenge.

Jeg har alltid sagt i fra om at jeg er forskjellig fra en venn, jeg vil ikke snakke om fine damer og ekser, jeg vil se fremover og nyte det vi har. Så jeg skjønner egentlig ikke hvordan du har funnet deg i det så lenge! Du virker som en utrolig tålmodig og kjærlig person og det er trist at du er i et forhold hvor du føler deg verdiløs. For sånne type mennesker er aldri verdiløse! Har dessverre ingen gode råd, for jeg har aldri opplevd noe sånt, men må bare ønske deg lykke til

[ABC4-]

Hei TS.

Jeg vil absolutt ikke bagatellisere situasjonen din ved å si "men han er jo sammen med DEG nå" og slike ting som er så vanlige å lese her på forumet.

Realiteten har du skrevet ned her: han er for opptatt av en annen kvinne enn deg. Det er fullt forståelig at du mister følelser for han etterhvert. Du virker veldig tålmodig, og det virker ikke på meg som om du har prøvd å få han på andre tanker annet enn ved å ha noen samtaler med han.Altså du har ikke prøvd å "pushe han" på noen vis.

Da gjenstår det kun hans interesse for henne. Han er kanskje ferdig med henne som person, i den forstand at han kanskje aldri ville ha blitt sammen med henne hvis det skulle vært aktuelt. Den problemstillingen er vanskelig å ta for seg, fordi den døren er stengt - av henne. Men, han er absolutt ikke over bruddet. Han er kanskje den typen som mener at historikken man deler overveier eventuelle problemer man har. Kanskje er han typen som ville ha blitt i forholdet selv om han var ulykkelig fordi "vi har jo vært gift i 12 år".

Hva han driver med og hvorfor er det bare å spekulere i. Den eneste som har svaret er han selv. Men det virker ikke som om han har så mye selvinnsikt nå, så han kan ikke gi deg (eller seg selv) noen svar. Det betyr at du må ta en avgjørelse basert på status quo:

- Vil du være i denne situasjonen i flere dager/uker/måneder/år?

Ikke ta en avgjørelse basert på et håp om endring. Ta en avgjørelse basert på dagens situasjon.

[Gjest RockOn]

Beklager, men jeg forstår ikke hvorfor du er i det forholdet?

Han har tydelig ikke kommet over exen. Og det er faktisk så ille at han ikke engang klarer å skjule det fra deg, at han til og med diskuterer med deg om han skal sende/ikke sende blomster osv.

[Grønt blad]

Uff, dette høres ikke bra ut. Du har vært tålmodig, og jeg skjønner godt at mister følelsene når han holder på slik. Han høres jo ut som en stalker, og det virker ikke som han er over henne.

Jeg ville konfrontert ham med det, og dersom det ikke skjer endringer, tror jeg at jeg hadde gjort det slutt. Om dette er riktig for deg, vet jeg ikke, men jeg kan ikke forstå hvordan man kan ha et langt samliv der den ene parten har en nærmest sykelig interesse for en eks.

Eventuelt kan du kanskje kontakte denne eksen og snakke med henne? Det ville kanskje blitt enklere om hun sluttet å sende blomster og ikke lenger møter barna hans, slik at de ikke har kontakt hverken direkte eller indirekte?

Egentlig aner jeg ikke hva du skal gjøre, men jeg ønsker deg masse lykke til! Håper du klarer å løse situasjonen, enten det ender med brudd eller at dere får et lykkelig samliv.

[AnonymBruker]

Gjør om innlegget ditt til et brev til han, og gi han ro til å lese det å tenke seg om. Slik vil han forstå hvordan du har det.

Anonymous poster hash: 6ebc0...d6f

[Barcelone]

Beklager, men jeg forstår ikke hvorfor du er i det forholdet?

Han har tydelig ikke kommet over exen. Og det er faktisk så ille at han ikke engang klarer å skjule det fra deg, at han til og med diskuterer med deg om han skal sende/ikke sende blomster osv.

Tenkte akkurat det samme. Men jeg har virkelig sympati med TS. Og så lurer jeg på hvorfor du finner deg i det? Jeg hadde ikke holdt ut! Hva får egentlig du ut av dette forholdet? Helt ærlig så synes jeg du heller burde finne en som setter deg først ene og alene og ikke være sammen med en mann som forhærliger Xen.

[AnonymBruker]

Sier man ikke at som en fingerregel så er man først ferdig med ett sårt brudd når det har gått halvparten av den tiden som man var i ett forhold? Eks. 2 år forhold = 1 år å komme helt over, 12 års forhold = 6 år å komme helt over?

Føler med deg TS....

Anonymous poster hash: f6cce...ce5

[AnonymBruker]

Shit.. Er dette på ekte? Uff, stakkars deg! Han er åpenbart ikke ferdig med henne, eventuelt har han et eller annnet form for problem.. Jeg tror du gjør kurset i å trekke døden ut av dette før ting blir for vanskelig. Han virker opphengt i sin eks, noe som ikke ser ut til å avta uavhengig om det faktisk er ekte følelser eller bitterheten som driver han.lykke til!

Anonymous poster hash: bb0af...4fd

[AnonymBruker]

Fikk vondt av å lese dette! Skjønner ikke at du har orket det så lenge.

Jeg har alltid sagt i fra om at jeg er forskjellig fra en venn, jeg vil ikke snakke om fine damer og ekser, jeg vil se fremover og nyte det vi har. Så jeg skjønner egentlig ikke hvordan du har funnet deg i det så lenge! Du virker som en utrolig tålmodig og kjærlig person og det er trist at du er i et forhold hvor du føler deg verdiløs. For sånne type mennesker er aldri verdiløse! Har dessverre ingen gode råd, for jeg har aldri opplevd noe sånt, men må bare ønske deg lykke til

TS her. Takk for svar og støtte:) Det er ikke så viktig at du ikke har noen gode råd, jeg blir veldig glad over "gode ord" så igjen takk for det

Anonymous poster hash: 2e6ee...95e

[AnonymBruker]

Jeg synes synd på deg nå, virkelig. Det er helt tydelig at han ikke er ferdig med henne, han skjuler det ikke engang. Orker du å være i et forhold der du er andrevalget?

Anonymous poster hash: 8ae29...6f7

[AnonymBruker]

Hei TS.

Jeg vil absolutt ikke bagatellisere situasjonen din ved å si "men han er jo sammen med DEG nå" og slike ting som er så vanlige å lese her på forumet.

Realiteten har du skrevet ned her: han er for opptatt av en annen kvinne enn deg. Det er fullt forståelig at du mister følelser for han etterhvert. Du virker veldig tålmodig, og det virker ikke på meg som om du har prøvd å få han på andre tanker annet enn ved å ha noen samtaler med han.Altså du har ikke prøvd å "pushe han" på noen vis.

Da gjenstår det kun hans interesse for henne. Han er kanskje ferdig med henne som person, i den forstand at han kanskje aldri ville ha blitt sammen med henne hvis det skulle vært aktuelt. Den problemstillingen er vanskelig å ta for seg, fordi den døren er stengt - av henne. Men, han er absolutt ikke over bruddet. Han er kanskje den typen som mener at historikken man deler overveier eventuelle problemer man har. Kanskje er han typen som ville ha blitt i forholdet selv om han var ulykkelig fordi "vi har jo vært gift i 12 år".

Hva han driver med og hvorfor er det bare å spekulere i. Den eneste som har svaret er han selv. Men det virker ikke som om han har så mye selvinnsikt nå, så han kan ikke gi deg (eller seg selv) noen svar. Det betyr at du må ta en avgjørelse basert på status quo:

- Vil du være i denne situasjonen i flere dager/uker/måneder/år?

Ikke ta en avgjørelse basert på et håp om endring. Ta en avgjørelse basert på dagens situasjon.

TS her. Takk for mange gode innspill. Du har en nøktern og fornuftig måte å se det på. Jeg holder med deg i det meste. Angående det å "pushe" noen til å endre følelser har jeg liten tro på, men jeg har villet gi det tid, for å se om han kunne klare å reorientere seg etter bruddet, i sin egen takt. Innenfor en rimelig tidsperiode vel og merke. Det har jeg igrunnen nå gjort, og har vel fått et svar

Anonymous poster hash: 2e6ee...95e

[AnonymBruker]

Beklager, men jeg forstår ikke hvorfor du er i det forholdet?

Han har tydelig ikke kommet over exen. Og det er faktisk så ille at han ikke engang klarer å skjule det fra deg, at han til og med diskuterer med deg om han skal sende/ikke sende blomster osv.

Tja, håpet om kjærligheten vet du:) Livet er komplekst, og forhold blir sjelden som vi forventer oss. Men blir det for store belastninger står forholdet i fare for å visne, og det er i det spørsmålet jeg er nå

Anonymous poster hash: 2e6ee...95e

[AnonymBruker]

Uff, dette høres ikke bra ut. Du har vært tålmodig, og jeg skjønner godt at mister følelsene når han holder på slik. Han høres jo ut som en stalker, og det virker ikke som han er over henne.

Jeg ville konfrontert ham med det, og dersom det ikke skjer endringer, tror jeg at jeg hadde gjort det slutt. Om dette er riktig for deg, vet jeg ikke, men jeg kan ikke forstå hvordan man kan ha et langt samliv der den ene parten har en nærmest sykelig interesse for en eks.

Eventuelt kan du kanskje kontakte denne eksen og snakke med henne? Det ville kanskje blitt enklere om hun sluttet å sende blomster og ikke lenger møter barna hans, slik at de ikke har kontakt hverken direkte eller indirekte?

Egentlig aner jeg ikke hva du skal gjøre, men jeg ønsker deg masse lykke til! Håper du klarer å løse situasjonen, enten det ender med brudd eller at dere får et lykkelig samliv.

Takk for svar. Tror heller ikke det går i lengden, slik det er nå. Ja det hadde nok vært best om de kunne sluttet med blomstene! Regner med det ikke er særlig gledesbetont for henne heller. Men forholdet barna imellom og henne er deres og bare deres. Takk for lykkeønskningene, om det nå enten går den ene eller andre veien

Anonymous poster hash: 2e6ee...95e

[AnonymBruker]

Sier man ikke at som en fingerregel så er man først ferdig med ett sårt brudd når det har gått halvparten av den tiden som man var i ett forhold? Eks. 2 år forhold = 1 år å komme helt over, 12 års forhold = 6 år å komme helt over? Føler med deg TS.... Anonymous poster hash: f6cce...ce5

Four more years to go, da...... Hm...

Takk for innspill!

Anonymous poster hash: 2e6ee...95e

[AnonymBruker]

Jeg synes synd på deg nå, virkelig. Det er helt tydelig at han ikke er ferdig med henne, han skjuler det ikke engang. Orker du å være i et forhold der du er andrevalget? Anonymous poster hash: 8ae29...6f7

Det er nok mange som er i et forhold som begynner slik, men som endrer seg etterhvert.

Nei, tror nok jeg finner det umulig å være et klart definert andrevalg i forholdet på livstid

Anonymous poster hash: 2e6ee...95e

[AnonymBruker]

Gjør om innlegget ditt til et brev til han, og gi han ro til å lese det å tenke seg om. Slik vil han forstå hvordan du har det. Anonymous poster hash: 6ebc0...d6f

Det er ingen dårlig ide. Takk!

Anonymous poster hash: 2e6ee...95e

[Bloggleseren]

Synes det virker som du har vært både forståelsesfull og tålmodig, en skikkelig "drømmedame".

De momentene jeg synes er mest urovekkende, er de bildene han tok av henne og at han "stalker" henne på nett.

Det at han er fornærmet over at hun ikke vil bevare vennskapet kan jeg forstå til en viss grad, men bildene og stalkingen forteller en annen historie om at det ikke er vennskap han egentlig er ute etter. Antagelig er han ikke bevisst på dette selv, så det er ikke sikkert det hjelper å konfrontere ham. Trolig er det så vondt for ham å innrømme at han fortsatt er opphengt i henne, at han er helt "in denial" når det gjelder dette. Men du må jo forholde deg til den virkeligheten du ser, og ikke hvordan han ønsker at det skulle være, og det du ser, er vel at han ikke er over henne?

[Gjest Gresshoppesang]

Jeg hørte en gang at det tar syv år å slutte å elske noen. Kanskje det virkelig ER slik i din kjæreste sitt tilfelle?

Jeg brukte om lag syv år på å bli fullstendig emosjonelt ferdig med min store kjærlighet.

[Eneri]

Kjære Ts. For en vond situasjon du har kommet i. Syns det står all respekt av hvor tålmodig og forståelsesfull du har vært. Så vidt jeg forstår ble dere to et par to år etter at han og ekskona brøt. Han har tydeligvis ikke brukt de to årene alene til å bearbeide bruddet. Men når han går inn i et nytt forhold, skylder han både seg selv og deg å jobbe seg ut av bitterhet og hang-ups fra fortiden. Det virker ikke som han innser dette, og dermed er han iferd med å miste deg også.

Jeg forstår at dine følelser kjølner når han oppfører seg som han gjør. Du har vært tålmodig lenge nok. At han vil treffe stebarna sine fra det forholdet, eller at hans og hennes barn vil omgås/hun vil treffe hans barn syns jeg er naturlig og ikke noe man skal legge seg opp i. Men HAN må kutte kontakten med henne og slutte med å følge med på henne hele tiden. Det tar oppmerksomhet og næringen fra det forholdet dere to har.

Tror spesielt menn er trege med å bearbeide bitre brudd; de snakker lite om det og får det ikke ut av systemet på samme måter som vi kvinner.

Syns ikke du har noe å tape på klar tale overfor mannen her; si rett ut at hans interesse for eksen kveler forholdet dere to har og dine følelser for ham. Fortsetter han i samme spor og du fortsetter å være like tålmodig og raus som du hittil har vært, risikerer du uansett at følelsene dine når et slikt lavmål at brudd er eneste løsningen.

Ved å riste ham litt verbalt har han i alle fall en fair sjanse til å endre kurs og gå i seg selv!

Sender deg en stor klem og ønsker deg lykke til videre, uansett hvilken avgjørelse du lander på!