5-åring sover fortsatt mellom mor og far

[Agurk]

Er dette vanlig??? Det er min lillebror jeg prater om. Han har alltid sovet mellom mamma og pappa og han gjør det fortsatt i en alder av 5 år. Synes dette er litt rart jeg. Han kan heller ikke legge seg om kvelden uten at mamma sovner med han.

Noen synspunkter på dette?

Ha en fin dag

[Gjest Muslingen]

:o Foreldrene dine har laget problemer for seg selv... Ikke skjønner jeg hvorfor de godtar at han sover i deres seng. Men etter min mening har ikke en 5 åring noe i foreldresengen å gjøre.

[Gjest Diddl]

Helt enig med Annbjørg!

Kansje det er greit en gang i ny og ne, når han er syk eller har hatt mareritt, at han da sover i foreldrenes sin seng- men det må nå bli forferdelig travelt med et barn på 5år som sover mellom foreldrene!

Blir ikke mye til privatliv der nei..

At man må legge seg med et barn på 5år høres veldig rart ut!

[Gjest Madam Felle]

At en 5 åring sover mellom foreldrene ser jeg ikke noe unormalt i. Men din mor har gjort seg selv en bjørnetjeneste med å venne han til at hun må legge seg ned med han for at han skal sovne.

Privatliv kan en ha utenom sengen.

[Thomasine]

Vår 6,5 - åring kommer ofte inn til oss om natten/tidlig om morgenen!

Noen ganger får han lov til å sovne i vår seng, og så bærer vi ham inn i egen seng når vi legger oss. Han synes vårt sengetøy lukter så godt... :hjerter2:

Regner med at det ikke blir så lenge til han ikke vil sove inntil oss, så jeg nyter hver gang han vil...

Ellers så er det ris til egen bak hvis man har gjort barnet så avhengig at han ikke klarer sovne på egen hånd!

[Gjest Tex]

Det er forskjell på å komme inn til mamma om morgenen/ av og til kose litt i foreldresengen om kvelden og å konstant ha sin soveplass mellom foreldrene hver eneste natt når du er fem år.....

Det er IKKE hverken normalt eller å anbefale....

Ris til egen bak, helt klart....

[marigull]

Det er forskjell på å komme inn til mamma om morgenen/ av og til kose litt i foreldresengen om kvelden og å konstant ha sin soveplass mellom foreldrene hver eneste natt når du er fem år.....

Det er IKKE hverken normalt eller å anbefale....

Ris til egen bak, helt klart....

Det er jeg enig i Tex.

[Smila]

Da jeg fikk førstemann, så sov han alltid sammen med meg i sengen. Når han var baby fikk han pupp flere ganger igjennom natten, og det letteste var å la han ligge der. Det ble et problem når han ble større, og vi prøvde mange ting uten at det nyttet.

Men da han var ca 4 år avtalte vi med han at han skulle lære seg å ligge i sin egen seng. Vi brukte belønningssytemer. Lagde en tabell til han på et ark. Den første raden hadde fem koloner, den andre raden fem koloner, og den tredje raden ti koloner. For hver natt i egen seng fik han en stjerne, og når han hadde klart fem netter (tror han klarte det på 11netter) i egen seng, fikk han en liten premie, så neste rad, fikk han en større premie. Og etter de ti siste stjernene fikk han være med i lekebutikken og velge seg en premie. Siden den gang har han lagt i sin egen seng, og han er åtte år nå.

[kimmi]

Noen ganger får han lov til å sovne i vår seng, og så bærer vi ham inn i egen seng når vi legger oss. Han synes vårt sengetøy lukter så godt...  :hjerter2:  

Regner med at det ikke blir så lenge til han ikke vil sove inntil oss, så jeg nyter hver gang han vil...      

Ellers så er det ris til egen bak hvis man har gjort barnet så avhengig at han ikke klarer sovne på egen hånd!  

enig!!!

[Gjest opppptimisten]

Vår 6,5 - åring kommer ofte inn til oss om natten/tidlig om morgenen!

Noen ganger får han lov til å sovne i vår seng, og så bærer vi ham inn i egen seng når vi legger oss. Han synes vårt sengetøy lukter så godt...  :hjerter2:  

Regner med at det ikke blir så lenge til han ikke vil sove inntil oss, så jeg nyter hver gang han vil...      

Ellers så er det ris til egen bak hvis man har gjort barnet så avhengig at han ikke klarer sovne på egen hånd!  

Helt enig!!!

Tex skrev:

Det er IKKE hverken normalt eller å anbefale....

Ris til egen bak, helt klart....

Hvorfor er det ikke normalt? Og hvorfor er det ikke å anbefale?

Skjønte ikke helt den med ris til egen bak heller jeg... Koser oss med lillejenta i midten vi... Er vi unormale? :oops:

[Gjest ide]

Det er bare sunt for barnet å kunne sove blandt de andre. Hvem vil egentlig ligge helt alene? Ikke jeg ihvertfall! Det er naturlig at familien sover sammen. Selvfølgelig.

[Gjest bøtta]

Det er bare sunt for barnet å kunne sove blandt de andre. Hvem vil egentlig ligge helt alene? Ikke jeg ihvertfall! Det er naturlig at familien sover sammen. Selvfølgelig.

[Rubina D]

Vår eldste har sovet i vår seng frem til han var 1 1/2 år da lillebroren ble født, ikke snakk om å skulle ha to barn i senga nei :oops: :oops:

Jeg må fortsatt ligge hos ham til han sovner ( han er mørkeredd og det hjelper ikke med nattlys, taklampe eller andre belysninger )

Lillebroren sover fortsatt på vårt rom ( han bruker pustealarm ) fordi det er enklere.

Som regel sovner vi to i sengen og våkner tre fordi storebror har våknet og kommet inn til oss.

Ser ikke på dette som unormalt. Gutten er mørkeredd akkurat som meg som ikke engang går ut med søpla etter mørkets frembrudd.

Men som jeg alltid har sagt: Det er lettere å oppdra andres barn.

Men jeg synes kanskje at en femåring kunne prøvd sin egen seng.

Jeg husker hvor flaut jeg synes det var å dele soverom med min mor frem til jeg var 19 ( familiekøye )

Men folk må velge selv.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Jeg skjønner godt at gutten vil sove hos foreldrene sine jeg! Det er trygt og godt å sove sammen med mamma/pappa, og det er ikke "unaturlig" heller. Små barn trenger trygghet!

Jeg blir så oppgitt over den der hylinge om "unormalt, dette går ikke an" som flere er så kjappe til å komme med. Det betyr jo at i de fleste samfunn i verden er familiene "unormale" fordi de fleste familier har ikke egne rom og senger til alle medlemmene i familien (hvis vi gidder å løfte blikket bittelitt over våre velstandsliv i vesten!). Det betyr også at våre forfedre var unormale, det er ikke så veldig lang tid det har vært slik her heller at "alle" MÅ ha egne rom, helst fra dag en! Jeg syns det høres mye verre ut å insistere på at baby skal sove på eget rom i egen seng fra dag en, enn at en 5-åring sover hos foreldrene!

Personlig hadde jeg aldri giddet å legge meg med ungen, ikke fordi det er "galt" men fordi JEG vil ha litt tid om kvelden selv. Men det er en annen diskusjon enn hvor ungen skal sove!

[Lullu]

Jeg har vært bevisst på dette helt fra Vesla ble født. Hun er jo bare 11 mnd, men vi er allikevel enige om at soving foregår i egen seng.

Hun ble lagt på eget rom når hun var 3 mnd, og har sovet hele natten siden.

Når hun har vært syk, har hun ligget inntil meg.

Det er jo godt mulig ting forandrer seg når hun begynner å gå selv :-)

Hun skal ALDRI I VERDEN vennes til å sove i VÅR seng.

Litt privatliv må vi få ha!

For det andre sover jeg på nåler dersom Vesla ligger inne hos oss. Våkner av den minste ting. Søvn er noe jeg SETTER UTROLIG HØYT.

[Gjest bare kos]

Hvorfor er det så viktig at ungene skal på død og liv sove i sine egne senger om de synes det er så trygt og godt å sove i mors og fars seng?

Dette går jo over med tiden alikevel.

Det kommer en tid da de absolutt ikke vil.

Jeg har 2 barn i sengen min nesten hver natt jeg.

De spør meg hver kveld....mamma kan jeg sove hos deg?

Noen ganger vil jeg ha sengen for meg selv,men det er fordi at jeg av og til synes det blir for trangt.

Søsknene gir hverandre en klem,leker og den ene leser eventyr for den andre.

Synes det er bare kos å våkne opp å se de nydelige trøtte trollungene som vil kiles litt på ryggen før de klarer å slå øynene opp.

[la Flaca]

Jeg har 2 barn i sengen min nesten hver natt jeg.

De spør meg hver kveld....mamma kan jeg sove hos deg?

Og jeg tipper du er enslig...

[Gjest Anonymous]

I senga mi vil jeg være et par! Jeg vil kose med mannen min og ha sex og sove naken!

Å putte barn opp i det.. :-?

[Delfia]

Jeg har vært bevisst på dette helt fra Vesla ble født. Hun er jo bare 11 mnd, men vi er allikevel enige om at soving foregår i egen seng.

Hun ble lagt på eget rom når hun var 3 mnd, og har sovet hele natten siden.

Når hun har vært syk, har hun ligget inntil meg.

Det er jo godt mulig ting forandrer seg når hun begynner å gå selv :-)

Hun skal ALDRI I VERDEN vennes til å sove i VÅR seng.

Litt privatliv må vi få ha!

For det andre sover jeg på nåler dersom Vesla ligger inne hos oss. Våkner av den minste ting. Søvn er noe jeg SETTER UTROLIG HØYT.

Enig! Sånn er det her i huset også.Nå er vår sønn 3 år og kommer ofte inn om natten,men vi legger han tilbake i senga si.Jeg sover nesten ikke de nettene han ligger sammen med oss,noe som fører til at han ikke sover så mye heller.. Best med egen seng,ja!

[Gjest Anonymous]

Og jeg tipper du er enslig...

Hva mener du med enslig?

Alene med barna?

Ja jeg er alene med barna men det har ikke så mye med saken å gjøre.

Ungene synes det er gjevt å sove i mammas seng.

Så hvorfor er det galt,dumt osv?

Hvorfor skal man på død og liv være så striksne?

Dette går over alikevel?

De får kose seg så mye de vil for meg.

Og om min seng er så god,så hvorfor kan de ikke ligge der.

Finnes så mye annet viktigere i hverdagen å legge vekt på og sette fingeren på.