Dere som med vilje blir unge foreldre

[AnonymBruker]

Jeg undrer litt på om unge foreldre er mer egoistiske enn andre. Det er spissformulert, så ikke tolk dette som et ukritisk angrep. Unge voksne er gjerne ikke like flinke til å tenke langsiktig eller konsekvens, og ungdom sent i tenårene er veldig ofte selvsikre verdensmestre, uten å egentlig ha belegg for dette.

Jeg synes det er litt trist for de involverte barna. Litt som enkelte her inne mener det er trist for barn av for gamle foreldre å ikke ha unge og spreke foreldre når de vokser til, ha sunne og unge besteforeldre til å passe sine barn igjen når den tid kommer, osv, så synes jeg det er like egoistisk og trist for barn av for unge foreldre. En ting er når graviditeten er et uhell og noen velger å gjøre det beste av det, men disse tenåringene og uutdannede 20-22åringene..... vet dere hva dere gjør? Har dere økonomien til det? Blir barna deres de med minst goder i klassen? De som ikke har råd til skoleturer og ikke har råd til å ha alle jentene i klassen på bursdagsfest?

Mest av alt lurer jeg på... hvorfor ikke vente i et par år, en 25-årig mor med ferdig utdannelse er ingen gammel mor. Men gjerne en litt mer trygg person, litt mer livserfaring og litt mer kunnskap å viderebringe til et barn.

Jeg vet at denne posten vil bli angrepet, men jeg lurer oppriktig. For de eldre mødrene så kjemper de en kamp om klokken, de har gjerne prøvd i ti år og det klaffer endelig og altfor sent. For de unge mødrene som forsøker med vilje å bli gravide, hvorfor ikke vente i 2-5 år til, til dere er sikre på at forholdet til barnefar er mer stabilt, til utdanning/fast jobb er på plass...? Det er ikke sånn at man må bli mor som 19-åring eller ikke i det hele tatt. Forstår ikke helt de som VIL ta det valget. Men jeg ønsker å forstå, så forklar meg gjerne.

Anonymous poster hash: 7f280...bca

Anonymous poster hash: 7f280...bca

Anonymous poster hash: 7f280...bca

[AnonymBruker]

Jeg er enig, men morsegenskaper er et sårbart tema så det er en vanskelig situasjon.

Jeg leste nettopp noen kommentarer under en artikkel om boligkjøp og egenandelsprosent og en kvinne argumenterte mot hvor håpløst egenkapitalkravet var til bolig, hun var 22 og mannen 23 og ville kjøpe bolig (hadde lavtlønnsyrker attpåtil) og at de ville ha barn asap og en bolig som var stor nok til barn.

Slikt blir jo håpløst. Det koster penger å ha barn og det er en grunn til at mange utsetter det til de har stabil økonomi. Når man er 22 er det ikke noe rush og hvis man attpåtil ikke har sparepenger eller høy nok inntekt til å komme inn på boligmarkedet?

Jeg er ikke for utviklingen der staten skal finansiere kvinner i 40-årenes ønske om å få barn etter å ha utsatt det i ti år. Det innebærer også risikoer og det er mange barn som allerede er født og trenger et hjem - adopsjon er et bedre alternativ.

Slik sett synes jeg flere burde tenke på at å få barn er en stor prioritering og det oppstår et valg mellom det og karriere. Veldig mange har ikke tid til å få barn (eller finne en mann) mens de gjør karriere i tyveårene hvilket er årsaken til at de utsetter.

Jeg er likevel enig med deg i at midten til slutten av tyveårene ofte er den beste perioden. Jeg kjenner en jente som er 26 med tre barn og fikk den første som 19 åring. Hun har riktignok endel penger selv og en mann med ekstremt mye penger som også er nærmere 30 - så det er unntakssituasjon på flere måter. Hvis man først ER i den situasjonen og har en voksen mann ved sin side så er det ingenting galt i å begynne tidlig. Hun har valgt å studere senere og er enda ung.

Anonymous poster hash: c034a...b1c

[Gjest *kokos*]

Dette er et betent tema, men det er nok uten tvil best for mor og barn at mor er moden nok til å ta gode avgjørelser og ta ansvar for barnet. Når denne modningen inntreffer, er egentlig uavhengig av alder.

Selv ble jeg mor som 21-åring, og det var litt for tidlig. Mann og hus var på plass, men jeg har brukt unødvendig lang tid på å få til utdannelsen min (master i et språkfag).

Og når det er sagt: Mange av elevene mine gjennomgår et h**** fordi foreldrene deresskiller lag og starter krig. Ikke alle disse ble foreldre som 16-åringer, så her er det ikke alderen som har ført til at de har blitt egoistiske idioter som ikke tar hensyn til barna sine.

Endret 10. oktober 2013 av *kokos*

[Gjest Sille4]

Jeg er ung selv, men har ikke barn ennå. Men ønsker gjerne å få ett barn ved 23 års alder. Dette er fordi jeg selv har unge foreldre og besteforeldre, og vil gjerne at mitt barn skal ha det slik og jeg har hatt verdens beste oppvekt. Men jeg mener også at hvis man planlegger å bli gravid uansett alder, må man ha jobb og inntekt, ett sted å bo og vite at man faktisk har råd til å ha ett barn med alle utgifter. Også som reiser, bursdager etc. Og hvis alt dette ligger til rette når jeg er 22-23, så hvorfor ikke?

[Gjest Conradine]

Jeg undrer litt på om unge foreldre er mer egoistiske enn andre. Det er spissformulert, så ikke tolk dette som et ukritisk angrep. Unge voksne er gjerne ikke like flinke til å tenke langsiktig eller konsekvens, og ungdom sent i tenårene er veldig ofte selvsikre verdensmestre, uten å egentlig ha belegg for dette.

Jeg synes det er litt trist for de involverte barna. Litt som enkelte her inne mener det er trist for barn av for gamle foreldre å ikke ha unge og spreke foreldre når de vokser til, ha sunne og unge besteforeldre til å passe sine barn igjen når den tid kommer, osv, så synes jeg det er like egoistisk og trist for barn av for unge foreldre. En ting er når graviditeten er et uhell og noen velger å gjøre det beste av det, men disse tenåringene og uutdannede 20-22åringene..... vet dere hva dere gjør? Har dere økonomien til det? Blir barna deres de med minst goder i klassen? De som ikke har råd til skoleturer og ikke har råd til å ha alle jentene i klassen på bursdagsfest?

Mest av alt lurer jeg på... hvorfor ikke vente i et par år, en 25-årig mor med ferdig utdannelse er ingen gammel mor. Men gjerne en litt mer trygg person, litt mer livserfaring og litt mer kunnskap å viderebringe til et barn.

Jeg vet at denne posten vil bli angrepet, men jeg lurer oppriktig. For de eldre mødrene så kjemper de en kamp om klokken, de har gjerne prøvd i ti år og det klaffer endelig og altfor sent. For de unge mødrene som forsøker med vilje å bli gravide, hvorfor ikke vente i 2-5 år til, til dere er sikre på at forholdet til barnefar er mer stabilt, til utdanning/fast jobb er på plass...? Det er ikke sånn at man må bli mor som 19-åring eller ikke i det hele tatt. Forstår ikke helt de som VIL ta det valget. Men jeg ønsker å forstå, så forklar meg gjerne.

Anonymous poster hash: 7f280...bca

Anonymous poster hash: 7f280...bca

Anonymous poster hash: 7f280...bca

Neimen så godt at du synes synd på meg .. og barna mine også slik jeg leser innlegget ditt.

Hvis du vil så kan jeg få et av barna mine til å svare på innlegget ditt - hadde det vært interessant?

Jeg synes slike innlegg som ditt vitner om uvitenhet og dumskap - og kanskje litt misunnelse på at man ikke er yngre mor selv?

[Gjest Vevila]

Gode og dårlige mødre finns i alle aldre. Det er ingen automatikk i at man blir en bedre mor om man er noen år eldre. Jeg er ung mor selv(dog ikke planlagt) og sønnen min får et liv med mange flere materalistiske goder og trygge rammer enn det jeg fikk med min eldre mor.

[klatremusa]

Hun sier selv at hun ønsker å forstå. Så hva med og heller forklare henne hvorfor du tok dette valget istedenfor å bli fornærmet?

[klatremusa]

Innlegget var rettet til conrandine

[Red-Ruby]

Neimen så godt at du synes synd på meg .. og barna mine også slik jeg leser innlegget ditt.

Hvis du vil så kan jeg få et av barna mine til å svare på innlegget ditt - hadde det vært interessant?

Jeg synes slike innlegg som ditt vitner om uvitenhet og dumskap - og kanskje litt misunnelse på at man ikke er yngre mor selv?

Dette blir for dumt, du kan ikke anta at alle som er uenig på deg er sjalu på deg.

Jeg syns forresten ikke synd på verken deg eller barna dine, du kan for all del være en fantastisk bra mor og ungene dine kan være verdens lykkeligste( og det håper jeg selvfølgelig!) men det var ikke hovedtankene til TS.

Jeg tror at det ts sikta på er "hvorfor bli mor på et upassende tidspunkt i livet", men samtidig skriver ts "hvorfor velger noen.." og her er stikkordet for meg.

Det er mange som havner i den situasjonen som ikke velger det. Noen greier bare ikke å ta abort, andre blir kanskje presset til å beholde ungen.

Jeg er 100% for abort, og siden jeg er ung og er ikke ferdig utdannet så hadde jeg nok måtte ty til abort,men det er ikke alle som tenker sånn!

Abort er ikke "prevensjon",men siste løsningen og mange i dag har fremdeles problemer med å utføre det.

De som ikke tar abort kan til og med tenke at TS og jeg er egoistene her, som har hatt frivillig sex,men ikke vil ta konsekvenser av det, for eksempel.

Folk har forskjellig syn på moral.

Jeg tror heller ikke at man kan planlegge alt i livet. Man kan prøve så godt man kan, og de fleste har et mål,det er ikke mange som ønsker å bli en mor på 18,men det betyr ikke at det ikke kan skje deg. Livet handler om å tilpasse seg situasjonen man havner ikke, og lære fra den, og ikke nødvendigvis overvinne alt.

Og jeg har helt ærlig mer respekt for mennesker som tenker "dette er en fæl situasjon,men jeg skal komme meg over det" enn for folk som livet faller i grus hvis alt ikke er etter planen og 100% perfekt, kanskje fordi jeg ikke greier å være den type personen selv

Endret 10. oktober 2013 av Butterscotch

[Gjest Conradine]

Hun sier selv at hun ønsker å forstå. Så hva med og heller forklare henne hvorfor du tok dette valget istedenfor å bli fornærmet?

Jeg trenger da ikke forsvare mitt valg - hvorfor i all verden skulle jeg måtte det?

Hun ønsker å forstå? Nei, hun ønsker ikke forstå - hun fordømmer alle som får barn i tidlig alder.

Jeg slutter aldri å forundre meg over alle de som tror livet er over når man føder et barn. Da kan man ikke utdanne seg mer, man kan ikke reise, kan ikke kose seg med mannen sin - man kan rett og slett ingenting - det er jo faktisk det mange her på KG tror.

I deres øyne (TS og hennes likesinnede) så må man være godt over 30, ferdig utdannet, ha villa og flott bil, ha reist land og strand rundt, sluttet å gå ut på kveldene osv ...

Vel, jeg for min del har tatt høyere utdannelse mellom mine barnefødsler, vi har reist sammen med barna på ferie hvert år siden de var født, vi har bygd hus, vi var mye sammen med vennepar som også hadde barn på våre barns alder og hadde barna med ut til hverandre - også på kveldene, da kunne barna ligge over hvis de var trøtte så hentet vi dem dagen etter ... Nå er barna våre voksne og flyttet hjemmefra for lenge siden. En av dem har fått egne barn slik at vi nå er blitt besteforeldre og kan kose oss masse sammen med våre skjønne barnebarn. Vi er unge og spreke og ber om å få barnebarna på overnatting rett som det er, vi tar dem med på turer, kino og byturer .. og vi er fremdeles gifte min mann og jeg - endatil at jeg fikk barn så altfor tidlig i dine øyne.

[Gjest Conradine]

Dette blir for dumt, du kan ikke anta at alle som er uenig på deg er sjalu på deg.

Jeg syns forresten ikke synd på verken deg eller barna dine, du kan for all del være en fantastisk bra mor og ungene dine kan være verdens lykkeligste( og det håper jeg selvfølgelig!) men det var ikke hovedtankene til TS.

Jeg tror at det ts sikta på er "hvorfor bli mor på et upassende tidspunkt i livet", men samtidig skriver ts "hvorfor velger noen.." og her er stikkordet for meg.

Det er mange som havner i den situasjonen som ikke velger det. Noen greier bare ikke å ta abort, andre blir kanskje presset til å beholde ungen.

Jeg er 100% for abort, og siden jeg er ung og er ikke ferdig utdannet så hadde jeg nok måtte ty til abort,men det er ikke alle som tenker sånn!

Abort er ikke "prevensjon",men siste løsningen og mange i dag har fremdeles problemer med å utføre det.

De som ikke tar abort kan til og med tenke at TS og jeg er egoistene her, som har hatt frivillig sex,men ikke vil ta konsekvenser av det, for eksempel.

Folk har forskjellig syn på moral.

Jeg tror heller ikke at man kan planlegge alt i livet. Man kan prøve så godt man kan, og de fleste har et mål,det er ikke mange som ønsker å bli en mor på 18,men det betyr ikke at det ikke kan skje deg. Livet handler om å tilpasse seg situasjonen man havner ikke, og lære fra den, og ikke nødvendigvis overvinne alt.

Og jeg har helt ærlig mer respekt for mennesker som tenker "dette er en fæl situasjon,men jeg skal komme meg over det" enn for folk som livet faller i grus hvis alt ikke er etter planen og 100% perfekt, kanskje fordi jeg ikke greier å være den type personen selv

For noe tull. Det er ikke det TS skriver. Hun snakker til unge kvinner som føder planlagte barn.

Les innlegget hennes før du svarer og blander deg inn i mitt svar til TS.

[Ruby_Tuesday]

Tror at modenhet ikke nødvendigvis har så mye med alder å gjøre, men jeg tror personlig ikke at man er klar til å ha barn før man er i 20 årene, minst. Har en ung mor i familien, som ble gravid som 17 åring og fikk barn som 18 åring. Det gikk rett til helvete for å si det mildt. Har aldri hatt så vondt i hjertet av en unge før. Den ungen fikk null oppmerksomhet, og når hun til slutt ble "lei", ga hun opp foreldreretten.. Umodne drittunge.

[Red-Ruby]

For noe tull. Det er ikke det TS skriver. Hun snakker til unge kvinner som føder planlagte barn.

Les innlegget hennes før du svarer og blander deg inn i mitt svar til TS.

Ups,da har jeg misforstått. Sånn sett syns jeg også det som ts syns,hvorfor ha ansvar for andre sitt liv før man er klar for det? hvis du ikke vil diskutere dette, så trenger du jo ikke det!

[AnonymBruker]

Hei, jeg ble gravid når jeg var 17 år. det var ikke planlagt men abort var uaktuelt. Barnet mitt er nå to år, jeg er lærling, om ca 20 måneder er jeg ferdig utdannet helsefagarbeider, kjæresten min er ferdig utdannet bilmekaniker (han er noen år eldre). Barnet vårt går i barnehage, hun har alt hun trenger og vi har alt vi trenger også. Men ja, det kan gå begge veier, men vi har klart oss veldig bra. Men jeg anbefaler ikke å bli mamma så tidlig, det er mye vi har gått glipp av og mye jeg gjerne ville opplevd før jeg fikk barn, men jeg ville aldri vært foruten barnet mitt.

Anonymous poster hash: 366a0...575

[Gjest Conradine]

Ups,da har jeg misforstått. Sånn sett syns jeg også det som ts syns,hvorfor ha ansvar for andre sitt liv før man er klar for det? hvis du ikke vil diskutere dette, så trenger du jo ikke det!

Hva mener du med "før man er klar for det"?

[AnonymBruker]

Hva mener du med "før man er klar for det"?

Er ikke til å komme forbi at de aller fleste unge mødre rett og slett ikke er mentalt

modne når de får barn. Noe som får uheldige konsekvenser for barnet. At du er ett

unntak ifra den regelen som du hardnakket påstår er meget mulig, ingen her inne

har belegg for å kunne uttale seg om hvorvidt det du kommer med er sant eller ikke.

Men som sagt, ren skjær fornuft tilsier at folk som er barn selv, ikke er skikket til

å få barn, enkelt og greit.

Anonymous poster hash: a04f8...15d

[Gjest Conradine]

Er ikke til å komme forbi at de aller fleste unge mødre rett og slett ikke er mentalt

modne når de får barn. Noe som får uheldige konsekvenser for barnet. At du er ett

unntak ifra den regelen som du hardnakket påstår er meget mulig, ingen her inne

har belegg for å kunne uttale seg om hvorvidt det du kommer med er sant eller ikke.

Men som sagt, ren skjær fornuft tilsier at folk som er barn selv, ikke er skikket til

å få barn, enkelt og greit.

Anonymous poster hash: a04f8...15d

Så du mener at en 18-20 åring selv er et barn? Eller en på 23?

Jeg vet om en kvinne som fikk tvillinger som 16-åring og de barna er nå voksne foreldre selv og de har klart seg kjempegodt.

Man skal være forsiktige med å dømme andre.

Selv kunne jeg aldri tenkt meg å få barn som 40-åring - helt utenkelig for mitt vedkommende og jeg har i tillegg sett godt voksne mødre som IKKE takler så veldig godt å plutselig få stramme forpliktelser i form av en omsorgstrengende baby når de hele livet har vært vant til å kun ta hensyn til seg selv .. da ble omveltningen stor for enkelte.

Men jeg er jo fullt klar over at det er stor forskjell på 40-åringer .. mange som takler morsrollen kjempegodt og er aktive og sporty så det holder. Men det finnes mange som ikke takler det særlig og som blir omtrent utmattet av bare det å være mor ..

[AnonymBruker]

Jeg spøker ikke når jeg sier jeg hadde en gjeng med jenter i klassen min, som allerede på ungdomsskolen lagde en pakt om at de skulle få barn "sammen". Da den ene jenta var 16, ble hun gravid med kjæresten sin. De hadde vært sammen to måneder. Etterhvert fulgte de andre etter, og etter to år hadde 7 av mine barndomsvenninner barn. Ingen av dem hadde fullført videregående, og alle hadde i grunn dårlig råd. Men jeg ser jo likevel at noen av dem er kjempegode mødre. Jeg ser dem ofte ute, der de leker og går tur med barna sine, og samtlige av dem er fortsatt sammen med barnefaren. Jeg tok ingen av dem seriøst da de ble gravide, men mange av dem har motbevist meg. Andre har derimot blitt veldig dårlige mødre. Rett og slett fordi de er for umodne. Noen vil heller feste enn å passe på barnet, og barna ble til slutt tatt av BV.

Jeg kunne selv aldri ha fått barn så tidlig - ihvertfall ikke med vilje. Det er fordi jeg ikke er ressurssterk nok enda. Jeg tror det å være en god mor ikke nødvendigvis defineres av alderen. Man ser jo også mange voksne kvinner som får barn, som ser ut til å være relativt bedritne mødre. Jeg tviler derimot ikke på at det kan være mer utfordrende å være ung mor - men man kan likevel håndtere situasjonen på en god måte. Noen er bare mer fornuftige og modne enn andre.

Anonymous poster hash: cd22a...b0c

[AnonymBruker]

Så du mener at en 18-20 åring selv er et barn? Eller en på 23?

Jeg vet om en kvinne som fikk tvillinger som 16-åring og de barna er nå voksne foreldre selv og de har klart seg kjempegodt.

Man skal være forsiktige med å dømme andre.

Jepp, er nøyaktig det jeg påstår....de som er 18-20 og gjerne opp til 23 er fremdeles ikke

fullt ut utviklet modenhetsmessig. Livserfaring og moden dømmekraft er fraværende hos

de aller fleste i så ung alder. Betviler ikke at innsatsviljen og iveren sikkert er på plass,

(noe som ikke er avhengig av alder) men den generelle modenheten som en kun får

over tid er borte. Noe som henspeiler seg i hvorfor mange blir alenemødre når de er så

unge, mannen (gutten?) taklet ikke ansvaret rett og slett.

Ingen som sier at en trenger å vente til en blir 40 år med å få barn, finns en gyllen middelvei

også, de fleste har gjort unna studier og kanskje fått etablert seg i 30-årene, noe som er

optimalt tidspunkt får både seg selv og for barnet.

Anonymous poster hash: a04f8...15d

[AnonymBruker]

Noen er bare mer fornuftige og modne enn andre.

Uansett hvordan en vrir og vender på dette så blir den prosentvise sannsynligheten lavere

jo lengre ned i alder en kommer.

Anonymous poster hash: a04f8...15d