Å glede seg over barnefri - kun akseptert for kvinner?

[AnonymBruker]

Er det kun akseptert at kvinner gleder seg over barnefri, og i så tilfelle hvorfor er det slik?

Anonymous poster hash: 831fa...dbd

[AnonymBruker]

Ikke helt det samme men her har vi en skilt mor og far - hvis mor ber om hjelp til å ta barnet eller ønsker bytte av dager ol så er det helt greit og far en 'vanskelig' hvis han motsetter seg. Er det derimot far som ønsker det samme så er han 'verdens verste far' som ikke evner og lyster til å ta ansvar for sitt eget barn osvosv

Anonymous poster hash: 831fa...dbd

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på hvem som har barnet mest. Hvis far bare har annenhver helg så er det jo mer akseptert at mor setter pris på fri fra barna.

Anonymous poster hash: 39df7...c60

[Gjest Magdalene]

Det kommer jo an på hvem som har barnet mest. Hvis far bare har annenhver helg så er det jo mer akseptert at mor setter pris på fri fra barna.

Anonymous poster hash: 39df7...c60

Akkurat dette!

[hjärterdam]

Jeg har ikke inntrykk av at det er slik.

Jeg og eksen har en 50-50 ordning, og jeg tror ingen reagerer mer på han enn på meg om vi sier det er ok med en barnefri helg nå og da?

Jeg tror det kommer mer an på hvordan det sies, om man omtrent hver fredag poster på facebook at det er "deilig med barnefriiiiii" (Ja, jeg har sett folk gjøre det), så sender man jo ut noen signaler om hvordan man ser på sin rolle som forelder.

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på hvem som har barnet mest. Hvis far bare har annenhver helg så er det jo mer akseptert at mor setter pris på fri fra barna.

Anonymous poster hash: 39df7...c60

Tenker på mer standard løsning ala 40/60 - eller er det kun 'den som har mest' uansett? Feks helg med og uten barn er jo veldig forskjellig.. Begge deler settes pris på her iallfall. Vi har fra onsdag til mandag annenhver uke - akkurat på grensen til at mor fremdeles får sine bidrag :-)

Anonymous poster hash: 831fa...dbd

[Harlekin]

Hvis mor og far har barnet like mye, er det selvsagt samme "regel" som gjelder. Men det er klart, har far eller mor barnet veldig lite, og likevel trenger barnefri, da er det jo noe som skurrer ...

[jomfrua]

Er det så mange som sier "Endelig barnefri" som har barnet annehver uke da?????

Jeg kan skjønne at en BM med avlastning kun annen hver helg kan si uttrykke glede for å ha 3 dager fri. Men 50/50???? den ser jeg ikke helt?

[Gjest Miranda2011]

Ikke helt det samme men her har vi en skilt mor og far - hvis mor ber om hjelp til å ta barnet eller ønsker bytte av dager ol så er det helt greit og far en 'vanskelig' hvis han motsetter seg. Er det derimot far som ønsker det samme så er han 'verdens verste far' som ikke evner og lyster til å ta ansvar for sitt eget barn osvosv

Anonymous poster hash: 831fa...dbd

Dette stemmer dessverre. Har sett og hørt flere ganger, hvis far drar på fotballkamp og får barnevakt til barnet, er han en dårlig far. Hvis mor får barnevakt og drar på fest, så er det helt akseptabelt "stakkars, hun trenger litt fri" Synd at det er sånn.

[Lou Salome]

Kjenner jeg meg ikke igjen i i det hele tatt. I "ikke-delte" familier, er vel både mor og far glad for barnevakt innimellom så de kan ha barnefir sammen, og bytter på å komme seg ut av hjemmet alene også, uten at jeg noen gang har hørt at "mor har fortjent det, far er en dårlig far". Høres rart ut.

[AnonymBruker]

Dette stemmer dessverre. Har sett og hørt flere ganger, hvis far drar på fotballkamp og får barnevakt til barnet, er han en dårlig far. Hvis mor får barnevakt og drar på fest, så er det helt akseptabelt "stakkars, hun trenger litt fri" Synd at det er sånn.

Men har de barnet like mye da?

Anonymous poster hash: 39df7...c60

[AnonymBruker]

Det kommer selvsagt helt an på hvem som tilbringer mest tid med barnet. Dersom barnet er svært lite enda så er det klart det er mer sympati for mor å "trenge alenetid". Hun har båret barnet i 9 mnd, hatt et helvete med å presse det ut og hatt baby hengende på puppen i et følgende år. Så det er forståelse for at hun vil ha fri, ikke bare for å være alene men å kjenne at kroppen er sin egen. Mors forhold til barn er på denne måten tettere.

Når barnet er større er det annerledes, spesielt hvis mor og far tilbringer like mye tid med han/henne.

Anonymous poster hash: c317a...c3c

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som har barna 50/50 og stadig uttrykker hvor mye hun gleder seg til barnefri osv. Mens en annen venninne har dem alene alt unntatt annenhver helg og aldri sier noe om at det er deilig med barnefri. Synes hun første skurrer litt.

Jeg bor sammen med barnas far, men han er mye på reise i jobben og vi har ingen til å være barnevakt. Så "barnefri" er ikke noe jeg opplever noe særlig av. Kan likevel ikke si at jeg savner det så voldsomt. Barna er små en kort periode, og jeg forsøker å ha fokus på å nye det

Anonymous poster hash: 4fa53...753

[Gjest Miranda2011]

Men har de barnet like mye da?

Anonymous poster hash: 39df7...c60

50/50 ja, men håper jo og tror det ikke er vanlig at det er sånn

[AnonymBruker]

Men har de barnet like mye da?

Anonymous poster hash: 39df7...c60

Også en som "kun" har barnet 40% fordi mor vil krafse til seg det hun kan fra statskassen, så betyr vel ikke det at det innimellom passer med barnefri - eller teller du timer? Behovet/grunnen for barnefri er vel heller vesentlig vil jeg si. Og ytterkantene som at far aldri ser barnet sitt, har barnevakt hver helg osv er vel ikke vits i å ta med idiskusjoben? Der er vi vel enige.

Anonymous poster hash: 831fa...dbd

[AnonymBruker]

Jeg mener at behovet er viktigere enn hvem som har størst prosent samvær - i så tilfelle ville det ho nettopp vært at det kun var forbeholdt mor.

Uansett, med behov mener jeg eksempelvis at en hjemmegående mor som kan bruke hverdagene til gjøremål osv har mindre behov for barnefri enn en 100% arbeidende far som ikke kan få gjort ting og tang utenom arbeidstiden. Eller omvendt selvsagt. Alt uavhengig av hvilken prosent de to har.

Anonymous poster hash: 831fa...dbd

[AnonymBruker]

Personer som har den holdningen at de gleder seg for å ha "fri" fra sine egne barn, fortjener ikke å ha barn i det hele tatt. For noen drittsekker.

Anonymous poster hash: 30829...e7f

[AnonymBruker]

Personer som har den holdningen at de gleder seg for å ha "fri" fra sine egne barn, fortjener ikke å ha barn i det hele tatt. For noen drittsekker.

Anonymous poster hash: 30829...e7f

Jeg syntes kanskje det er litt drastisk.. Hvis du selv har barn og aldri hverken behov eller lyst på egentid eller kjærestetid .. ?

Anonymous poster hash: 831fa...dbd

[Gjest Magdalene]

Personer som har den holdningen at de gleder seg for å ha "fri" fra sine egne barn, fortjener ikke å ha barn i det hele tatt. For noen drittsekker.

Anonymous poster hash: 30829...e7f

Å som jeg elsker tirsdagene, når barnas bestemor henter ungene i bhg og leverer de her leggeklare til kvelds.

[Gjest Conradine]

Jeg syntes kanskje det er litt drastisk.. Hvis du selv har barn og aldri hverken behov eller lyst på egentid eller kjærestetid .. ?

Anonymous poster hash: 831fa...dbd

Nå er det ikke meg du svarte over - men:

Egentid eller kjærestetid?

Nei, det kan jeg med hånden på hjertet si at jeg aldri hadde behov for i barnas oppvekst. Vi klarte heldigvis å bevare intimitet og kjærlighet selv om vi bare hadde barnevakt et par ganger i året dersom vi skulle på julebord el. Akkurat det samme hadde mine foreldre da jeg voksne opp - kun barnevakt et par ganger i året.

Ungene vokser til og forsvinner utav hjemmet før man vet ordet av det. Og etter hvert som de blir eldre så er de mer og mer ute og da savner man faktisk tiden vi hadde dem rundt oss hele tiden.

Jeg forstår meg ikke på foreldre som jubler over barnefri ..