Avhengighet erstattes med religion

[AnonymBruker]

Hva syns dere om det? Mannen til tanta mi har vært alkoholiker/rusmisbruker/selvskader, og plutselig en dag så han lyset. Nå er han superkristen og har gått på bibelskole og tattovert "Praise The Lord" på armene sine.

Anonymous poster hash: 84402...3e4

[Gjest Kim]

Ikke uvanlig det, har man vert avhengig, så ønsker man jo å fylle tomrommet med noe og når man er i en slik situasjon, så kommer religiøse snikende med sine patetiske argumenter og lovnad om et liv etter døden om du bare gir opp det aller, aller viktigste du har: evnen til å tenke kritisk!

Endret 9. oktober 2013 av Kim

[Kiarapus]

Jeg er TOTALT uenig med Kim her. Som datter av en alkoholiker som ble frelst så må jeg si jeg syns det er 110% fantastisk! Og det sier jeg selv om at jeg ikke er kristen selv. RUS er det værste i hele verden! (Ja utenom kreft o.l.)

Jeg driter i hva folk fyller livet sitt med, så lenge de kvitter seg med kong alkohol!

[Gjest Gresshoppesang]

Man kan si mye negativt om religiøsitet, men å bytte ut rus med tro, ser jeg utelukkende på som en bra ting.

[momo]

Kjenner noen som har gått fra tungt rusmisbrukere til troende. Det er jo helt fantastisk. De er flotte mennesker, og er ikke fanatiske.

[AnonymBruker]

Ikke uvanlig det, har man vert avhengig, så ønsker man jo å fylle tomrommet med noe og når man er i en slik situasjon, så kommer religiøse snikende med sine patetiske argumenter og lovnad om et liv etter døden om du bare gir opp det aller, aller viktigste du har: evnen til å tenke kritisk!

Det er mer patetisk å legge seg oppi ting man ikke har noe med.

Anonymous poster hash: 8cd2e...48e

[AnonymBruker]

Har ingenting til overs for religion, men jeg tenker at det er et myyye bedre alternativ enn å være rusmisbruker.

Anonymous poster hash: 76b9e...488

[AnonymBruker]

Ekstreme personlighetstyper blir ekstreme i det meste de foretar seg. Jeg kjenner til noen slike også, og når de først så lyset så skulle tydeligvis det lyset blende ALLE de rundt seg. Slitsomt.

Anonymous poster hash: dc454...875

[Mann 42]

Ikke uvanlig det, har man vert avhengig, så ønsker man jo å fylle tomrommet med noe og når man er i en slik situasjon, så kommer religiøse snikende med sine patetiske argumenter og lovnad om et liv etter døden om du bare gir opp det aller, aller viktigste du har: evnen til å tenke kritisk!

Det er mange beretninger fra eks-narkomane som har hatt det man kunne kalle for genuine omvendelser, og en eller annen katarsisk opplevelse. De har ikke blitt lurt av sleske misjonærer til å legge hjernen sin på is. De har hatt en opplevelse av å bli frelst. Sånn beskriver de det, så sånn er det nok for dem.

[Kiarapus]

Ekstreme personlighetstyper blir ekstreme i det meste de foretar seg. Jeg kjenner til noen slike også, og når de først så lyset så skulle tydeligvis det lyset blende ALLE de rundt seg. Slitsomt.

Anonymous poster hash: dc454...875

Det kalles å være NY FRELST! ALLE er en smule "hysteriske" og over entusiastiske og skal prise gud og fortelle alle om hvor høyt de elsker jesus, og omvende hele verden i starten.

De roer seg ned etter en stund altså

Endret 10. oktober 2013 av Kiarapus

[Gjest Kim]

Jeg er TOTALT uenig med Kim her. Som datter av en alkoholiker som ble frelst så må jeg si jeg syns det er 110% fantastisk! Og det sier jeg selv om at jeg ikke er kristen selv. RUS er det værste i hele verden! (Ja utenom kreft o.l.)

Jeg driter i hva folk fyller livet sitt med, så lenge de kvitter seg med kong alkohol!

Jeg sa vel aldri at jeg ser på de to tingene som like onder.

Jeg bare påpekte at hvis du har slitt med en eller annen form for avhengighet i store deler av livet, så er det lett for religion å fylle det tomrommet, noe jeg synes er trist, da du gir opp muligheten til å forme dine egne oppfatninger om verden rundt deg og ideen om et liv etter døden, gjør i noen tilfeller at personer ikke gjør det de vil i dette livet (som er det eneste vi vet med noen form for sikkerhet at vi faktisk har..) fordi de venter på livet etter døden.

[Nami]

Jeg har aldri vært rusavhengig, men det at jeg lærte mer om en religion hjalp meg ut av mange år med depresjon. Hvorfor skal det være negativt at rusmisbrukere slutter med dop og alkohol, og heller blir religiøse? Ser ingen ulemper med det. Vi er jo alle forskjellige og finner trøst i forskjellige ting. Og når det gjelder en så harmløs religion som kristendommen i Norge, ser jeg ihvertfall ikke noe problem.

[Kiarapus]

Jeg sa vel aldri at jeg ser på de to tingene som like onder.

Jeg bare påpekte at hvis du har slitt med en eller annen form for avhengighet i store deler av livet, så er det lett for religion å fylle det tomrommet, noe jeg synes er trist, da du gir opp muligheten til å forme dine egne oppfatninger om verden rundt deg og ideen om et liv etter døden, gjør i noen tilfeller at personer ikke gjør det de vil i dette livet (som er det eneste vi vet med noen form for sikkerhet at vi faktisk har..) fordi de venter på livet etter døden.

Har du noen gang opplevd ett "mirakel"? (altså i den forstand at noe du overhode ikke trodde kunne skje, skjedde?)

De blir ikke akkurat hjernevasket og fritatt fra egen tro og meninger bare fordi man velger å snu seg bort fra rusen og mot kristendommen da. Greit, jeg kan være enig i at det kan bli litt altoppslukende i starten, men dette er bare en bieffekt av noe som for de har blitt opplevd som ett mirakel.

Og jeg har virkelig aldri møtt en kristen som har satt livet sitt på hold bare fordi h*n er kristen.

[Gjest Kim]

Har du noen gang opplevd ett "mirakel"? (altså i den forstand at noe du overhode ikke trodde kunne skje, skjedde?)

De blir ikke akkurat hjernevasket og fritatt fra egen tro og meninger bare fordi man velger å snu seg bort fra rusen og mot kristendommen da. Greit, jeg kan være enig i at det kan bli litt altoppslukende i starten, men dette er bare en bieffekt av noe som for de har blitt opplevd som ett mirakel.

Og jeg har virkelig aldri møtt en kristen som har satt livet sitt på hold bare fordi h*n er kristen.

Jeg tror du bør lese litt David Hume. Et mirakel er pr definisjon den minst sannsynlige forklaringen på et fenomen.

At noen bestemmer seg for å stoppe å drikke er altså ikke et mirakel fordi det skjer hele tiden og sett i et slik perspektiv; blir en hverdagslig banalitet.

At en viss prosent av disse blir religiøse beviser bare hva jeg hele tiden har hevdet: At religion er et slags virus for hjernen!

Når det kommer til punktet om å "sette livet sitt på hold" så beskylder du meg for noe jeg aldri har sagt. Men siden du bringer det opp, så bør du lese Matteus 6:34:

"Vær altså ikke bekymret for den dag imorgen! for den dag imorgen skal bekymre sig for sig selv; hver dag har nok med sin egen plage"

Endret 12. oktober 2013 av Kim

[AnonymBruker]

Hva syns dere om det? Mannen til tanta mi har vært alkoholiker/rusmisbruker/selvskader, og plutselig en dag så han lyset. Nå er han superkristen og har gått på bibelskole og tattovert "Praise The Lord" på armene sine.

Anonymous poster hash: 84402...3e4

Helt supert, bortsett fra tatoveringsbiten.

Anonymous poster hash: 244fe...9f1

[Kiarapus]

Jeg tror du bør lese litt David Hume. Et mirakel er pr definisjon den minst sannsynlige forklaringen på et fenomen.

At noen bestemmer seg for å stoppe å drikke er altså ikke et mirakel fordi det skjer hele tiden og sett i et slik perspektiv; blir en hverdagslig banalitet.

At en viss prosent av disse blir religiøse beviser bare hva jeg hele tiden har hevdet: At religion er et slags virus for hjernen!

Mnja, skaptisk. Greit, jeg kan bli med på å si at mirakler er usannsynlige. Men jeg mener nå uansett at så lenge folk oppfatter det som ett mirakel så er det så er det en så sterk opplevelse at det er da samme om det stemmer eller ikke. Og det trenger ikke engang å være noe man opplever selv.

Jeg kan komme med ett eksempel. For x-antall år siden så var jeg sikker på at jeg skulle miste både min far og min bror. Min far var som nevnt alkoholiker og var konstant ut og inn av rehabilitering. Han drakk seg ihjel flere ganger (altså ble akkurat reddet etter å hva vært død i 1-2 minutter.) Samtidig lå min bror på sykehuset alvorlig syk. Legene hadde funnet ut hva som var galt med han, men de hadde ikke engang ett navn på tilstanden hans. De gav han max 20% sjanse for å overleve, og det var kun om de fikk en leverdonor fort som flint. I løpet av kort tid kutta pappa ut alkoholen og min bror fikk en ny lever. Den gangen tenkte jeg "oooookey, dette var jo ikke mulig. Hvis dette er guds verk så vil jeg jammen leve livet mitt med han!" Du vil nok naturligvis si at alt er tilfelle og har en logisk forklaring. Og det er jeg jo enig i. Men der og da opplevde jeg det som mirakler. Og jeg tenker at det er overhode ikke rart at (hvis) andre også opplever ting de synes er som mirakler.

Helt supert, bortsett fra tatoveringsbiten.

Anonymous poster hash: 244fe...9f1

Joo da.. "Only God can judge me" tatueringer er jo tøffe daa

[waco]

Det finnes mennesker som er rusmisbrukere og troende på en gang.

Å være overtroisk er helt fantastisk, - for da har man lyst til å leve det gode liv i døden!

[Gjest Kim]

Mnja, skaptisk. Greit, jeg kan bli med på å si at mirakler er usannsynlige. Men jeg mener nå uansett at så lenge folk oppfatter det som ett mirakel så er det så er det en så sterk opplevelse at det er da samme om det stemmer eller ikke. Og det trenger ikke engang å være noe man opplever selv.

Jeg kan komme med ett eksempel. For x-antall år siden så var jeg sikker på at jeg skulle miste både min far og min bror. Min far var som nevnt alkoholiker og var konstant ut og inn av rehabilitering. Han drakk seg ihjel flere ganger (altså ble akkurat reddet etter å hva vært død i 1-2 minutter.) Samtidig lå min bror på sykehuset alvorlig syk. Legene hadde funnet ut hva som var galt med han, men de hadde ikke engang ett navn på tilstanden hans. De gav han max 20% sjanse for å overleve, og det var kun om de fikk en leverdonor fort som flint. I løpet av kort tid kutta pappa ut alkoholen og min bror fikk en ny lever. Den gangen tenkte jeg "oooookey, dette var jo ikke mulig. Hvis dette er guds verk så vil jeg jammen leve livet mitt med han!" Du vil nok naturligvis si at alt er tilfelle og har en logisk forklaring. Og det er jeg jo enig i. Men der og da opplevde jeg det som mirakler. Og jeg tenker at det er overhode ikke rart at (hvis) andre også opplever ting de synes er som mirakler.

Joo da.. "Only God can judge me" tatueringer er jo tøffe daa

At du mener at det oppleves som et mirakel, gjør det til et mirakel?

Med den standarden for mirakler, så er absolutt alt et mirakel!

Når jeg sier at: "Et mirakel er pr. definisjon den minst sannsynlige forklaringen" så ligger definisjonen av mirakel i nettopp den uttalelsen, samme hva du opplever, så er alle andre forklaringer en "det er et mirakel" bedre forklaringer - skjønner du nå?

Historien om faren din er som jeg påpekte i forrige innlegg, en ganske vanlig historie, folk "dør nesten" hele tiden! Jeg har selv sett en narkoman bli helt blå, for så å bli gjenopplivet av ambulansefolkene. Var det et mirakel? Nei det var legevitenskap!

Hvis du skal kreditere Gud for slike hverdagslige ting som at faren din overlevde eller den narkomane jeg så ble gjenopplivet, så må du også kreditere alt det som skjer i verden som er grusomt og urettferdig til den samme Gud. Hvorfor lar Gud tusenvis av barn sulte ihjel i Afrika, hvorfor lar Gud så mange dø i terroristaksjoner, tsunamier eller i krig? Hvorfor lot han 6 millioner Jøder bli gasset ihjel under andre verdenskrig?

Enda mer interessant: Hvorfor er det slik at så mange mennesker ikke engang klar over at Gud (som i El, Jahve, aka Gud som i det gamle testamentet) finnes? Det betyr at Gud med viten og vilje skaper en situasjon der milliarder av mennesker ikke engang får nyheten om at Gud finnes og at de derfor som resultat av at Gud ikke har åpenbart seg til dem heller ikke kan tro på han og derfor pr. definisjon kommer til helvete! Gud har altså skapt den kulturelle avgrensningen for disse menneskene, men han har også på forhånd bestemt seg at alle disse menneskene skal straffes - uavhengig om de har hørt om Gud eller ei.

Jeg venter spent på en forklaring...

Endret 22. oktober 2013 av Kim

[Alice123]

Det kan vel være mange grunner til at rus byttes ut med religion, som i en enkelte tilfeller kan oppleves som en rus.
Som nevnt over, så kan det jo være at de med ekstrem personlighet som regel havner i ytterpunktene av det de driver med.
Etter et langt liv hvor man har fylt dagene med rus, så må man fylle dagene med noe. Det er jo ikke slik at man etter 25 år på kjøret bare slutter over natten og melder seg arbeidsledig på NAV neste dag og plutselig blir en bidragsyter i samfunnet.

Så er det jo fellesskapet. De som blir sånn "nyfrelste" havner jo i frikirkemiljøet og det kan være ganske... ekstremt.

Jeg har ingenting til overs for religion, men står det mellom rus og religion er religion det beste onde.

[AnonymBruker]

Hva syns dere om det? Mannen til tanta mi har vært alkoholiker/rusmisbruker/selvskader, og plutselig en dag så han lyset. Nå er han superkristen og har gått på bibelskole og tattovert "Praise The Lord" på armene sine.

Anonymous poster hash: 84402...3e4

”Ikke kutt kroppene deres for de døde, og marker heller ikke kroppene deres med tatoveringer på dere selv. Jeg er Herren" (Mos 19:28

Anonymous poster hash: f8d56...89a