Kjæresten min blir utstøtt på høyskolen

[AnonymBruker]

Gjennom all skolegang har kjæresten min slitt med å få venner, etter vi ble sammen i 9 klasse ble hun jo litt venner med mine kompiser. Når vi kom på vgs så begynte jeg på en annen skole en mine kompiser og vi gled fra hverandre egentlig, men jeg fant meg raskt noen nye nerder å henge med Kjæresten min, som gikk i en annen klasse enn meg, men hun fant seg også en venninne, men hun byttet dessverre skole i 2. klasse. Kjæresten min ble utrolig lei seg da og hun var egentlig veldig langt nede. Samtidig kom det ei jente inn i vennegjengen min, ettersom kjæresten min allerde var med på enkelte ting vi gjorde sammen både i og utenfor skolen så ble de kjent med hverandre. Men alikevel så hun mer på disse som mine venner og ikke hennes, selv om hun og jenta i vennegjengen ble gode venner. Etter to år hvor hun nå bare har jobbet, så begynte hun nå på høyskolen i håp om å møte noen der, istedenfor ble hun utstøtt fra dag en. Vi har hatt flere samtaler på kvelden/natta hvor hun har ringt meg gråtkvalt. Forrige uke lå vi oppe en hel natt hvor hun gråt og fortalte hvor leit hun synes dette er . I fadderuka prøvde hun å bli kjent med folk,men de var ikke interessert i å snakke med henne. Mange kjente hverandre fra før av og klikkene var på en måte dannet fra før av. Dessuten var alt opplegget basert rundt fyll, noe kjæresten min ikke er så glad i.

Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg hater at hun ikke trives der og jeg skulle ønske jeg kunne være der med henne. Hun har snakket om å slutte, hun liker studiet hun går veldig godt og syntes det er interessant. Studiet hun går er i tillegg ganske lite, så kullet er ikke veldig stort. Hun føler seg så ensom og alene sier hun, hun har liksom ingen venninne å prate med om jenteting. Noen som har noen tips?

Anonymous poster hash: 03641...c5c

[Labbefrøken]

Stakkar ! Jeg får lyst til å tilby meg å bli venninnen hennes, hvor studerer hun?

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør at hun ikke blir inkludert?

Tar hun initiativ, smiler, virker selvstendig og ekte?

Anonymous poster hash: de638...4bf

[AnonymBruker]

Ja, hvor studerer hun? Om hun studerer i nærheten av her jeg bor, så kan jeg sikkert ta kontakt med henne

Anonymous poster hash: 43de7...3ff

[Gjest Arbeider]

Hvor stort er kullet?

Begynte selv på studie nå(med enormt kull), men det som er greia er jo at det er ganske mange som flytter for å studere, de suger ofte etter venner som svamper. Få kjæresten din til å melde seg inn i noen studentorganisasjoner hvor man jobber sammen eller noe, da blir man kjent. Samme med studentfester, hun bør møte opp på vors.

[AnonymBruker]

Føler jeg har lest denne posten før....

Men uansett - tenkt tanken på at kjæresten din kan ha en depresjon eller noe? For når hun har slitt over flere år og på forskjellige skoler med å få seg venner, da er det nærliggende å tenke at det er noe med henne selv som gjør det vanskelig.

Anonymous poster hash: 31b1f...ed1

[plix]

Jeg kunne også tenkt meg å ta kontakt, om det er en høyskole her jeg bor:)

Send meg bare pm om du vil:)

[Miss moneypenny]

Vil gjerne bli kjent med henne jeg også, du kan sende pm til meg og hvis du vil

[AnonymBruker]

Hun er ikke utstøtt. Hun er bare ikke flink til sosial omgang. Hun for melde seg inn i studentorganisasjoner, så blir hun kjent med folk. Så lenge hun ikke klenger seg på som en sugekopp helt uten sosiale antenner. Da vil naturlig nok folk sky henne.

Anonymous poster hash: 6713c...130

[AnonymBruker]

Jeg har selv begynt på høgskolen og i min klasse har vi ei som er utstøtt. Vet ikke om det er bevisst fra hennes side, men hun spiller offerrollen og ser ned når noen tar kontakt. Jeg har selv tatt initiativ til å inkludere henne med på sosiale events men til syvende og sist må hun tørre å ta kontakt med andre. Jeg har ikke mulighet til å holde henne i hånden hele tiden. Og hun tar alt personlig noe som er slitsomt. Nå klamrer hun seg fast til meg hvor jeg en er. Selv om jeg bare skal på do. Da står hun nærmest utenfor båsen og venter for hun måtte ikke på do.

Jeg vil heller anbefale kjæresten din å snakke med en coachveileder. Det er det hun trenger. Regner med at det blir sånn i arbeidslivet og. Du kan ikke alltid være der som støtte.

Anonymous poster hash: e050d...a18

[AnonymBruker]

Gjennom all skolegang har kjæresten min slitt med å få venner, etter vi ble sammen i 9 klasse ble hun jo litt venner med mine kompiser. Når vi kom på vgs så begynte jeg på en annen skole en mine kompiser og vi gled fra hverandre egentlig, men jeg fant meg raskt noen nye nerder å henge med Kjæresten min, som gikk i en annen klasse enn meg, men hun fant seg også en venninne, men hun byttet dessverre skole i 2. klasse. Kjæresten min ble utrolig lei seg da og hun var egentlig veldig langt nede. Samtidig kom det ei jente inn i vennegjengen min, ettersom kjæresten min allerde var med på enkelte ting vi gjorde sammen både i og utenfor skolen så ble de kjent med hverandre. Men alikevel så hun mer på disse som mine venner og ikke hennes, selv om hun og jenta i vennegjengen ble gode venner. Etter to år hvor hun nå bare har jobbet, så begynte hun nå på høyskolen i håp om å møte noen der, istedenfor ble hun utstøtt fra dag en. Vi har hatt flere samtaler på kvelden/natta hvor hun har ringt meg gråtkvalt. Forrige uke lå vi oppe en hel natt hvor hun gråt og fortalte hvor leit hun synes dette er . I fadderuka prøvde hun å bli kjent med folk,men de var ikke interessert i å snakke med henne. Mange kjente hverandre fra før av og klikkene var på en måte dannet fra før av. Dessuten var alt opplegget basert rundt fyll, noe kjæresten min ikke er så glad i.

Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg hater at hun ikke trives der og jeg skulle ønske jeg kunne være der med henne. Hun har snakket om å slutte, hun liker studiet hun går veldig godt og syntes det er interessant. Studiet hun går er i tillegg ganske lite, så kullet er ikke veldig stort. Hun føler seg så ensom og alene sier hun, hun har liksom ingen venninne å prate med om jenteting. Noen som har noen tips?

Anonymous poster hash: 03641...c5c

Hun må nok bare ta tak.

Når hun (snart) starter i arbeidslivet må hun håndtere at folk blir sinna på henne uten at hun kan fjerne seg fra situasjonen, å direkte oppsøke folk som ikke ønsker å snakke med henne, å få overtaket på folk som ser ned på henne, å mekle i vanskelige situasjoner, å skape relasjon til både kunder/klienter og kollegaer etc.

Det er garantert ikke slik at hun er utstøtt. At de andre på studiet ikke er interessert i å bli venner med henne (eller andre) er ikke det samme som å være utstøtt. Det betyr ikke annet enn at de har nok med seg selv. At hun tolker det dithen at det er noe personlig galt med HENNE er en ting hun bør jobbe med, for hun kommer til å møte massevis av mennesker som ikke er det spor interesserte i å verken prate eller samhandle med henne.

Med gode sosiale evner kan hun vise (over tid) at hun er en person det er spennende å kjenne, men akkurat nå er hun neppe i stand til å gjøre dette ganske omfattende stykke overbevisning.

Lese situasjonen. Agere i sammenheng med de riktige sosiale normer på stedet. Utlevere seg selv nok til å bygge tillitt men ikke nok til å skape ubehag. Trekke seg tilbake slik at det oppfattes at hennes tid er et begrenset (og derfor populært) gode. Sosiale mennesker gjør dette på instinkt. Mange andre (som jeg) må lære det omtrent slik vi øver på 1+1 og ABC. Sakte og metodisk.

Om hun ikke klarer nøste i det selv er psykolog/coach/veileder gode verktøy.

Anonymous poster hash: 5c524...f48

[AnonymBruker]

Siden du er hennes nærmeste så har du vel en anelse om hva det kan være? Er hun generelt veldig sjenert, bare passiv eller er det noe annet? Hvordan er hennes kroppspråk?

Jeg anbefaler IKKE å slutte på høgskolen. For det første liker hun faget og det er ugunstig på alle måter å avbryte utdannelse. For det andre må hun lære seg å prøve hardere. Det vil være et nederlag på alle måter å droppe ut og det står for henne selv som et bevis på hvordan hun føler hun mislykkes og går videre utover selvtilliten. Jeg tror det er et større problem for hennes selvtillit å droppe ut enn det er å fortsette.

Jenter kan være bitchy, sjalu og vanskelige. Men når dette er en situasjon som har kommet opp igjen og igjen så er det neppe "alle andre" som er problemet, men at hun selv trekker seg ut. Det høres heller ikke ut som hun er blitt mobbet, kun at hun sliter med å relatere seg til andre mennesker.

Coaching og slikt kan være løsningen, men jeg tror først og fremst at hun bør bli mer aktiv på alle måter og være en person med flere hobbyer som faktisk ER mye opptatt.

Jeg er selv en person som ikke er ekstremt sosial - dvs jeg har færre og nærere venner og jeg trenger endel alenetid etter å ha vært med andre. Jeg har ikke et veldig godt nettverk på skolen men jeg har egentlig ikke noen problemer med det så lenge jeg har noen å dra ut med, prate med og komme overens med ift. gruppearbeid. Det høres ut som kjæresten din generelt har lav selvtillit og legger mye 'prestisje' i dette - dvs. hun trenger bekreftelse på at hun er verdt noe.

Hva er hun god på? Har hun noen andre interesser? Spiller hun et instrument eller en sport eller har noe annet i fritiden som hun liker å gjøre og kan prestere på?

Anonymous poster hash: 19f3d...9f3

[I Grosny]

Jenta di mangler fyllefeste-kompetanse. Jeg tenker at hun kan jo late som om hun er fullere enn hun er og delta så godt hun kan. Slippe seg litt løs. Tulle litt. Det gjør jo ingenting. Fylla har skylda

[Lou Salome]

Da jeg begynte på universitetet kjente jeg ingen, ikke på faget, ikke i byen. Det var svært ensomt det første året. Så fikk jeg mange nære venner jeg er venn med den dag i dag. Det gjaldt veldig mange, fant vi ut etter hvert, og fasiten vår var: Det tar ett semester å få seg venner (noen og henge med), to semestre å få gode venner. Dette syns jeg gjelder så nogenlunde på arbeidsplasser og i andre sammenhenger også, man er ikke utstøtt om man ikke er inkludert fra dag én, og det gjelder garantert flere enn henne. Hun har noen venner, hun har deg, si til henne at å være alene er ikke det samme som å være ensom, det trøstet jeg meg med når jeg følte meg ensom: Jeg hadde jo venner, de var bare ikke der jeg var.

Det er veldig nyttig å gå på høyskole. Hun vil sikkert få seg venner etter hvert, og hun vil vokse på det og modnes både faglig og sosialt.

Alle kan ikke være utadvendte, populære, ledere i studentforeningen, ha en drøss med planer og venner, det er heller ikke et mål. Men alle kan være medlem i studentforeningen, tørre å ta kontakt, sette seg med de andre i kantina, bli med på julefesten (selv om hun ikke drikker så mye). Hun må ta initiativ selv, og ikke rømme tilbake til deg.

[AnonymBruker]

Jeg har selv begynt på høgskolen og i min klasse har vi ei som er utstøtt. Vet ikke om det er bevisst fra hennes side, men hun spiller offerrollen og ser ned når noen tar kontakt. Jeg har selv tatt initiativ til å inkludere henne med på sosiale events men til syvende og sist må hun tørre å ta kontakt med andre. Jeg har ikke mulighet til å holde henne i hånden hele tiden. Og hun tar alt personlig noe som er slitsomt. Nå klamrer hun seg fast til meg hvor jeg en er. Selv om jeg bare skal på do. Da står hun nærmest utenfor båsen og venter for hun måtte ikke på do.

Jeg vil heller anbefale kjæresten din å snakke med en coachveileder. Det er det hun trenger. Regner med at det blir sånn i arbeidslivet og. Du kan ikke alltid være der som støtte.

Anonymous poster hash: e050d...a18

[Maria12345]

Stakkars jente, føler virkelig med henne! Har hun sagt noe om hva hun tror er årsaken til at de utstøtter henne? Skulle ønske jeg kunne hjulpet henne!!

[AnonymBruker]

Gjennom all skolegang har kjæresten min slitt med å få venner, etter vi ble sammen i 9 klasse ble hun jo litt venner med mine kompiser. Når vi kom på vgs så begynte jeg på en annen skole en mine kompiser og vi gled fra hverandre egentlig, men jeg fant meg raskt noen nye nerder å henge med Kjæresten min, som gikk i en annen klasse enn meg, men hun fant seg også en venninne, men hun byttet dessverre skole i 2. klasse. Kjæresten min ble utrolig lei seg da og hun var egentlig veldig langt nede. Samtidig kom det ei jente inn i vennegjengen min, ettersom kjæresten min allerde var med på enkelte ting vi gjorde sammen både i og utenfor skolen så ble de kjent med hverandre. Men alikevel så hun mer på disse som mine venner og ikke hennes, selv om hun og jenta i vennegjengen ble gode venner. Etter to år hvor hun nå bare har jobbet, så begynte hun nå på høyskolen i håp om å møte noen der, istedenfor ble hun utstøtt fra dag en. Vi har hatt flere samtaler på kvelden/natta hvor hun har ringt meg gråtkvalt. Forrige uke lå vi oppe en hel natt hvor hun gråt og fortalte hvor leit hun synes dette er . I fadderuka prøvde hun å bli kjent med folk,men de var ikke interessert i å snakke med henne. Mange kjente hverandre fra før av og klikkene var på en måte dannet fra før av. Dessuten var alt opplegget basert rundt fyll, noe kjæresten min ikke er så glad i.

Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg hater at hun ikke trives der og jeg skulle ønske jeg kunne være der med henne. Hun har snakket om å slutte, hun liker studiet hun går veldig godt og syntes det er interessant. Studiet hun går er i tillegg ganske lite, så kullet er ikke veldig stort. Hun føler seg så ensom og alene sier hun, hun har liksom ingen venninne å prate med om jenteting. Noen som har noen tips?

Anonymous poster hash: 03641...c5c

Siden dette er noe som gjentar seg, at hun ikke får venner, kan det være noe med henne, noe med væremåten som gjør at ingen tar kontakt med henne?

Anonymous poster hash: f2848...265

[AnonymBruker]

Vet du, jeg kjenner meg godt igjen i det som later til å være din kjærestes situasjon. Jeg har venner, men det er ikke mange. Og "kun" ei nær venninne -som ikke bor i byen.

Det er ikke alle som har den utstrålingen som 'kreves' for å ha venner, og jeg er en av disse. Det høres rart ut. Kanskje hun, som meg, synes de sosiale kodene er litt vanskelige? Føler seg litt annerledes i møte med sine medstudenter med tanke på blant annet fest og fyll? Kanskje hun, som meg, har gått gjennom mye og følgelig har sine traumer etter det? Dette er bare spekulasjoner fra min side, men tanker som jeg selv har.

Om du (eller henne) lager deg en bruker her inne, tar jeg gjerne kontakt

Anonymous poster hash: 41dd8...391

[AnonymBruker]

Dette var akkurat som å lese om mitt eget liv.

Jeg har også begynt å studere på høyskole, og trives ikke. Klarer ikke å komme meg inn i "gjengene" som ble dannet veldig tidlig.
Jeg er kanskje litt uheldig med at det er ett lite kull, og de fleste kjente hverandre fra før.

Men jeg har bare bestemt meg for å satse på skolen, venner har jeg hjemme!

Hvor studerer kjæresten din?

Anonymous poster hash: bad94...019