Hvordan vite om man skal bli eller gå?

[AnonymBruker]

Hvilke faktorer burde jeg vektlegge?

Er så usikker, noe tyder sterkt for et videre forhold, noe tyder svakt mot. Ingen barn i bildet, så har kun meg selv å tenke på...

Anonymous poster hash: 9a60c...077

[AnonymBruker]

Bare spør deg selv om du trives i forholdet du har med mannen og om du elsker ham. Man kan ikke forandre ett annet menneske, bare "justere" dem litt.

Anonymous poster hash: 272ed...fe3

[AnonymBruker]

Bare spør deg selv om du trives i forholdet du har med mannen og om du elsker ham. Man kan ikke forandre ett annet menneske, bare "justere" dem litt.

Anonymous poster hash: 272ed...fe3

Og på det så svarer jeg "Ja, jeg trives..... til tider". Vi har vonde perioder, noe alle par har, så jeg vet ikke hvor grensen går. Ville jeg vært lykkelig uten han? Jeg kunne blitt det. Det ville tatt en god stund, men jeg vet jeg kunne klart meg uten han. Men samtidig så elsker jeg han.

Ikke lett å vite om man tar det riktige valget.

Anonymous poster hash: 9a60c...077

[AnonymBruker]

Nei det er ikke det. Ha bare i bakhodet at det er 50/50 tjans for at gresset ikke er grønnere på andre siden av gjerdet. I alle forhold kommer hverdagen plumpende ned uansett hvor lidenskapelig forholdet er i begynnelsen, og det er jo hverdager det er mest av her i livet. Hovedsaken må jo være at det er ett flertall av bra dager. På begge sider av gjerdet må gresset klippes og stelles med, men uansett hvor mye du pleier det så vil det på begge sider bli brunt om høsten. Det er vanskelig å svare noe mere konkret enn det når du gir så lite informasjon.

Anonymous poster hash: 272ed...fe3

[AnonymBruker]

Ja, det er umulig å gi råd når du ikke sier mer om hva de dårlige periodene innbærer. Det skal jo helst ikke være sånn at du vurderer å forlate kjæresten hver gang det er en hump eller flere ganger i måneden.

Anonymous poster hash: c45f0...4f8

[AnonymBruker]

Det er ingen tillitt i forholden, noen av veiene. Sjalusi, mistanker og dårlige magefølelser. Krangler om dette, forklaringer og lange netter hvor begge gråter seg i søvn. Er det noe som kan fikses?

Anonymous poster hash: 9a60c...077

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen, og hva er grunnlaget for mistenksomheten?

Anonymous poster hash: 5cd2f...789

[AnonymBruker]

Et halvt år, og ingen har egentlig grunn til det. Ingen av oss har vært utro eller i det hele tatt vært på fester uten den andre. Jeg forstår det virkelig ikke selv. Hos meg er det kun magefølelsen det går på. Jeg vet ikke hvorfor han er mistenksom tilbake på meg. Alt dette oppstod bare to måneder inn i forholdet og har vart siden.

Anonymous poster hash: 9a60c...077

[AnonymBruker]

Gå. Dere er ikke gift eller har barn og sliter med tillit, som er grunnleggende for et godt forhold.

Anonymous poster hash: c45f0...4f8

[Britt Banditt]

Dere har vært sammen i 6 mnd og har ingen tillit? Gå.

[Red-Ruby]

Og på det så svarer jeg "Ja, jeg trives..... til tider". Vi har vonde perioder, noe alle par har, så jeg vet ikke hvor grensen går. Ville jeg vært lykkelig uten han? Jeg kunne blitt det. Det ville tatt en god stund, men jeg vet jeg kunne klart meg uten han. Men samtidig så elsker jeg han.

Ikke lett å vite om man tar det riktige valget.

Anonymous poster hash: 9a60c...077

Du må veie opp litt her.

Er det flere dårlige enn gode dager og tar de dårlige dagene også opp av de gode?

Jeg vet hvordan det kan være, hvis man krangler 3 dager i uken, og er normale resten, så pleier ofte den ekle kranglefølelsen å henge igjen. At dere gråter dere i sovnet begge to etter å ha kranglet om ting som ikke kunne ha skjedd er for meg et stort faresignal.

Jeg syns man alltid skal prøve å orde opp, hvis man ser en sjanse for det.

Men samtidig syns jeg at man ikke skal binde seg fast til noe som bare skaper bråk. Hvis det er sånn nå, hvis dere lager krangler ut i fra "magefølelser" og fantasier, kan det virkelig gå oppover etter det?

[AnonymBruker]

Jeg skal møte han om få timer, vi har vært fra hverandre i en uke, og han vil ha avgjørelsen min i dag, så han slipper å leve i uvissheten. Han er villig til å jobbe for oss, men det har vi forsøkt før, og det var fint i en periode før alt falt tilbake til gamle vaner.

Har ikke fått bestemt meg, så den tryggeste utveien er vel å bli sammen igjen og heller bryte når jeg er sikker. Selv om det kan være dårlig gjort overfor både han og meg. Hva synes dere om den planen?

Vi har det jo kjempefint ellers, snakket om å flytte sammen snart...

Anonymous poster hash: 9a60c...077

[Britt Banditt]

Det høres jo ut som om dere har vært sammen i ti år, slitt med utroskap og det som verre er. Det er nå dere skal være nyforelska.

Hvor gamle er dere?

[AnonymBruker]

Vi er i begynnelsen av tjueårene

Anonymous poster hash: 9a60c...077

[AnonymBruker]

Da er deg jo akkurat i dag det vil være enklest å gå. Dere må i hvert fall ikke finne på å ta forholdet videre og flytte sammen.

Du et ung. Dette er ikke HAN rett og slett.

Anonymous poster hash: c45f0...4f8

[AnonymBruker]

Krangling, gråt og drama etter bare 6 mnd er ikke noe å bygge videre på. Det høres utrolig vondt ut. Dere burde fremdeles være i rosa lykkerus liksom.....Om tiiten mangler i ett forhold allerede, og det uten grunn så burde dere iallefall ikke flytte sammen. Når man er samboere så er det mye hardere å gå igjennom ett brudd fordi man har bygd ett liv sammen.

Anonymous poster hash: 272ed...fe3