Hva skal til for at du ringer barnevernet?

[AnonymBruker]

"Bør jeg ringe barnevernet?" er en gjenganger i Barn og familie, og nesten uansett hva det gjelder er det alltid noen som mener det er snakk om bagateller som det er bortkastet å melde fra om, og at barnevernet har bedre ting å bruke tida på. Det selv om barnevernet selv sier at man heller bør varsle en gang for mye enn en gang for lite. Man kan redde en hel barndom, man kan faktisk redde liv.

Hva slags krav må være oppfylt for at dere ringer barnevernet? Fyll, bråk, dårlige/skitne klær, dårlig hygiene, ville/upassende historier osv...?? Må dere være 100% sikre eller holder det med magefølelsen?

Anonymous poster hash: 53f3d...835

[Kontormus]

"Bør jeg ringe barnevernet?" er en gjenganger i Barn og familie, og nesten uansett hva det gjelder er det alltid noen som mener det er snakk om bagateller som det er bortkastet å melde fra om, og at barnevernet har bedre ting å bruke tida på. Det selv om barnevernet selv sier at man heller bør varsle en gang for mye enn en gang for lite. Man kan redde en hel barndom, man kan faktisk redde liv.

Hva slags krav må være oppfylt for at dere ringer barnevernet? Fyll, bråk, dårlige/skitne klær, dårlig hygiene, ville/upassende historier osv...?? Må dere være 100% sikre eller holder det med magefølelsen?

Anonymous poster hash: 53f3d...835

... eller en kan gjøre det motsatte. Altså, ødelegge.

[MissEi]

Er litt på det at dersom jeg finner noe upassende, bedre med en gang for lite enn en gang for mye;)

[AnonymBruker]

... eller en kan gjøre det motsatte. Altså, ødelegge.

Med mindre du ønsker at vi skal legge ned hele barnevernet så hadde det vært mer interessant å høre hva du mener burde kreves for å ringe barnevernet, enn det intetsigende innlegget du presterte her.

Anonymous poster hash: 53f3d...835

[AnonymBruker]

"Bør jeg ringe barnevernet?" er en gjenganger i Barn og familie, og nesten uansett hva det gjelder er det alltid noen som mener det er snakk om bagateller som det er bortkastet å melde fra om, og at barnevernet har bedre ting å bruke tida på. Det selv om barnevernet selv sier at man heller bør varsle en gang for mye enn en gang for lite. Man kan redde en hel barndom, man kan faktisk redde liv.

Hva slags krav må være oppfylt for at dere ringer barnevernet? Fyll, bråk, dårlige/skitne klær, dårlig hygiene, ville/upassende historier osv...?? Må dere være 100% sikre eller holder det med magefølelsen?

Anonymous poster hash: 53f3d...835

Jeg hadde ringt hvis det gjaldt fyll/rus, dårlig hygiene/skitne klær, omsorgssvikt/blir ikke tatt vare på, ingen rutiner legging/mat. Det er så mye egentlig, det er bedre å ringe en gang for mye, ved mistanke, enn en gang for lite. Barnevernet er der for barna, de sjekker hjemmesituasjonen, og finner de ikke noe galt, henlegger de saka. Det er veldig mange barn som ikke har det godt hjemme, så ring hvis du mener det trengs.

Anonymous poster hash: 719ea...68d

[AnonymBruker]

Jeg hadde ringt hvis det gjaldt fyll/rus, dårlig hygiene/skitne klær, omsorgssvikt/blir ikke tatt vare på, ingen rutiner legging/mat. Det er så mye egentlig, det er bedre å ringe en gang for mye, ved mistanke, enn en gang for lite. Barnevernet er der for barna, de sjekker hjemmesituasjonen, og finner de ikke noe galt, henlegger de saka. Det er veldig mange barn som ikke har det godt hjemme, så ring hvis du mener det trengs. Anonymous poster hash: 719ea...68d

TS her, jeg står egentlig på den andre siden, jeg har et fosterbarn som utvilsomt hadde fått barndommen ødelagt hvis det ikke var for at en nabo valgte å ringe barnevernet, etter å ha hørt roping og en generell "dårlig magefølelse" rundt det som kunne ses gjennom vinduet. Altså noe som lett kunne bortforklares med at noen hadde en dårlig dag hvis man så isolert på det. Jeg hadde ikke tenkt mye på det før, men jeg lurer nå...derfor spør jeg hvor folk legger lista.

Anonymous poster hash: 53f3d...835

[Gjest Miranda2011]

TS her, jeg står egentlig på den andre siden, jeg har et fosterbarn som utvilsomt hadde fått barndommen ødelagt hvis det ikke var for at en nabo valgte å ringe barnevernet, etter å ha hørt roping og en generell "dårlig magefølelse" rundt det som kunne ses gjennom vinduet. Altså noe som lett kunne bortforklares med at noen hadde en dårlig dag hvis man så isolert på det. Jeg hadde ikke tenkt mye på det før, men jeg lurer nå...derfor spør jeg hvor folk legger lista.

Anonymous poster hash: 53f3d...835

Kommer vel litt an på om det en ser/hører er et engangstilfelle eller noe som gjentar seg. At det innimellom kan bli litt "høylytt" betyr ikke nødvendigvis at der er noen form for omsorgssvikt, ingen er perfekte, har nok skjedd med de fleste av oss at vi har heva stemma og angra etterpå, viktigste er at barnet skal vite og føle at det er elska og tatt vare på. Og at vi voksne kan be om unnskyldning.

[yxnyx]

Med mindre du ønsker at vi skal legge ned hele barnevernet så hadde det vært mer interessant å høre hva du mener burde kreves for å ringe barnevernet, enn det intetsigende innlegget du presterte her.

Anonymous poster hash: 53f3d...835

Nå var det ikke meg du siterte, men jeg er så lite imponert over hva jeg har sett av BVs arbeid at det skal ekstremt mye til før jeg ville ringt. Jeg kan nesten ikke se for meg en situasjon. Sterk mistanke om vold eller seksuelt misbruk ville fått meg til å melde fra, men da ville kanskje politiet vært en mer naturlig innstans.

Jeg kjenner BV fra den "andre siden", altså folk som jobber der eller er fosterhjem. Selv om disse folkene sikkert mener godt, er det mye rart som skjer på institusjonene, og å havne i fosterhjem er slett ikke ensbetydende med at din barndom er reddet.

Min oppfatning er rett og slett at det skal være ekstremt ille før BV utgjør noen bedring. Skitne klær, dårlige leggerutiner, dårlig mat, fyll i helgene, det er bare bagateller mot alt hva en omsorgsovertakelse fører med seg. (Runddans mellom beredskaps- og fosterhjem, stadig nye personer å knytte seg til, etc).

Og så finnes det selvsagt såkalte frivillige tiltak. MEN så lenge de blir utøvet av en institusjon som samtidig kan ta barna fra foreldrene tror jeg det er knyttet så mye stress og press til disse tiltakene at de hjelper fint lite.

Jeg er ikke for å legge BV ned, men jeg mener det burde ha vært organisert på en annen måte enn i dag. Tiltak og omsorgsovertakelse burde vært adskilte enheter, og det burde vært lagt ned flere ressurser på tiltakssiden. Hvis for eksempel omsorgssvikt er problemet, hvorfor ikke få konkret hjelp i hjemmet i form av en person som kommer og hjelper til fysisk et visst antall timer. I stedet for denne "veiledningen" de driver med nå, som i stor grad oppfattes som moralprekener.

[kalinka85]

Jeg bruker aldri tid på å bli "100% sikker" Hvis jeg oppdager noe, eller magefølelsen sier meg at noe ikke er som det skal, så tar jeg ikke 1 rødt øre for å ringe inn en bekymringsmelding. Det er ikke min oppgave som "mannen i gata" å undersøke forholdene i det hjemmet for å finne ut om en melding er begrunnet. Det er faktisk barnevernets oppgave. Det er det de er betalt for og det er det de har kompetanse til. Der er ingen barn som får barndommen ødelagt av en bekymringsmelding. Barnevernet stjeler ikke barn fra skikkede foreldre. Er bekymringsmeldingen ubegrunnet, ja så blir den henlagt. Er den begrunnet setter de inn tiltak. Derfor har vi et barnevern i landet. Og i de tilfellene der de henter ut barna så er det en god grunn til det. At de evneveike foreldrene som er fratatt barna sine ikke ser det, styrker bare grunnen til at barna ble tatt.

[Gjest Miranda2011]

Nå var det ikke meg du siterte, men jeg er så lite imponert over hva jeg har sett av BVs arbeid at det skal ekstremt mye til før jeg ville ringt. Jeg kan nesten ikke se for meg en situasjon. Sterk mistanke om vold eller seksuelt misbruk ville fått meg til å melde fra, men da ville kanskje politiet vært en mer naturlig innstans.

Jeg kjenner BV fra den "andre siden", altså folk som jobber der eller er fosterhjem. Selv om disse folkene sikkert mener godt, er det mye rart som skjer på institusjonene, og å havne i fosterhjem er slett ikke ensbetydende med at din barndom er reddet.

Min oppfatning er rett og slett at det skal være ekstremt ille før BV utgjør noen bedring. Skitne klær, dårlige leggerutiner, dårlig mat, fyll i helgene, det er bare bagateller mot alt hva en omsorgsovertakelse fører med seg. (Runddans mellom beredskaps- og fosterhjem, stadig nye personer å knytte seg til, etc).

Og så finnes det selvsagt såkalte frivillige tiltak. MEN så lenge de blir utøvet av en institusjon som samtidig kan ta barna fra foreldrene tror jeg det er knyttet så mye stress og press til disse tiltakene at de hjelper fint lite.

Jeg er ikke for å legge BV ned, men jeg mener det burde ha vært organisert på en annen måte enn i dag. Tiltak og omsorgsovertakelse burde vært adskilte enheter, og det burde vært lagt ned flere ressurser på tiltakssiden. Hvis for eksempel omsorgssvikt er problemet, hvorfor ikke få konkret hjelp i hjemmet i form av en person som kommer og hjelper til fysisk et visst antall timer. I stedet for denne "veiledningen" de driver med nå, som i stor grad oppfattes som moralprekener.

I de tilfellene jeg kjenner til, så prøver de først hjelp i hjemmet, eller at de får en avlastningsfamilie. Så det er ikke sånn at de henter barnet, bortsett ifra de tilfellene der det er grov omsorgssvikt, vil anta da det gjelder mishandling, rus .

[Kontormus]

Med mindre du ønsker at vi skal legge ned hele barnevernet så hadde det vært mer interessant å høre hva du mener burde kreves for å ringe barnevernet, enn det intetsigende innlegget du presterte her.

Anonymous poster hash: 53f3d...835

Du vet inderlig godt å at folk har forskjellige intensjoner med å kontakte Barnevernet, og hvis intensjonen er å straffe foreldrene for at de er fyllesyke en gang og bor i kommunal leilighetså er ikke det nok.

Folk burte virkelig tenke over holdningene sine.

[yxnyx]

I de tilfellene jeg kjenner til, så prøver de først hjelp i hjemmet, eller at de får en avlastningsfamilie. Så det er ikke sånn at de henter barnet, bortsett ifra de tilfellene der det er grov omsorgssvikt, vil anta da det gjelder mishandling, rus .

Jada, de har tiltak. Men hjelp i hjemmet, hva innebærer det i dagens barnevern? Så vidt jeg vet betyr det opplæring i visse barneoppdragelsesteknikker. De har noen metoder som de kurser foreldrene i. Da skal du som forelder være ganske ressursseterk for å ha et utbytte av det. Ressurssterk både ift å ha energi til å gjennomføre kursingen og til å ta ting til deg og iverksette dem. Dette skal du gjøre i en periode av livet ditt hvor du samtidig blir gransket på alle bauger og kanter, og vet at hvis du ikke skjerper deg, så...

Eller avlastningshjem. Det høres jo deilig ut for noen og enhver som er forelder, men for et barn er dette en ganske stor omstilling (avhenger selvsagt litt av barnet og dets alder mv). Jeg sliter med å se at avlastningshjem skal bedre samspillet mellom barnet og dets forelder, med mindre problemet kun er at foreldren(e) er fullstendig utslitt og trenger egentid. I stedet blir barnet oppkavet, kanskje stresset, av å reise bort til ukjente en helg i måneden eller oftere. Dette stresset tar barnet ut på hjemmebane, og for en BV ansatt ser det dermed ut som ting bare utvikler seg til det verre.

[AnonymBruker]

Du vet inderlig godt å at folk har forskjellige intensjoner med å kontakte Barnevernet, og hvis intensjonen er å straffe foreldrene for at de er fyllesyke en gang og bor i kommunal leilighetså er ikke det nok.

Folk burte virkelig tenke over holdningene sine.

Jeg tror at i de fleste tilfeller der intensjonen er å straffe foreldrene og det virkelig ikke er grunnlag for tiltak så klarer barnevernet å finne ut av dette. Så argumentene dine om folks intensjoner holder ikke vann med mindre du også mener at barnevernet også har en agenda om å ødelegge helt vanlige familier. Personlig tror jeg ikke de har det, og jeg synes det er bedre at de undersøker en familie for mye (og henlegger) enn at de ikke undersøker.

Anonymous poster hash: 53f3d...835

[Gjest Miranda2011]

Jada, de har tiltak. Men hjelp i hjemmet, hva innebærer det i dagens barnevern? Så vidt jeg vet betyr det opplæring i visse barneoppdragelsesteknikker. De har noen metoder som de kurser foreldrene i. Da skal du som forelder være ganske ressursseterk for å ha et utbytte av det. Ressurssterk både ift å ha energi til å gjennomføre kursingen og til å ta ting til deg og iverksette dem. Dette skal du gjøre i en periode av livet ditt hvor du samtidig blir gransket på alle bauger og kanter, og vet at hvis du ikke skjerper deg, så...

Eller avlastningshjem. Det høres jo deilig ut for noen og enhver som er forelder, men for et barn er dette en ganske stor omstilling (avhenger selvsagt litt av barnet og dets alder mv). Jeg sliter med å se at avlastningshjem skal bedre samspillet mellom barnet og dets forelder, med mindre problemet kun er at foreldren(e) er fullstendig utslitt og trenger egentid. I stedet blir barnet oppkavet, kanskje stresset, av å reise bort til ukjente en helg i måneden eller oftere. Dette stresset tar barnet ut på hjemmebane, og for en BV ansatt ser det dermed ut som ting bare utvikler seg til det verre.

Det med avlastningsfamilie har jeg bare ett eksempel på, og det er ei venninne som er manisk depressiv, hun får medisin, men sliter litt innimellom. Gutten henne trives med den familien, han blir tatt med på tur osv. Det gjør veldig godt for denne lille familien, og gutten er høflig og trygg. Men det finnes sikkert andre det ikke gå så bra med. Jeg tenker bare det er bedre enn å ta barnet fra moren, der de for det meste går veldig fint, men som sagt sliter hun noen ganger og klarer ikke da ta seg av gutten som hun vil og må.

[AnonymBruker]

I enkelte tilfeller (som mitt), er det lite som er synlig utad. Utenfra syntes det bare at jeg plutselig var ustelt på håret, der jeg hadde pleid å ha sirlig flettet hår og fine oppsatser.

Hjemme var jeg alene i flere døgn og om nettene, og mamma og pappa satte heroinsprøyter på kjøkkenet. De var aldri slemme mot meg, men det var ikke akkurat et bra miljø å vokse opp i heller.

Anonymous poster hash: 89eec...b5b

[Gjest Miranda2011]

Du vet inderlig godt å at folk har forskjellige intensjoner med å kontakte Barnevernet, og hvis intensjonen er å straffe foreldrene for at de er fyllesyke en gang og bor i kommunal leilighetså er ikke det nok.

Folk burte virkelig tenke over holdningene sine.

Da søskenbarnet mitt skilte seg fra barnefaren meldte ekssvigermoren (hun var bitter og sint fordi sønnen ikke ville skilles) henne til barnevernet, hun påstod der var omsorgssvikt etc. Søskenbarnet mitt ble faktisk livredd, ho hadde hørt mye negativt om barnevernet, men det som skjedde var at det kom to hyggelige damer hjem til dem, undersøkte hjemmeforholda, at alt var som det skulle. De fant ikke noe galt der og henla saka. Så, ja, intensjonene kan være mange, men jeg mener likevel en bør og skal ringe hvis en har mistanke om at noe ikke er som det skal.

[Kontormus]

Jeg tror at i de fleste tilfeller der intensjonen er å straffe foreldrene og det virkelig ikke er grunnlag for tiltak så klarer barnevernet å finne ut av dette. Så argumentene dine om folks intensjoner holder ikke vann med mindre du også mener at barnevernet også har en agenda om å ødelegge helt vanlige familier. Personlig tror jeg ikke de har det, og jeg synes det er bedre at de undersøker en familie for mye (og henlegger) enn at de ikke undersøker.

Anonymous poster hash: 53f3d...835

Du tror så mye. Og det holder hverfall ikke vann!

[yxnyx]

Det med avlastningsfamilie har jeg bare ett eksempel på, og det er ei venninne som er manisk depressiv, hun får medisin, men sliter litt innimellom. Gutten henne trives med den familien, han blir tatt med på tur osv. Det gjør veldig godt for denne lille familien, og gutten er høflig og trygg. Men det finnes sikkert andre det ikke gå så bra med. Jeg tenker bare det er bedre enn å ta barnet fra moren, der de for det meste går veldig fint, men som sagt sliter hun noen ganger og klarer ikke da ta seg av gutten som hun vil og må.

Jeg er enig i at det høres bedre ut at moren får hjelp enn at gutten blir tatt fra henne i dette tilfellet. Men samtidig må jo et avlastningshjem for gutten til gitte tider være vanskelig å forholde seg til for moren? Hun kan jo ikke vite på forhånd når hun kommer til å slite.

Jeg er ellers veldig for at foreldre som det du skriver om her får hjelp, og at de får gode og fleksible løsninger. Det får de best hvis de samarbeider med BV og ber om hjelp på eget initiativ. Men slik BV opererer, og med de tilhørende historiene som verserer, tror jeg dessverre at dette langt fra alltid er tilfelle.

[Gjest Miranda2011]

I enkelte tilfeller (som mitt), er det lite som er synlig utad. Utenfra syntes det bare at jeg plutselig var ustelt på håret, der jeg hadde pleid å ha sirlig flettet hår og fine oppsatser.

Hjemme var jeg alene i flere døgn og om nettene, og mamma og pappa satte heroinsprøyter på kjøkkenet. De var aldri slemme mot meg, men det var ikke akkurat et bra miljø å vokse opp i heller.

Anonymous poster hash: 89eec...b5b

Når du ser tilbake idag, hva hadde du ønska naboer/familie hadde gjort?

[Gjest Miranda2011]

Jeg er enig i at det høres bedre ut at moren får hjelp enn at gutten blir tatt fra henne i dette tilfellet. Men samtidig må jo et avlastningshjem for gutten til gitte tider være vanskelig å forholde seg til for moren? Hun kan jo ikke vite på forhånd når hun kommer til å slite.

Jeg er ellers veldig for at foreldre som det du skriver om her får hjelp, og at de får gode og fleksible løsninger. Det får de best hvis de samarbeider med BV og ber om hjelp på eget initiativ. Men slik BV opererer, og med de tilhørende historiene som verserer, tror jeg dessverre at dette langt fra alltid er tilfelle.

Desse to familiene har blitt veldig gode venner etterhvert, så det går kjempefint der. Ikke alle er så heldige. Ellers er jeg helt enig med deg i at barnevernet har gjort og kommer til å gjøre mye feil. Var et program på TV for mange år siden, og det var skremmende å høre hvor mye feil som ble begått, husker ei mor som ga barna for tykke brødskiver.....