Flørtehjelp !

[AnonymBruker]

Jeg må bare starte med å beklage en post til i rekken med de 1098368742 andre som man finner om samme tema rundt om på nettet, men som de fleste andre så ønsker man gjerne tilbakemelding på SIN sak og jeg føler ikke at jeg har funnet noen poster hvor andre har spurt om akkurat det samme.

Here goes....håper på noen kommentarer

Jeg jobber sammen med en mann jeg liker, kanskje til og med er betatt av, småforelsket? ja, det kribler i hvertfall i magen og jeg må smile når jeg ser ham. Jeg tenker my på ham, synes det er trist når han ikke er på jobb og gleder meg til å se ham.

Det klassiske spørsmålet som alle jenter lurer på i samme situasjon er "er han interessert!?" ja, og det kommer så klart opp hos meg og....og dere er juryen Jeg trenger hjelp til å FLØRTE så han SKJØNNER tegninga!

Vi er begge voksne, og jeg har vært i et langvarig forhold i mange år....så mine "dating antenner" er nok grodd sammen og rustet opp...jeg har rett og slett problemer med å se om noen er interessert. ...og ikke minste skjønne hvordan jeg skal ytre min interesse.

Jeg tar meg i å lese artikler med overskriften "hvordan ser du at han er interessert". Jeg klør meg i hodet, kjenner igjen noen kroppsspråk/tegn fra artikler jeg har lest - og andre kan jeg ikke huske at han har vist...eller har han, nei , jo nei?!

En dag tenker jeg han MÅ jo være interessert, andre dager går jeg med en vond klump i magen om at jeg har overanalysert og at han så klart bare er hyggelig...jeg vil så gjerne bli bedre kjent med ham privat.

Vi har jobbet sammen en liten stund. Det er kanskje det siste året jeg har prøvd å vise interesse for ham, men jeg vet ikke om han tar hintet.

Vi er mye ute og spiser lunsjer sammen i jobbtiden, tar kaffe, småpauser etc. Kanskje mer nå enn før...Alene oss to, med mindre vi møter noen på veien som slenger seg på. Vi ler mye sammen, tuller gjerne litt på kanten, deler historier, sender sms (noen perioder fler enn andre), han ringer meg for en prat som begynner med jobb og ofte arter seg ut til skravling. Han er alltid behjelpelig, høflig, hyggelig og lyttede....han er kjekk...og de øynene *dåne*

Jeg er usikker på om de tegnene han viser er flørt eller om det bare er normal hyggelighet. Er det normal høffelighet at han ber meg være med å spise lunsj ute nesten hver dag-bare oss to? Sender flere sms (jeg har aldri gjort det med en mannlig kollega i denne grad før), tuller masse sammen etc. ER det flørt?! Eller er jeg så grønn på dette at jeg er helt ute og vandrer!? Jeg føler meg som en 14 år gammel jente som virrer rundt...

En ting som gjør meg mest usikker er at han aldri er fysisk. Han strøk meg på ryggen en gang jeg frøs, ellers ikke noe hverken før eller etter. Ikke det at jeg ønsker å bli klådd på, for det er bare rart. Jeg har tatt ham på skulderen og armen mens vi tuller/ler, men liten respons tilbake.

Jeg prøver å flørte etter beste evne, men tror ikke jeg er så flink og er litt redd for at jeg overanalyserer situasjonen. Jeg vil jo ikke gjøre ham utilpass heller.

Jeg får en følelse av at han i noen perioder er mer "på", og andre perioder kanskje mer stille (?)....og det gir også miksede signaler.

Vet egentlig ikke hva jeg spør etter her, men egenlig ute etter en litt utenforstående syn på saken. jeg er så farget av følelser og usikkerhet at jeg greier jo ikke skille A fra B.

Dette ble langt og jeg er imponert om noen orket å lese.

Anonymous poster hash: 0eb68...951

[AnonymBruker]

Ikke lurt å involvere seg med kollega. Uansett hvor snill han er før dere er sammen, så er det ikke sikkert han er like hyggelig å omgås etter et brudd.

Anonymous poster hash: 20c11...5cf

[AnonymBruker]

Ikke lurt å involvere seg med kollega. Uansett hvor snill han er før dere er sammen, så er det ikke sikkert han er like hyggelig å omgås etter et brudd.

Anonymous poster hash: 20c11...5cf

TS her. Ja dette er så klart en sak jeg har tenkt mye på. Kan så klart by på problemer, men for min del er ikke dette vanskeligere enn å bytte jobb ved eventuelt brudd hvor det ikke fungerer å jobbe sammen. Mulug jeg høres ut som en håpløs romantikker når jeg sier at jeg er villig til å måtte bytte jobb for å finne kjærligheten.

Men absolutt et punkt jeg skal ha i sekken til ettertanke!

Anonymous poster hash: 0eb68...951

[AnonymBruker]

Bytte jobb? Reality check: Det kan være et helvetes styr å bytte jobb. Særlig samtidig som kjærlighetssorg og kanskje bitterhet. "Hvorfor skal jeg slutte og ikke du, det var jo du som ..... ".

Anonymous poster hash: 20c11...5cf

[AnonymBruker]

Bytte jobb? Reality check: Det kan være et helvetes styr å bytte jobb. Særlig samtidig som kjærlighetssorg og kanskje bitterhet. "Hvorfor skal jeg slutte og ikke du, det var jo du som ..... ".

Anonymous poster hash: 20c11...5cf

Helt klart verdt en ettertanke!

Jeg synes ikke det å bytte jobb nødvendigvis er stress, men som du sier midt i et "helvete" så er det kanskje det siste man ønsker å gjøre. Vi er også voksne mennesker begge to ,så forhåpentligvis ved et eventuelt brudd så greier man å styre seg til den grad at an ikke gjør hverdagen sur for den andre. Jeg vet om flere som er sammen med folk de jobber med, og noen har giftet seg.

Fler og fler møter sin livspartner på jobb. Og jeg tror at om man finner en man interesserer seg for i den grad at man ønsker å innlede et forhold, så er mange faktisk villig til å hoppe ut i det og ta den sjansen. Noen vil å klart brenne seg, andre får det til å fungere. Men som intet våger intet vinner.

Anonymous poster hash: 0eb68...951

[AnonymBruker]

Helt klart verdt en ettertanke!

Jeg synes ikke det å bytte jobb nødvendigvis er stress, men som du sier midt i et "helvete" så er det kanskje det siste man ønsker å gjøre. Vi er også voksne mennesker begge to ,så forhåpentligvis ved et eventuelt brudd så greier man å styre seg til den grad at an ikke gjør hverdagen sur for den andre. Jeg vet om flere som er sammen med folk de jobber med, og noen har giftet seg.

Fler og fler møter sin livspartner på jobb. Og jeg tror at om man finner en man interesserer seg for i den grad at man ønsker å innlede et forhold, så er mange faktisk villig til å hoppe ut i det og ta den sjansen. Noen vil å klart brenne seg, andre får det til å fungere. Men som intet våger intet vinner.

Anonymous poster hash: 0eb68...951

Det er mange som har trodd de har innledet noe med et voksent menneske, bare for å få et rent helvete når forholdet skal avsluttes. Baksnakking, isfront, surmuling og utriveligheter. En venninne gjennomgår det nå, og han er allerede godt i gang med neste kollega.

Jobb-bytte er mye jobb. Man skal finne den nye jobben, søke, bli tatt inn på intervju, gå videre i prosessen, og samtidig har man oppsigelsestid i jobben hvor eksen er. Den siste jobben jeg fikk var det flere hundre søkere på. Vi var bare 4 som ble tatt inn til intervju. Hele prosessen tok seks uker. Jeg måtte være i top shape for å gjøre en god jobb på intervjuene. Hadde aldri greid det med kjærlighetssorg.

Siden du likevel ser ut til å ha bestemt deg, anbefaler jeg å spørre hva han skal i helga. Spør om han blir med på (.....fyll inn noe som skjer i nærmiljøet.) Så føler du på stemningen da.

Anonymous poster hash: 20c11...5cf