Brudd...Og 2åring.

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har vært sammen i 6 år.Vi flyttet for tre år siden til et småbruk på landet, og har jobbet med å byggge opp for å kunne leve av gårdsdrift. Vi har et fosterbarn på 2 år, hun har bodd hos oss i litt over ett år.

Kort og godt, alt jeg har drømt om.

Men samboer trives ikke. Han er sur hele tiden, og jeg går konstant med skuldrene oppetter øra fordi jeg er redd for å si eller gjøre noe galt...hvilket jeg gjør hele tiden virker det som.

Vi liker hverandre ikke lenger. Jeg er utslitt. Er letta om vi har hatt to timer uten at han surmuler.Jeg orker ikke ha det sånn lenger.

Jeg vil ikke flytte med han noe annet sted, for jeg vet han vil gå fort lei og bli like sur.

Han ser ned på meg fordi jeg ikke har nok ambisjoner, han mener jeg bare går rundt og "koser meg med husarbeid og tur i fjellet og annet uviktig", mens han vil erobre verden og bli søkkrik og berømt. jeg er rett og slett for kjedlig, siden jeg trives med familielivet på landet.

....Jeg har nesten bestemt meg, det eneste som holder meg igjen er lille som har opplevd nok brudd i livet. Jeg tviler på at han vil fortsette å bo så nære at vi kan ha henne 50/50. Jeg orker ikke tanken på dette for hennes del, men jeg orker helller ikke tanken på resten av livet med dette her..HVA SKAL JEG GJØRE???

Anonymous poster hash: 85251...153

[kisskissbangbang]

Første steg er familievernkontoret for parterapi. Det skylder dere ungen.

[AnonymBruker]

Har han på noen som måte lyktes selv da?

Anonymous poster hash: 6b88a...110

[AnonymBruker]

Ja jøss, kan bare se for meg hva han sier om jeg foreslår terapi...

Anonymous poster hash: 85251...153

[AnonymBruker]

Ja jøss, kan bare se for meg hva han sier om jeg foreslår terapi...

Anonymous poster hash: 85251...153

Ja det har han. Han har fått til utrolig mye på de årene vi har bodd her. Men nå er han lei og vil noe annet. Han vil at vi skal flytte til italia og kjøpe seg en vingård.

Anonymous poster hash: 85251...153

[AnonymBruker]

Ja det har han. Han har fått til utrolig mye på de årene vi har bodd her. Men nå er han lei og vil noe annet. Han vil at vi skal flytte til italia og kjøpe seg en vingård.

Anonymous poster hash: 85251...153

Kan man flytte til utlandet med et fosterbarn? Høres merkelig ut.

Anonymous poster hash: 6b88a...110

[AnonymBruker]

Kan man flytte til utlandet med et fosterbarn? Høres merkelig ut.

Anonymous poster hash: 6b88a...110

Nei, jeg tror ikke man kan det. Her er adopsjon veldig aktuelt, men uansett da..han mener vi skal bo i Italia på vinteren og Norge om sommern. Når jeg spør han i forhold til barn og skole fnyser han bare og sier hun kan få privatlærer i Italia... Gud, jeg bare lar han planlegge dette, jeg orker rett og slett ikke å høre hvor vanlig og kjedlig jeg er mer.

Anonymous poster hash: 85251...153

[AnonymBruker]

Ja jøss, kan bare se for meg hva han sier om jeg foreslår terapi...

Anonymous poster hash: 85251...153

Du kan virkelig ikke la være å gå i terapi av redsel for hva han vil si eller gjøre.

Dere har et fosterbarn på 2 år, som har bodd hos dere i 1 år. Stakkars liten, har hatt omveltninger nok i livet som det er. Dere skylder virkelig det barnet å prøve.

Om det er nye ting og ambisjoner det står på er det da mange ting en kan prøve seg på når en har en gård. Avhengig av hva dere på gården selvfølgelig, men ysteri, gårdsis, lage vin, lage sitt eget merke for syltetøy, gårdsbesøk, leie ut rom til folk som vil oppleve gårdsliv, osv osv

Anonymous poster hash: 43d69...b0e

[AnonymBruker]

Du kan virkelig ikke la være å gå i terapi av redsel for hva han vil si eller gjøre.

Dere har et fosterbarn på 2 år, som har bodd hos dere i 1 år. Stakkars liten, har hatt omveltninger nok i livet som det er. Dere skylder virkelig det barnet å prøve.

Om det er nye ting og ambisjoner det står på er det da mange ting en kan prøve seg på når en har en gård. Avhengig av hva dere på gården selvfølgelig, men ysteri, gårdsis, lage vin, lage sitt eget merke for syltetøy, gårdsbesøk, leie ut rom til folk som vil oppleve gårdsliv, osv osv

Anonymous poster hash: 43d69...b0e

Sorry, formulerte meg litt feil, er bare sliten og litt tom i huet, så begynte faktisk å le av tanken på å foreslå parterapi. -Men selvfølgelig, det må jo gjøres.

Når det gjelder gården drives den allerede ganske utradisjonelt. Vi har mange baller i lufta, men vi er ikke store og verdensberømte enda skjønner du, og ikke rike heller. Dermed er det bare bortkasta tid i følge han, så da skal vi flytte til et annet sted. Til neste prosjekt.

Anonymous poster hash: 85251...153

[Britt Banditt]

Herregud, jeg hadde ikke orka å være sammen med en mann som er så lite realistisk.

Når man har barn må man ha stabilitet rundt seg, noe som jeg vil si er enda viktigere når man har fosterbarn. Et barn kan heller ikke bare flyttes fram og tilbake på hvert halvår. Privatlærer i Italia og så skole når dere bor i Norge da? Herregud. Det vil ikke fungere, og det vil heller ikke bli aktuelt å ha en sånn løsning på norsk skole. Den mannen trenger en realitycheck.