Hvor ærlig skal man være i et forhold?

[AnonymBruker]

Skal man alltid fortelle partneren at han/hun har såret deg?

Jeg giftet meg for få dager siden og hadde gledet meg veldig til talen fra min ferske ektemann. Han er egentlig veldig romantisk, omsorgsfull og flink til å sette ord på sine varme følelser for meg. Men i bryllupet ble jeg så skuffet over det han sa. Han fokuserte veldig på sider ved meg som ikke er mine beste, for å si det sånn, og gjorde mye morsomt ut av det. (Og det hadde vært helt greit hvis han bare hadde sagt tilsvarende fine ting om meg - men det gjorde han ikke). Det virket som han var mer opptatt av underholdningsverdien overfor gjestene enn å rette talen mot meg.

Jeg forsøker så godt jeg kan å riste av meg skuffelsen, men jeg klarer det ikke. Og jeg vet ikke hva jeg skal si til min kjære, for jeg vil ikke såre ham heller. En bryllupstale er ikke noe man kan klage på, føler jeg. Jeg vil ikke virke barnslig og utakknemlig. Han skrev den i beste mening og var så fornøyd med den selv. Han sa at den kom til å fremkalle både latter og tårer. Det fikk han jo forsåvidt rett i; latter hos gjestene og tårer hos meg.

Han har nok skjønt at jeg ikke ble jublende glad eller særlig rørt av den, for jeg har bl.a. sagt at jeg er redd for hva slags inntrykk gjestene som ikke kjenner meg så godt fikk av meg utifra hva de hørte i talen.

Vi er vanligvis veldig åpne mot hverandre og sier i fra hvis noe plager oss, men dette er vanskelig, synes jeg. Skal jeg legge kortene på bordet og si at jeg ble veldig skuffet over talen, eller bør jeg bare legge det bak meg uten å grave noe mer i det?

Anonymous poster hash: a0b44...d9e

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du alltid må tenke gjennom hva du oppnår med ærligheten. I dette tilfellet er talen allerede holdt og det eneste du vil oppnå med å fortelle ham sannheten er at han får dårlig samvittighet. Altså vil dere begge ha en dårlig følelse knyttet til talen. Du må nesten bare huske på at han gjorde det i beste mening og prøve å legge det bak deg.

Pick your battles sies det. Prioriter de tingene som kan føre til en positiv endring.

Anonymous poster hash: 4249a...6f9

[AnonymBruker]

Om han allerde skjønner at det er noe galt ville jeg sagt ifra.

Anonymous poster hash: aa2d3...1c1

[Kira-delta]

Jeg lurer på hva du vil oppnå med å fortelle han det?

Jeg hadde bok sagt ifra at det ikke var helt det jeg hadde forventet, men ikke vært sur eller skuffet og ikke gjort en stor greie ut av det.

Han får jo ikke holdt talen på nytt..

[Marie90]

Hvis han allerede har skjoent det er det ikke noe galt i aa snakke om det. Men jeg ser et potensiale for en konflikt ogsaa. Menn og kvinner er forskjellige og mens kvinner ofte vil prate om ting, faa det ut og faa forstaaelse saa er menn ofte mer konkrete og loesningsorienterte. Saa hans respons vil antakelig vaere "beklager da, men hva skal jeg gjoere med det naa?". Har han noen forstaaelse for kvinnelig natur vil han kanskje skjoenne at du bare trenger at han forstaar.

Hvis det virkelig plager deg er det bedre at dere prater om det enn at du gaar rundt og er skuffet og dropper smaa "hint". Det er slikt det blir stoerre problemer av.

[Version 2.0]

Synes du bør fortelle det, såpass må han tåle. Dette var jo tross alt en av deres viktigste dager sammen. Kanskje han lager en ny og forbedret tale som han holder for bare deg?

[AnonymBruker]

Synes du bør fortelle det, såpass må han tåle. Dette var jo tross alt en av deres viktigste dager sammen. Kanskje han lager en ny og forbedret tale som han holder for bare deg?

Det snakket vi faktisk om i forkant av bryllupet, så du er absolutt inne på noe.. Vi var redd for at det kunne bli vanskelig å få sagt alt vi ønsket av personlige ting i de "offentlige" talene til hverandre.

TS

Anonymous poster hash: a0b44...d9e

[AnonymBruker]

Jeg tror at noe av grunnen til at skuffelsen min ble såpass stor, er at jeg hadde ingen andre i bryllupet som holdt taler som involverte meg. Mannen hadde mange flere gjester fra sin side og de holdt flotte, rosende taler til ham (som jeg unner ham av hele mitt hjerte), mens jeg ble fremstilt litt uheldig, og det var på en måte alt jeg fikk (nå høres jeg ut som en bortskjemt 6-åring, jeg vet det. Jeg er tvertimot veldig usikker på meg selv, og alltid veldig streng mot meg selv, så jeg hadde trengt noen varmende ord den dagen).

TS

Anonymous poster hash: a0b44...d9e

[Zoega]

Skal man alltid fortelle partneren at han/hun har såret deg?

Jeg giftet meg for få dager siden og hadde gledet meg veldig til talen fra min ferske ektemann. Han er egentlig veldig romantisk, omsorgsfull og flink til å sette ord på sine varme følelser for meg. Men i bryllupet ble jeg så skuffet over det han sa. Han fokuserte veldig på sider ved meg som ikke er mine beste, for å si det sånn, og gjorde mye morsomt ut av det. (Og det hadde vært helt greit hvis han bare hadde sagt tilsvarende fine ting om meg - men det gjorde han ikke). Det virket som han var mer opptatt av underholdningsverdien overfor gjestene enn å rette talen mot meg.

Jeg forsøker så godt jeg kan å riste av meg skuffelsen, men jeg klarer det ikke. Og jeg vet ikke hva jeg skal si til min kjære, for jeg vil ikke såre ham heller. En bryllupstale er ikke noe man kan klage på, føler jeg. Jeg vil ikke virke barnslig og utakknemlig. Han skrev den i beste mening og var så fornøyd med den selv. Han sa at den kom til å fremkalle både latter og tårer. Det fikk han jo forsåvidt rett i; latter hos gjestene og tårer hos meg.

Han har nok skjønt at jeg ikke ble jublende glad eller særlig rørt av den, for jeg har bl.a. sagt at jeg er redd for hva slags inntrykk gjestene som ikke kjenner meg så godt fikk av meg utifra hva de hørte i talen.

Vi er vanligvis veldig åpne mot hverandre og sier i fra hvis noe plager oss, men dette er vanskelig, synes jeg. Skal jeg legge kortene på bordet og si at jeg ble veldig skuffet over talen, eller bør jeg bare legge det bak meg uten å grave noe mer i det?

Anonymous poster hash: a0b44...d9e

Si det til ham, legg alle kort på bordet. Han var en dust som gjorde narr av de "dårlige" sidene dine i stedet for å legge vekt på deg og fremtiden deres, hvorfor han elsker deg og sånne ting. Det kan jo være vanskelig å snakke om foran slekta, men å "drite ut" bruda er absolutt ikke rette vegen å gå...