Han 43 jeg 27.. et hjertesukk

[AnonymBruker]

Hei.

Møtt en fantastisk mann, forelsket meg helt. Overhode ikke dette jeg hadde sett for meg, men hjertet mitt forteller meg noe annet.

Han har to jenter, begge under 10. Har de 40% av tiden. Godt forhold til tidligere samboer.

Likevel klarer jeg ikke å gi meg helt over, det er jo en stor aldersforskjell.

Er det noe å henge seg opp i når han gjør meg så utrolig lykkelig?

Typisk meg å tenke på hva alle andre vil si......

Ønsker gjerne innspill

Anonymous poster hash: c4cb2...27e

[AnonymBruker]

Jeg er 21 og kjæresten min er 38. Jeg merker knapt aødersforskjellen. Ingen av oss har barn da, og ikke vil vi ha det heller. Jeg vil si at det er verdt ett forsøk. Om man ikke hlmder sammen livet ut så kan man jo få mange fine år sammen

Anonymous poster hash: 66bf4...16f

[AnonymBruker]

Jeg hadde et aldeles flott forhold til en 12 år eldre mann med to små gutter. Aldersforskjellen spilte egentlig liten rolle, men merket jo at han ofte var den voksne i forholdet.

Følg hjertet!

Anonymous poster hash: 9a0fa...945

[AnonymBruker]

Dere merker det jo ikke enda, først når mannen bikker 50 så kan det bli verre. Dere er unge og spreke, finn dere enten yngre eller like gamle. Ikke moro å bli tidlig enker heller. Ser bare nå på de som giftet seg ung med en gammel, blir enker før de er 40. DET er jo dritleit.

Anonymous poster hash: 80f92...7b7

[AnonymBruker]

jeg er 29, mannen min 40 med to barn under 10. Aldersforskjellen og barna var noe vi begge tenkte nøye gjennom før vi valgte å satse på hverandre, men som min mor sa: Gå dit kjærligheten er.

Anonymous poster hash: fb44c...16d

[AnonymBruker]

Er det ekte kjærlighet, hvorfor ikke? Det finner man ikke overalt. Klart, det er en aldersforskjell der, men jeg hadde definitivt ikke reagert negativt dersom jeg var en av dine nærmeste, og jeg bryr meg vanligvis litt om sånt.

Som nevnt, kan det bli et problem da han blir enda eldre, men slik alderen er nå, ser jeg virkelig ikke noe problem med det.

Anonymous poster hash: 7c620...a8e

[sirilin]

Ts her. Det er jo en klassisk problemstilling med fornuften på den ene siden og følelser på den andre.

Selve alderen, tallet er ikke viktig for meg, men det er mer det at man er på ulike stadier i livet på en måte. Han har jo fått barn,men jeg har aldri sett for meg at jeg vil ha egne. Men likevel så er jeg bare 27, hva om jeg ombestemmer meg om 10 år? Men kan vel ikke tenke sånn heller.. Kunne nok levd veldig fint med å være i livet til hans to jenter. En ting er sikkert, jeg kunne aldri vært sammen med noen på min egen alder.

Ting skal altså være så forbanna vanskelig bestandig

[AnonymBruker]

Ts her. Det er jo en klassisk problemstilling med fornuften på den ene siden og følelser på den andre.

Selve alderen, tallet er ikke viktig for meg, men det er mer det at man er på ulike stadier i livet på en måte. Han har jo fått barn,men jeg har aldri sett for meg at jeg vil ha egne. Men likevel så er jeg bare 27, hva om jeg ombestemmer meg om 10 år? Men kan vel ikke tenke sånn heller.. Kunne nok levd veldig fint med å være i livet til hans to jenter. En ting er sikkert, jeg kunne aldri vært sammen med noen på min egen alder.

Ting skal altså være så forbanna vanskelig bestandig

Er det slik at han ikke ønsker å få flere barn, at han er "ferdig" med det? For i så fall bør du nok være helt, helt sikker på at du ikke ønsker barn før du binder deg til denne mannen.

Det gjelder for øvrig alle forhold: akkurat det med å ønske barn eller ikke må man være enige om.

Anonymous poster hash: fb44c...16d

[Gjest Arbeider]

Er det slik at han ikke ønsker å få flere barn, at han er "ferdig" med det? For i så fall bør du nok være helt, helt sikker på at du ikke ønsker barn før du binder deg til denne mannen.

Det gjelder for øvrig alle forhold: akkurat det med å ønske barn eller ikke må man være enige om.

Anonymous poster hash: fb44c...16d

+1

[AnonymBruker]

+1

Det finnes en egen funksjon for dette

Anonymous poster hash: 1bc7b...480

[sirilin]

Ts her.

Vi har ikke tatt diskusjonen om barn ennå. På en måte er det tidlig å ta den praten føler jeg, men på grunn av denne situasjonen er det kanskje nødvendig. Tror vi begge tenker det samme, men begge er vel redd for å spørre den andre. Han er kanskje redd for at jeg ønsker mange barn, mens jeg er redd for at han sier at det er uaktuelt (selv om jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil ha)...

For min del handler det vel mer om at jeg ønsker at han skal si noe slikt som "jeg har egentlig sett for meg at jeg er ferdig med barn ,men hvis du ønsker det vil jeg gjerne få barn sammen med deg... " Det er vel kanskje mer en kjærlighetserklæring for meg enn noe annet. Hvis han sier at det er helt uaktuelt, så kan det kanskje bety at han ikke elsker meg høyt nok? Eller er det også teit å tenke?

[skreppamedleppa]

Ts her.

Vi har ikke tatt diskusjonen om barn ennå. På en måte er det tidlig å ta den praten føler jeg, men på grunn av denne situasjonen er det kanskje nødvendig. Tror vi begge tenker det samme, men begge er vel redd for å spørre den andre. Han er kanskje redd for at jeg ønsker mange barn, mens jeg er redd for at han sier at det er uaktuelt (selv om jeg er ganske sikker på at jeg ikke vil ha)...

For min del handler det vel mer om at jeg ønsker at han skal si noe slikt som "jeg har egentlig sett for meg at jeg er ferdig med barn ,men hvis du ønsker det vil jeg gjerne få barn sammen med deg... " Det er vel kanskje mer en kjærlighetserklæring for meg enn noe annet. Hvis han sier at det er helt uaktuelt, så kan det kanskje bety at han ikke elsker meg høyt nok? Eller er det også teit å tenke?

Jeg tror nok mange tenker som deg og jeg tror ikke det er ikke en uvanlig tanke.

Men jeg synes det er litt teit å tenke slik ja. For meg er barn helt og holdent totalt uaktuelt, men jeg elsker mannen min svært høyt. Hadde han tvilt på min kjærlighet fordi jeg ikke ønsker meg barn hadde jeg blitt svært skuffet.

Jeg kan selvsagt forstå at det blir litt annerledes når han allerede har barn fra før av men jeg mener at et hvert barn bør være ønsket i seg selv og ikke være en forhandling eller en handel om hvor høyt man elsker sin partner. Forholdet bør stå på stø grunn uavhengig av barn. Å si at "om du virkelig elsker meg så mener du også at du kan få barn med meg", eller motsatt "om du virkelig elsker meg så gir du avkall på barn", da tenker jeg at det blir et meg og deg forhold og ikke et oss forhold. Barn bør være en felles prosess ikke et avkall for en av dere.

[sirilin]

Jeg tror nok mange tenker som deg og jeg tror ikke det er ikke en uvanlig tanke.

Men jeg synes det er litt teit å tenke slik ja. For meg er barn helt og holdent totalt uaktuelt, men jeg elsker mannen min svært høyt. Hadde han tvilt på min kjærlighet fordi jeg ikke ønsker meg barn hadde jeg blitt svært skuffet.

Jeg kan selvsagt forstå at det blir litt annerledes når han allerede har barn fra før av men jeg mener at et hvert barn bør være ønsket i seg selv og ikke være en forhandling eller en handel om hvor høyt man elsker sin partner. Forholdet bør stå på stø grunn uavhengig av barn. Å si at "om du virkelig elsker meg så mener du også at du kan få barn med meg", eller motsatt "om du virkelig elsker meg så gir du avkall på barn", da tenker jeg at det blir et meg og deg forhold og ikke et oss forhold. Barn bør være en felles prosess ikke et avkall for en av dere.

Tusen takk for et flott og avklarende svar Der tok du det virkelig på kornet!

Men godt å høre at du forstår hva jeg mener likevel.

[AnonymBruker]

Jeg var i nogenlunde samme situasjon som deg for 5 år siden. Jeg falt helt pladask for en mann som var 39 og jeg var 27. Vi var så like, hadde det så fint når vi var sammen, de gode samtalene og ikke minst...han så meg og mine behov. Men ganske tidlig i forholdet (vi var vel knapt offisielle kjærester) måtte jeg avklare hans tanker om fremtid og barn..... Han hadde tre barn fra før, ei på 20 og to på 7 og 3...... Og dan ga utrykk for at han ikke ønsket flere barn.... Måtte jeg ta den tunge beslutningen om å ikke innvolvere meg mer med denne mannen.

Jeg ville ikke ha barn på det tidspunktet, men kunne jo ikke utelukke at jeg ville ha det i fremtiden. Det var fryktelig tungt og vondt der og da, men for MEG var det riktig beslutning å ta

Anonymous poster hash: 68c5f...f17

[-Jiinxs-]

Jeg begynner å bli så lei alle disse trådene om alder.

Ja, jeg vet at jeg ikke er tvunget til å lese igjennom de, men når det blir tatt opp igjen gjentatte ganger så begynner det å gå meg på nervene.

Hva med å heller bare gi f**n i hva andre synes og heller bare satse på at det vil fungere, livet er jo så altfor kort til å begynne å tenker over absolutt alt i livet.

Har dere en god kjemi og kommer godt overens så kjør på. Ta en dag om gangen og vær glad for at du har funnet en du er litt ekstra glad i.