Sliter med å komme over karakterer som dør/uheldige skjebner i bøker.

[AnonymBruker]

Ja, det er helt sant. Jeg er i midten av tjueårene, og jeg er trist i dagsvis etter jeg har lest en bok som har en trist slutt. Her er det ikke bare snakk om litt trist, men kan spontant bryte ut i gråt om jeg tenker på det.

Det er kjempekleint, og dette kan ikke være sunt.

Er det noen andre som har opplevd lignende og som har kommet seg videre? Har noen tips for å ikke ta tapet av fiksjonelle karakterer, eller deres tragiske skjebner, så veldig tungt?

Anonymous poster hash: 27bff...e02

[Ruby_Tuesday]

Jeg gråt når Dumbledore døde i Harry Potter.. men der går grensen for meg.

[AnonymBruker]

Jeg gråt når Dumbledore døde i Harry Potter.. men der går grensen for meg.

Jeg gråt da også, men det ble også noen tårer når Snape døde, og når Gygrid trodde at Harry Potter var død. Og slutten på Hunger Games. Game of Thrones Red Wedding. Må nesten legge meg i fosterstilling bare av å tenke på det.

Anonymous poster hash: 27bff...e02

[Ruby_Tuesday]

Jeg gråt da også, men det ble også noen tårer når Snape døde, og når Gygrid trodde at Harry Potter var død. Og slutten på Hunger Games. Game of Thrones Red Wedding. Må nesten legge meg i fosterstilling bare av å tenke på det.

Anonymous poster hash: 27bff...e02

Å herregud!!!! Glemte selvfølgelig når Snape døde!!!!!! Det var jo nesten verre..

[AnonymBruker]

Å herregud!!!! Glemte selvfølgelig når Snape døde!!!!!! Det var jo nesten verre..

Jeg klarer ikke lese bok 5 over når Sirius døde!

Anonymous poster hash: 9f02c...978

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke lese bok 5 over når Sirius døde!

Anonymous poster hash: 9f02c...978

Aaaaarrrgggghhh!! Finnes det støttegruppe for dette? Jeg blir så trist!

Anonymous poster hash: 27bff...e02

[Ruby_Tuesday]

Aaaaarrrgggghhh!! Finnes det støttegruppe for dette? Jeg blir så trist!

Anonymous poster hash: 27bff...e02

Haha! Er nesten så jeg trenger en støttegruppe her ja! Dette minner meg egentlig bare på at jeg burde lese bøkene på nytt.. Har ikke lest dem på en evighet.

[AnonymBruker]

Jeg leste Elisabeth George sine krimbøker med inspector Lynley i hovedrollen. Vet ikke hvor mye spoiler jeg skal skrive her da - men klarte ikke lese en side til da en sentral person i serien ble drept. Var sååå trist, endelig hadde ting ordna seg og kjærlighet og alt det der, også DØ!

Anonymous poster hash: 26731...7e9

[AnonymBruker]

Ugh hater jenter som skal grine av alt mulig tull. Finnes nok av triste saker å grine av i det virkelige liv. Å grine av fiksjon virker bare falskt og bare skjermede berter som aldri har opplevd noe tungt i det virkelig liv driver med sånt.

Anonymous poster hash: bab67...f7f

[AnonymBruker]

Jeg gråt da jeg leste siste Harry Hole, da en sentral person døde. Måtte bokstavelig talt legge fra meg boka, gråte og ringe mamma. Jeg er 34...

Anonymous poster hash: c54c5...29c

[AnonymBruker]

Ugh hater jenter som skal grine av alt mulig tull. Finnes nok av triste saker å grine av i det virkelige liv. Å grine av fiksjon virker bare falskt og bare skjermede berter som aldri har opplevd noe tungt i det virkelig liv driver med sånt.

Anonymous poster hash: bab67...f7f

Tøys. Det er derimot et tegn på sterk empati. Som det kanskje høres ut som om du har mindre av...

Anonymous poster hash: 26731...7e9

[FrøkenBaker]

Husker ei bok jeg satt og ristet på hodet og grein imens jeg hulka, "jammen, det er jo ikke rettferdig!" Det samme skjer med tv-serier. Jeg griner av ingenting. Ikke fordi jeg er svak, men fordi jeg blir lett følelsesmessig involvert i ting.

[Pene sko...]

Det er vel ikke spesielt uvanlig å bli nedstemt når en karakter man har sympati for går bort i historien eller på annet vis får en tragisk endelse.

Selv har jeg felt tårer for fiskeren Markus i Kilden, "drømmeren" i Hvite Netter og jeg gråt faktisk litt da jeg leste det endelige brevet fra Victoria i Hamsuns roman da jeg satt på lesesalen på BI.

Endret 10. oktober 2013 av Pene sko...

[Gjest Arbeider]

Nei, men kan være sur lenge om skurken ikke fikk som fortjent.