5 år og våkner flere timer om natten

[markon]

Hei. Jeg og mannen min har fått ett problem. I sommer flyttet jeg og han og hans 5 år gamle datter i nytt hus. Ett fint hus vi alle trives i. Her er hovedsoverommet i første etasje, men det i annen etasje er loftsstue, barnerom og ett lite gjesterom. Første par månedene sov alle som noen steiner i sengene sine. Men plutselig nå har 5-åringen begynt å våkne på natten. Hun må tisse, vil ha vann, har vondt i fingeren, tror hun hører en flue etc etc. Hun hyler og skriker og eneste måten å få henne til å sovne på er at mannen min legger seg på gjesterommet i samme etasje. Da sovner hun på få minutter, men med en gang han prøver å gå ned så våkner hun og hyler.... Hva skal vi gjøre???? Det er slitsomt for oss alle. Jeg personlig merker jeg blir irritabel også. Har vel litt mindre tålmodighet med bonusbarn må jeg innrømme... Er det bare en periode? Skal mannen min sove oppe noen uker bare for å "få ro" rller graver vi vi bår egen grav da? Det går jo litt utover forholdet også når vi må sove hver for oss liksom? Men da får i hvertfall alle tre sove.....

[Gjest Magdalene]

Dere har soverom i forskjellige etasjer? Kan jo være hun syns det er skummelt... Er det ingen mulighet for at dere har i samme etasje?

[skruf]

Hun virker utrygg og husredd. Er det ikke noen mulighet for at dere kan bytte om sånn at gjesterommet blir deres soverom og det soverommet dere bruker nå er gjesterom?

[Britt Banditt]

Hun virker som Pomperipossa skriver utrygg og husredd. Dere må bare sove i andre etasje til hun blir trygg.

Og så syns jeg det er så trist med alle trådene om dagen med folk som er irritert på stebarna

[markon]

Da gjør vi som vi tenkte. Han sover en periode på gjesterommet i samme etasje som henne! Også får vi håpe det går seg til etterhvert og at hun blir trygg. Vi blir jo så fortvilet over at hun ikke har det bra også....

Vet forøvrig ikke om irritert var det rette ordet. Mer fortvila. På både hennes og våres vegne! Men det er nok ikke til å stikke under en stol at man som steforeldre kanskje har LITT kortere tålmodighet av og til.... Men det betyr ikke at jeg ikke elsker henne av hele mitt hjerte!!!!!

[Gjest Magdalene]

Da gjør vi som vi tenkte. Han sover en periode på gjesterommet i samme etasje som henne! Også får vi håpe det går seg til etterhvert og at hun blir trygg. Vi blir jo så fortvilet over at hun ikke har det bra også....

Vet forøvrig ikke om irritert var det rette ordet. Mer fortvila. På både hennes og våres vegne! Men det er nok ikke til å stikke under en stol at man som steforeldre kanskje har LITT kortere tålmodighet av og til.... Men det betyr ikke at jeg ikke elsker henne av hele mitt hjerte!!!!!

Høres bra ut. Det er ikke mulighet for at dere bytter fra deres til gjesterommet da? Så føler hun seg trygg, og du får sove med mannen din?

[AnonymBruker]

Da gjør vi som vi tenkte. Han sover en periode på gjesterommet i samme etasje som henne! Også får vi håpe det går seg til etterhvert og at hun blir trygg. Vi blir jo så fortvilet over at hun ikke har det bra også....

Vet forøvrig ikke om irritert var det rette ordet. Mer fortvila. På både hennes og våres vegne! Men det er nok ikke til å stikke under en stol at man som steforeldre kanskje har LITT kortere tålmodighet av og til.... Men det betyr ikke at jeg ikke elsker henne av hele mitt hjerte!!!!!

Om gjesterommet er stort nok ville jeg satset på 1-2 år heller enn noen uker. 5-åringer er så forskjellige, og mange er rett og slett ikke modne nok til å sove langt fra andre på denne alderen. Det vil ikke gi seg etter noen uker om det jenta mangler er tryggheten til at far er "rett ved" om hun skulle våkne om natta.

Anonymous poster hash: 85d5f...fde

[markon]

Takk for alle svar og tips! Gjesterommet er i utgangspunktet egentlig ikke stort nok til å fungere som ett hovedsoverom, men vi får heller legge godviljen til i en periode fremover nå, og leke litt nyforelsket! Da trenger man jo ikke så stor plass.... Gjestesoverommet får bli der senga er, også får hovedsoverommet kun fungere som ett stort walkincloset!

Vi skjønner at dette kan ta litt tid, så vi må nok finne en løsning som kan fungere over litt tid her! Vi vil jo ikke at hun skal føle seg utrygg på hverken huset eller oss!! Det merkelige er jo at de første 2 månedene i dette huset så var det null problem, og hun sa til og med hver eneste morgen: "Åhhh... jeg ELSKER det nye rommet mitt! Jeg sover så utrolig godt!!!!" Vet ikke helt hva som egentlig har forandret seg men.... barn har kanskje perioder hvor de er mer engstelige o.l.

Det som er ekstra utofrdrende er jo nettopp det at vi bare har henne 50%. Det betyr at enhver fremgang blir oppbrutt, og man føler man nesten starter på nytt for hver gang liksom!

Vi håper på en god natts søvn fremover nå (i samme etasje), også takker jeg igjen for gode og konstruktive råd!

Endret 9. oktober 2013 av markon

[skruf]

Nå har det jo blitt mørkere ute om kveldene og, så det og kan jo spille litt inn:)

Supert at dere ser muligheter og ikke problemer med dette, og at dere er løsningorienterte!

[SummerJoy]

barn har kanskje perioder hvor de er mer engstelige o.l.

Det har de. Var en lang periode her hvor jeg ikke kunne gå ned i underetasjen uten at 4 åringen fikk helt panikk. Nå tenker hun ikke over det en gang...

Viktig å ta sånne ting på alvor, så går det som oftest over når de får tryggheten tilbake.