Dere som har født...

[AnonymBruker]

Lurer bare på en ting, å føde er det som å bæsje en bæsj som ikke er klar for å komme ut?

nå tenker jeg på, satt nettopp på do og prøvde å presse ut en bæsj, satt i nærmer 20-30min, til slutt så ga jeg opp

vet dette kanskje er et litt ekkelt innlegg, men jeg lurer og visste ikke hvor ellers jeg skulle spørre

Anonymous poster hash: 1e0c3...635

[AnonymBruker]

Man får beskjed om å presse som om man bæsjer men det er da ikke som å bæsje. Babyen kommer ikke ut av tarmen! Og å føde gjør mye mer vondt og er mye mer slitsomt enn å sitte på do i 30 min.

Anonymous poster hash: 4fe94...261

[Gjest Tekola]

Jeg synes sammenligningen fungerer til en viss grad. Det kjentes litt som å være superforstoppet, og så jobbe for å få det ut, syntes jeg. Men naturligvis kjentes det jo også helt annerledes ut.

[MsPaddington]

Jeg følte i hvert fall at jeg kom til å bæsje på meg når jordmoren sa at jeg måtte presse. Og etterpå kjennes det mer ut som om du har vondt i rumpa, ikke vaginaen. Så det er jo et visst sammenligningsgrunnlag der

[*Frida*]

For min del, etter tre fødslar, er det berre ein ørliten del av fødselen som kan samanliknast med det ein gjer på do. Pressetida (eller press-fasen) der ein faktisk jobbar med å presse ut ungen, har tatt henholdsvis 60, 45 og 20 minutt. (Og eg har fått beskjed om å presse som om eg må bæsje) Det har likevel aldri føltes som å bæsje.

Resten av tida under fødslane (17 timar, 4 timar og 3 timar) har bestått av rier, og det er bølger av vondt, i hovedsak i mage og rygg. Eg har ikkje kjent noko i underlivet i denne tida.

[Gjest Maman]

Selve pressingen stemmer til en viss grad, hvis du i tillegg forestiller deg at det du presser ut er veldig hardt, fyller hele magen og har en omkrets på rundt 35 cm.

[Hedda-78]

Ja, det kjennes omtrent ut som å drite ut en melon. Du har ikke lyst til å presse, for du vet det kommer til å gjøre utrolig vondt, men du klarer ikke la være heller, og du vet at det uansett ikke er noen vei utenom. Og så kjennes det ut som at alt revner, for det er bare alt for stort til å komme ut der.

[Gjest Vevila]

En fødsel er veldig individuell så du vil få forskjellige svar alt etter hvem du spør. Jeg for min del hadde ikke vondt i rumpa engang. kjente det derimot veldig mye foran og var på et tidspunkt redd for om hele urinrøret mitt kom til å ryke

[Gjest Arch]

For min del kan det overhode ikke sammenlignes.

[Arkana]

For min del kan det overhode ikke sammenlignes.

Enig.

Og jeg har også undret meg over hvorfor alle sier man skal presse som om man bæsjer, jeg synes ikke det kan sammenlignes i det hele tatt.

[Vera Vinge]

Jeg syns ikke det kan sammenlignes. Kroppen får jo pressetrang også. Jeg syns det var et større problem å holde igjen da jeg skulle det.

[Sveva]

Jeg syns ikke det kan sammenlignes. Kroppen får jo pressetrang også. Jeg syns det var et større problem å holde igjen da jeg skulle det.

Enig. Jeg også ville begynne å presse altfor tidlig fordi jeg fikk en helt vanvittig pressetrang. Umulig å holde igjen, det hjalp fint lite at jordmor sa "Ikke press, ikke press!". Svaret hun fikk var "Jeg klarer ikke!!".

Synes heller ikke det kan sammenlignes med å bæsje, mye mer intens følelse og jeg følte jeg jobbet for harde livet.

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk hatt et par bæsjer (heter det det?) som har vært vondere enn fødselen til min sønn. Så sammenligningen er ikke helt på bærtur, men det er noe helt annet å føde likevel.

Anonymous poster hash: 24778...2fb

[Charlie28]

Hehe, nei det føltes ikke slik. Jeg kjente ingen likhet faktisk. Syntes riene satt mer fremme, og i magen enn der bak

Men så hadde ikke jeg pressrier, så kanskje det har noe å si

[snikande_ullteppe]

For min del forstår jeg sammenlikningen. Kjente det pressa noe voldsomt i rumpa når pressriene satte igang. Endelig forstod jeg hvorfor jeg hadde lest at så mange kvinner hylte "jeg må bæææsje" når pressriene kom

[ViljaH]

Jeg synes det ligner, var kjempeforstoppet midtveis i graviditeten og satt på do og svettet og ruglet og presset, før jeg etter mye innsats fødte en veldig stor basj. Det er mye de samme muskelgruppene som er ibruk, du har samme presisjon i følelsen av hvor objektetet er og hvordan bruke musklene til å jobbe akkurat der. Også følelsen og smerten når gigabasjen kronet hadde likhetstrekk. Synes også babyen gled ut litt på samme måte, bare i mye større format. Jeg måtte riktig se ned etter førstemann for å se om han etterlot seg en tunnell på vid gap. Føltes litt som en tunnell i flere dager etterpå, som om veggen under var borte og alt av innvoller svevde i løse lufta og kunne falle ut av tunnellen når som helst.