usikker hvordan jeg skal ut av forholdet

[nokernok]

Hei,

Jeg har bestemt meg for å flytte ut, men vet ikke hvordan jeg skal gå frem. Vi har vært gjennom en nesten-skilsmisse for noen år siden, og da jeg hadde sagt at jeg ville skilles, ble stemningen veldig dårlig. Etter 3 dager spurte han om når jeg skulle flytte, og det var vanskelig å bo sammen. Etter en uke ble vi enige om å vente med skilsmisse og prøve igjen, så det ble ikke til noe, men nå har det gått 4 år og situasjonen er verre enn da, så nå er jeg fast bestemt. MEN...

Jeg har sett på boliger rundt oss, og finner lite i min prisklasse og i den str jeg skal ha (vi har 2 barn, så det går ikke å kjøpe en 30m2 liksom...). Å leie er uaktuelt pga skyhøye priser her, det er billigere å kjøpe med en gang, særlig pga ganske liten lønn.

Derfor lurer jeg på hva jeg skal gjøre?

1-Skal jeg si at jeg vil skilles, og dermed risikere den forferdelig stemningen som var for 4 år siden, og måtte kjøpe hva som helst bare for å kjøpe og flytte ut,

2- eller skal jeg vente til jeg har funnet en bolig før jeg snakker med mannen, og da risikere at han blir veldig sint pga sjokk + finne ut at jeg allerede har boligen klar (og føle seg bedraget, noe som jeg kanskje hadde følt selv i samme situasjon...).

Jeg vil gjøre det "beste" ut av situasjonen, ønsker at vi skal samarbeide rundt barna osv... men det har blitt slik at vi lever ved siden av hverandre uten å dele noe særlig, vi har så vanskelig for å snakke sammen i hverdagen at alt blir stort og komplisert.

Hva hadde du gjort?

[Lilac]

For det første ville jeg ha skilt meg med en gang ting ble dårlig, og aldri fortsatt i 4 år til, pga barn.
Siden jeg er ung og fortsatt bor under en foresatt sitt tak, kan jeg ikke si så mye hva jeg hadde gjort i den situasjonen du er i nå, siden jeg ikke har så stor peiling på hverken ekteskap eller flytting. Men jeg tror jeg ville ha lett etter bolig og deretter sagt at jeg ville skilles.

[Tonka]

Jeg ville absolutt ha gått for alternativ 1. Snakk med ham før du kjøper deg noe nytt. Du sier jo selv at du vil at dere skal kunne samarbeide godt i fremtiden, og da er det (i mine øyne) ganske vesentlig at du spiller med åpne kort. Skjønner veldig godt hva du mener med at det er vanskeligere og mer risky enn å finne deg et nytt sted å bo først, men regner med at du innerst inne (siden du spør) er enig i at det riktigste blir alternativ 1.

Du har jo allerede prøvd å få det til å fungere i fire år etter at du sa at du ville skilles første gang, så han kan jo ikke beskylde deg for at det kommer som lyn fra klar himmel uansett, men ærlighet varer som ofte lengst

Edit: Øh, vanskelig å holde styr på hva som var hvilket alternativ tydeligvis....

Endret 8. oktober 2013 av Tonka

[nokernok]

Hei Tonka, takk for svar.

Ja, jeg er enig at det er "riktigere" å velge alternativet 1 og det ville jeg absolutt gjort -har gjort det før!- om tingene var annerledes mellom oss. Men siden jeg vet hvordan det kommer til utarte seg, så er jeg veldig i tvil. Jeg fant en bolig som hadde passet perfekt for oss, dessverre ble den solgt veldig raskt for 1 million over prisantydning, så det hadde jeg ikke kunne følge opp uansett. Det var for en mnd siden. Har sjekket Finn hver dag siden og ikke funnet noe. Derfor er jeg redd at det kan ta tid.

Nei, det er ikke enkelt det der...

Du er rett i at han vet det ikke går bra, vi har vært i terapi uten at noe har forandret seg, men som en venninne av meg sier, så er det den som lider mest som vil avslutte forholdet. Jeg tror at selv om vi ikke er lykkelige, så er han på et viss fornøyd med situasjonen siden han ikke vil skilles, men ikke prøver å gjøre det bedre heller. Så ja han vet at det ikke er greit, men han er veldig arrogant, og kan ikke få seg til å akseptere at jeg vil flytte fra han. Det blir en sjokk allikevel, og sur stemning kan jeg garantert regne med.

[pautina]

Hei,

Jeg har bestemt meg for å flytte ut, men vet ikke hvordan jeg skal gå frem. Vi har vært gjennom en nesten-skilsmisse for noen år siden, og da jeg hadde sagt at jeg ville skilles, ble stemningen veldig dårlig. Etter 3 dager spurte han om når jeg skulle flytte, og det var vanskelig å bo sammen. Etter en uke ble vi enige om å vente med skilsmisse og prøve igjen, så det ble ikke til noe, men nå har det gått 4 år og situasjonen er verre enn da, så nå er jeg fast bestemt. MEN...

Jeg har sett på boliger rundt oss, og finner lite i min prisklasse og i den str jeg skal ha (vi har 2 barn, så det går ikke å kjøpe en 30m2 liksom...). Å leie er uaktuelt pga skyhøye priser her, det er billigere å kjøpe med en gang, særlig pga ganske liten lønn.

Derfor lurer jeg på hva jeg skal gjøre?

1-Skal jeg si at jeg vil skilles, og dermed risikere den forferdelig stemningen som var for 4 år siden, og måtte kjøpe hva som helst bare for å kjøpe og flytte ut,

2- eller skal jeg vente til jeg har funnet en bolig før jeg snakker med mannen, og da risikere at han blir veldig sint pga sjokk + finne ut at jeg allerede har boligen klar (og føle seg bedraget, noe som jeg kanskje hadde følt selv i samme situasjon...).

Jeg vil gjøre det "beste" ut av situasjonen, ønsker at vi skal samarbeide rundt barna osv... men det har blitt slik at vi lever ved siden av hverandre uten å dele noe særlig, vi har så vanskelig for å snakke sammen i hverdagen at alt blir stort og komplisert.

Hva hadde du gjort?

Pose og sekk sier jeg...Finn nytt sted å bo før du sier noe, så later du som om du bare er så heldig å få ordnet det på 0 tid og bor hos "en veninne" de få dagene imellom:)

[nokernok]

Pose og sekk sier jeg...Finn nytt sted å bo før du sier noe, så later du som om du bare er så heldig å få ordnet det på 0 tid og bor hos "en veninne" de få dagene imellom:)

Hei,

jo, det er selvfølgelig en måte å gjør det på... Tenkte iallefall å vente til jeg ser noe som passer, men man vet aldri hvem som vinner bud runden så det kan være lurt å gjør som du sier...

[nokernok]

For det første ville jeg ha skilt meg med en gang ting ble dårlig, og aldri fortsatt i 4 år til, pga barn.

Siden jeg er ung og fortsatt bor under en foresatt sitt tak, kan jeg ikke si så mye hva jeg hadde gjort i den situasjonen du er i nå, siden jeg ikke har så stor peiling på hverken ekteskap eller flytting. Men jeg tror jeg ville ha lett etter bolig og deretter sagt at jeg ville skilles.

Hei Lilac, takk for svaret. Ja, 4 år lyder mye, men en kan ikke flytte ut før en har prøvd alt, særlig når du har småbarn. Takk for du delte meningen din iallefall