Han går - hva gjør jeg med alle tankene?

[AnonymBruker]

Vet ikke helt om dette innlegget blir slik jeg hadde tenkt, for alt er vondt og overveldende, og jeg har sikkert flere spørsmål/tanker enn jeg selv innser, men jeg gir det et forsøk.

Samboeren min gjennom flere år har nå bestemt seg for at "nok er nok", og går fra meg. Vi har hatt et fint forhold, og det er ingen konflikt som ligger til grunn for at det nå ikke fungerer for ham lenger. Det har vært et tøft år med mye negativ, ytre påvirkning, som dårlig økonomi og sykdom, men vi har holdt det ut, og nå var situasjonen (ytre sett) på vei til å bli bedre, men det skal sies at vi nok ikke har vært flinke nok til å finne på de tingene som ikke koster noe særlig og hverdagen har nok vært ganske grå. Min opplevelse har underveis at vi som par uansett har stått sterkt.

Jeg ble tatt på sengen av dette, og hadde ikke sett det komme, for jeg trodde vi hadde kommet over "toppen" hva vanskeligheter angår. Men så viser det seg at han rett og slett ikke har klart å kommunisere problemer med selve forholdet underveis, problemer som selvfølgelig er ødeleggende, men som ikke er umulige å løse, og mye hadde løst seg selv bare ved at økonomien nå hadde bedret seg osv. dersom vi hadde fortsatt å være sammen. Jeg har oppdaget nå som han har gjort det slutt, og jeg har vært nødt til å få noen svar, at han har mye vanskeligere for å kommunisere negative følelser enn hva jeg kunne forestille meg, for jeg har faktisk opplevd at vi har hatt en løpende dialog underveis i forholdet, men at "det gikk fint". Problemene han ikke har snakket om har jeg også en del skyld i, men hva gjør man med sånt når man ikke vet at noe er problematisk?

Nå sitter jeg her med mange tanker om løsninger det hadde vært mulig å prøve for å se om gnisten hadde blomstret igjen, og vi har snakket sammen om det, men han er ganske bestemt på at toget har gått selv om han også sier at han ser poengene mine, uten at noe tyder på at det er fordi det er noen nye inne i bildet. Han reagerer positivt på det jeg sier, men kombinert med "hadde jeg bare visst dette før, så kanskje.." og andre lignende reaksjoner.

Noe av problemet mitt nå, ved siden av all sorgen og sjokket, er at jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med alle disse "problemløsningstankene", jeg får nye ideer og tanker hele tiden, men det er jo ikke noe poeng å pøse dem på ham som en dusj heller, akkurat.. Jeg må rett og slett bare respektere at han føler det som han gjør, men det er så vanskelig når jeg ser så mye vi kunne ha endret på om jeg bare hadde vært obs på problemene, og vi hadde snakket sammen om dem underveis. Hodet mitt roper "Hvorfor kunne han ikke bare sagt noe før, så kunne vi forsøkt, og mye av de ytre forholdene hadde bedret seg drastisk nå uansett!", og løsningene bare raser ned i hodet mitt. Hvordan kan jeg bearbeide dette? Hvor begynner man? Sikkert umulige spørsmål å få svar på, men om noen har noen tips så er jeg takknemmelig allikevel.

Anonymous poster hash: 2df4b...453

[AnonymBruker]

Jeg har vært i akkurat samme situasjon. Uansett hvordan jeg spurte ham om hvordan han hadde det eller hva jeg kunne gjøre for ham var svaret "det går fint med meg, ikke tenk på det". Så da trodde jeg etterhvert på det. Så plutselig en dag hadde han pakket tingene sine og dratt til sin nye. Jeg fikk supersjokk da, og slet de første 4 månedene. Etterhvert begynte jeg å tenke at jeg vil jo ikke ha en mann som absolutt ikke er interessert i forholdet vårt. Hadde han vært det ville han kommunisert.

Klem

Anonymous poster hash: 118c0...3ca

[Gakkepus]

Det er ingen vits aa tenke 'hva om..'. Samboeren din har valgt aa traa ut av forholdet, og som du sier, det er nok ingen vits aa pose paa med dine 'problemlosninger'. Gi han tid, kanskje han trenger aa tenke og kanskje han rett og slett er ferdig med forholdet deres. Saant skjer, og det at du ble tatt paa senga, er nok den storste utfordringen, fordi det kom som regn fra blaa himmel. Behold dine 'problemlosninger' for deg selv, laer fra dine egene feil og gaa videre med livet ditt i din egen tempo. Du kommer nok til aa vaere vaaken og tenke paa alt det du kunne gjort annerledes, men husk, at dere var to i det forholdet, og det er garantert mye han og kunne ha gjort...

Onsker deg lykke til.