Ting fra fortiden ødelegger livet videre

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg skal prøve å være kort men også forstått.

Jeg hadde veldig utrygg barndom, levde i uvisshet i flere år (skal ikke gå nærmere innpå det no) og slet med livet generelt. På jobben stjal jeg og ble tatt men slapp unna med å betale tilbake uten anmeldelse (40 000kr). Så fikk jeg en voldelig kjæreste og levde med han i noen år før jeg klarte å være sterk nok til å forlate han. Hadde som sagt nok fra før.

Nå har jeg livet jeg før bare kunne drømme om. Nytt og trygg liv, ny jobb og god og herlig kjæreste. Jeg tar ikke dette som en selvfølge sånn som mange andre har. De lever sine lykkelige liv uten å tenke at ikke alle har det så lett.

Jeg sliter med ting jeg ble utsatt for, og sliter med ting jeg gjorde galt. Jeg ble mer voksen og forstår nå hvilke konsekvenser det kunne få for meg. Men jeg klarer ikke å nyte livet jeg har fått. Selv om jeg takker Gud nesten hver dag for at jeg har fått nytt lov i gave. Jeg er bare redd ting vil forsvinne og jeg vil ende opp til det gamle livet som jeg levde og føler meg derfor fortsatt utrygg pga dette. Jeg går på antidepressiva men det hjelper lite. Vurderer psykolog... Men alt er et ork.

Anonymous poster hash: 69f4a...990

[Appina]

Synes helt seriøst at du skal vurdere å oppsøke psykolog selv om du opplever det som et ork bare å tenke tanken. Du kan begynne med fastlegen din, - han/hun har ofte en oversikt over psykologer som du kan bli henvist til.

Fortell fastlegen din om problemet ditt, hva du tenker og sliter med, og spør om å bli henvist videre til en god psykolog. Du trenger helt klart å snakke ut med noen som kan forstå deg, og hjelpe deg videre. Det er ofte sånn at når man endelig kan slappe av og føle seg trygg igjen, og når omgivelsene rundt en ikke føles så begrensende eller faretruende på en, at det vonde plutselig trenger seg opp og vil fram i lyset.

Litt kjipt da at det gode man har i livet sitt ikke blir verdsatt slik det burde.

Det kan også hende at du må justere eller endre på dine antidepressiva som du går på for tiden. Men dette vet sikkert psykologen/legen din mye mere om.

Håper du orker å ta dette første skrittet.

[AnonymBruker]

Anbefaler meditasjon og yoga. Det gir flyt og skaper balanse, og hjelper til at man er der man er når man er der. Det reduserer bekymringer for fortid og framtid.

Anonymous poster hash: ea78d...b8b

[AnonymBruker]

_{en psykolog vet strengt tatt lite om medisiner, det er nettopp derfor de forhører seg eller kobler inn leger/psykiatere. om medisinene ikke fungerer er det ingen vits for deg å gå på dem. de kan gjøre mer ugagn enn nytte.}

_{å stå på antidepressiva uten noe form for oppfølging eller samtaler er sjokkerende( selv om det er ganske vanlig) at folk ukritisk dytter i seg slike piller er også sjokkerende. om ikke de finger for deg så kutt dem ut!!! en pille hjelper deg ikke til å nøste opp i problemene...}

Anonymous poster hash: 12f4f...05f

[Anders42]

Noen av oss skal oppleve mer av de vanskelige tingene enn andre, jeg vet hva jeg snakker om og man må bare løfte blikket og se fremover . Jeg bruker trening og naturen som terapi Jeg har også opparbeidet meg en positiv livsinnstilling til tross for mye motgang igjennom livet , man må fokusere... bruke energi og krefter på de gode tingene, og ikke dvele for mye ved slikt som tapper en . Jeg vil si min oppvekst er preget av uflaks , dårlige beslutninger , familieforhold , ensomhet og fordømmelse. De dårlige beslutningene skal jeg ta på min kappe , i hvert fall fra jeg ble myndig , men alt drar hverandre med seg . Jeg har i hvert fall lært meg at man ikke skal dømme andre mennesker, uansett hva man har gjort. Nå snakker jeg selvsagt ikke om ren ondskap, som det finnes en del av . Men nok om det, jeg anbefaler alle ,alltid å trene og være ute i naturen, lange turer i skog og mark, på fjellet, få kontakt med naturen , det gir uendelig mye tilbake .

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg skal prøve å være kort men også forstått.

Jeg hadde veldig utrygg barndom, levde i uvisshet i flere år (skal ikke gå nærmere innpå det no) og slet med livet generelt. På jobben stjal jeg og ble tatt men slapp unna med å betale tilbake uten anmeldelse (40 000kr). Så fikk jeg en voldelig kjæreste og levde med han i noen år før jeg klarte å være sterk nok til å forlate han. Hadde som sagt nok fra før.

Nå har jeg livet jeg før bare kunne drømme om. Nytt og trygg liv, ny jobb og god og herlig kjæreste. Jeg tar ikke dette som en selvfølge sånn som mange andre har. De lever sine lykkelige liv uten å tenke at ikke alle har det så lett.

Jeg sliter med ting jeg ble utsatt for, og sliter med ting jeg gjorde galt. Jeg ble mer voksen og forstår nå hvilke konsekvenser det kunne få for meg. Men jeg klarer ikke å nyte livet jeg har fått. Selv om jeg takker Gud nesten hver dag for at jeg har fått nytt lov i gave. Jeg er bare redd ting vil forsvinne og jeg vil ende opp til det gamle livet som jeg levde og føler meg derfor fortsatt utrygg pga dette. Jeg går på antidepressiva men det hjelper lite. Vurderer psykolog... Men alt er et ork.

Anonymous poster hash: 69f4a...990

Sett deg ned og prøv å tenke HARDT på at du nå er 92 år og ser tilbake på livet ditt. Hva ville du sagt til deg selv om du lot frykten for et dårlig liv ødelegge det gode livet du faktisk HAR ?

Anonymous poster hash: a6cf0...dc1