Tror jeg snart blir singel.. Trenger hjelp..

[AnonymBruker]

Har vært sammen med kjæresten i snart åtte år. Nå skjer det ett eller annet som jeg ikke har kontroll over, men som han klandrer meg for. Akkurat hva det er er urellevant. Kan si så mye som at det er på en måte begges "feil" (selv om det egentlig ikke er noens feil). Beklager at jeg er så kryptisk.

Uansett. Nå er han helt kald. Jeg kom hjem fra jobb og fikk en kald skulder, prøver å snakke med han men han blir bare sint. Har verken laget eller spist middag, veska mi og klærne ligger i en haug i gangen og jeg sitter fortsatt her i arbeidsklær. Tror det går den veien at han ikke gidder mer, og gjør det slutt.

Hva skal jeg gjøre? Jeg vil ikke miste han, vil ikke gi slipp på det vi har. Jeg er livredd for å være alene, og for å ikke snakke med han, se han, holde rundt han. Han er virkelig klippen min, og nå forsvinner han uten ett ord. Tårene triller så jeg kan ikke se. Jeg er helt opphovnet i ansiktet.

Har flyttet fra familien min, langt bort, på grunn av han. Det betyr da at nå har jeg ingen å gå til. Jeg trenger noen.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, er bare helt ødelagt og føler at alt vare raser sammen. Jeg er så utrolig svak.

Beklager eventuelle skrivefeil, kan som sagt ikke se så godt på grunn av hovne, vannete øyne.

Anonymous poster hash: 87cb4...168

[Gjest Gresshoppesang]

God klem til deg!

Du overlever uansett hva som skjer. Det bare ser grått og kjipt ut akkurat nå og SELVSAGT klarer du å være alene en periode.

Endret 8. oktober 2013 av Gresshoppesang

[AnonymBruker]

God klem til deg!

Du overlever uansett hva som skjer. Det bare ser grått og kjipt ut akkurat nå og SELVSAGT klarer du å være alene en periode.

Tusen takk.

Tingen er at jeg ikke vil være uten han. Jeg vil ikke ha noen andre, selv om jeg vet jeg kommer til å finne noen. Dette kom så plutselig at jeg er redd jeg ikke kommer gjennom denne svarte perioden.

Anonymous poster hash: 87cb4...168

[Gakkepus]

Har vært sammen med kjæresten i snart åtte år. Nå skjer det ett eller annet som jeg ikke har kontroll over, men som han klandrer meg for. Akkurat hva det er er urellevant. Kan si så mye som at det er på en måte begges "feil" (selv om det egentlig ikke er noens feil). Beklager at jeg er så kryptisk.

Uansett. Nå er han helt kald. Jeg kom hjem fra jobb og fikk en kald skulder, prøver å snakke med han men han blir bare sint. Har verken laget eller spist middag, veska mi og klærne ligger i en haug i gangen og jeg sitter fortsatt her i arbeidsklær. Tror det går den veien at han ikke gidder mer, og gjør det slutt.

Hva skal jeg gjøre? Jeg vil ikke miste han, vil ikke gi slipp på det vi har. Jeg er livredd for å være alene, og for å ikke snakke med han, se han, holde rundt han. Han er virkelig klippen min, og nå forsvinner han uten ett ord. Tårene triller så jeg kan ikke se. Jeg er helt opphovnet i ansiktet.

Har flyttet fra familien min, langt bort, på grunn av han. Det betyr da at nå har jeg ingen å gå til. Jeg trenger noen.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, er bare helt ødelagt og føler at alt vare raser sammen. Jeg er så utrolig svak.

Beklager eventuelle skrivefeil, kan som sagt ikke se så godt på grunn av hovne, vannete øyne.

Anonymous poster hash: 87cb4...168

Det er nok en toff situasjon du er i, det er vanskelig aa si hva det er du bor gjore, men jeg foler jeg maa kommentere litt paa det du skriver. Fordi du skriver mye om at 'han er klippen din', at du er 'livredd for aa bli alene', at 'du trenger noen/han'. Kanskje naa som du ser hva som skjer med forholdet ditt (og jeg gaar utifra at du har snakket med han og spurt og gravd), er det paa tide aa bli mer selvstendig og innse, at du er absolutt i stand til aa vaere alene, og at du ikke trenger en slik 'klippe', som du sier, i livet ditt. Naar man lener seg for mye paa en skulder, er fallet som folger, veldig vondt. Ved aa gjore seg selv bevisst om at man er i stand til aa fungere som folk flest paa egenhaand og fore en meningsfull hverdag, blir man autmatisk mer immun og istand til aa mote uforventa situasjoner bedre.

Endret 8. oktober 2013 av Gakkepus

[Gjest Awzm me]

Vanskelig å komme med råd når man ikke vet så mye om situasjonen. Har dere snakket om dette rolig, og hvem som har feil/ikke feil?

Han vil ikke bli med til noen slags samlivsterapaut heller?

Høres tøft ut. Håper denne perioden går over og at forholdet overlever også. Om ikke så vil det gå over, og du vil kunne starte på et nytt liv og komme deg videre.

Klem til deg

[AnonymBruker]

hei ts!

Vondt å lese om din situasjon, sender deg en god klem

Uheldigvis så befinner jeg meg i samme situasjon som deg. Tror også jeg er på trappene til ett brudd i forholdet med min kjæreste ... Jeg sitter, som deg, oppløst å tårer og vet ikke hva jeg skal gjøre ...

Av ulike årsaker jeg har liten til ingen kontakt med familie, og mine nære venner bor veldig langt borte ... Så, jeg har heller ingen å snu meg til .... I likhet med deg så er min kjære alt for meg ... Før jeg traff min kjæreste så hadde jeg mistet troen på kjærlighet og ærlighet fra andre mennesker .... Han fikk meg til å stole på at dette faktisk eksisterer og at det eksisterer gode mennesker der ute ...

Jeg føler virkelig med deg og vet så utrolig godt hvordan du har det akkurat nå

Anonymous poster hash: 3cc81...97c

[AnonymBruker]

Det går egentlig ikke an å gi deg råd når man ikke vet hva som har gjort til situasjonen. Det kan være at han har god grunn til å være sint på deg, det kan være at det som har skjedd er såpass alvorlig at forholdet ikke kan reddes, og det kan være at han overdriver sinnet mot deg for å lette sin egen samvittighet (fordi det egentlig var hans skyld eller fordi han for eksempel har lett etter en "grunn" til å gjøre det slutt). Så jeg kan dessverre ikke gi deg noe svar.

Anonymous poster hash: dbd86...ddd

[Gjest Carousel]

Føler virkelig med deg TS! Kanskje det er på tide å ta alvorspraten? Ta initiativet du, så slipper du å få slengt noe i ansiktet. Ta en voksen samtale, ikke skrik og kjeft. Det er mye bedre å bli ferdig med det/ordne opp enn å gå slik å vente på at det skal gå rett vest. Lykke til