Bryllup ødelegger vennskap

[AnonymBruker]

Så langt er dette følelsen jeg sitter igjen med, etter at den første av mine venninner har giftet seg, og nummer to er i planleggingsfasen.

Ikke visste jeg at en så gledelig begivenhet som et bryllup skulle sette igang så mye dårlig stemning.

Hvem blir valgt som forlover?

Hvor setter man streken for hvem som blir bedt?

Dette er spørsmål som ikke jeg selv har måttet ta stilling til, siden det ikke er jeg som har giftet meg, men det setter igang en hel tankeprosess hos alle venninnene. Plutselig gikk det fra "Hurra dere skal gifte dere" til "Ok, jeg ble ikke bedt i middagen, men min andre venninne ble det.. dvs at hun rangerer meg som dårligere venninne... hvordan ville jeg rangert mine venninner?" Dette er tanker som jeg aldri tenkte før disse bryllupene. Jeg levde lykkelig uvitende om at jeg ikke var ansett som en av de top 5 venninnene. Nå derimot, er vi flere som sitter igjen med en liten bismak.

Når det gjelder bryllup nummer to, så har jeg allerede merket gryende dårlig stemning ift valg av forlover.. hvor andre mulige kandidater har tatt seg nær av å ikke bli valgt.

Jeg begynner å bli bekymret for at når alle vennene mine har giftet seg så er ingen venner noe lenger.

Flere som har det slik?

Anonymous poster hash: 6d0d6...592

Anonymous poster hash: 6d0d6...592

[AnonymBruker]

Ja.

Folk legger altfor mye i å skulle ha et perfekt bryllup uten å egentlig ha råd til det. Det eneste som hjelper mot dårlig stemning er en megafest eller en veldig liten markering med de aller nærmeste.

Gjør det heller til et spleiselag hvor gaven er et bidrag til maten + drikke, dekorasjon osv. mens brudeparet stiller med lokaler.

Anonymous poster hash: 0cba7...ead

[AnonymBruker]

Ja, jeg har desverre opplevd det slik. Ikke så mye i direkte forbindelse med bryllupet (hvem blir forlover osv)

Men i utdrikningslaget. Om man ikke ville bla opp tusenvis av kroner i den forbindelse, ble man plutselig rangert som en dårlig venninne, og uthengt i forlovers tale under bryllupsmiddagen.

Anonymous poster hash: 46790...ceb

[Gjest Gjest]

Ja, jeg har desverre opplevd det slik. Ikke så mye i direkte forbindelse med bryllupet (hvem blir forlover osv)

Men i utdrikningslaget. Om man ikke ville bla opp tusenvis av kroner i den forbindelse, ble man plutselig rangert som en dårlig venninne, og uthengt i forlovers tale under bryllupsmiddagen.

Anonymous poster hash: 46790...ceb

Hadde noen gjort det til meg så hadde jeg banket kjerringa. Seriøst.

[Gjest Daenerys]

Jeg er den første i vennegjengen som gifter meg, og jeg bekymrer meg litt for at de skal føle det slik. Alle nære venner blir invitert, og det innebærer at alle som kjenner hverandre og er venner med hverandre blir invitert, om det er forståelig. Har 5-6 nære venninner, de er selvsagt invitert, kan ikke bare invitere 4 av dem for eksempel. Det syns jeg ville vært dårlig gjort.

Angående valg av forlover er det noe jeg sliter veldig med, fordi mine venninner er alle like gode venninner. Men jeg tror helt ærlig at de forstår problemet mitt, og ingen vil bli fornærmet over å ikke bli valgt. De som har lyst skal få bidra med det de har lyst til, uavhengig om de er forlover eller ikke. En venninne ønsker å fikse håret mitt, en annen ønsker å hjelpe til å pynte lokalet. Helt uproblematisk. Men jeg tenkte å samle alle sammen og prate om det

Jeg selv overanalyserer ikke slike ting. En nær venninne gifter seg noen uker etter meg, og sa at det stor mellom meg en ei annen som forlover, men at hun valgte hun andre. Selvsagt blir jeg ikke sur for det, jeg er ikke usikker på vårt vennskap fordi jeg ikke blir valgt som forlover Jeg blir heller ikke invitert på middag i hennes bryllup, og det er også helt ok for meg.

[AnonymBruker]

Ja, jeg har desverre opplevd det slik. Ikke så mye i direkte forbindelse med bryllupet (hvem blir forlover osv)

Men i utdrikningslaget. Om man ikke ville bla opp tusenvis av kroner i den forbindelse, ble man plutselig rangert som en dårlig venninne, og uthengt i forlovers tale under bryllupsmiddagen.

Anonymous poster hash: 46790...ceb

Er det virkelig mulig å bli så ekkel !?

Jeg synes at vis man har feks 5 gode venninner man er mye med så burde alle bli invitert til "det samme" ikke dele det opp i til middag og til kaffen.

Anonymous poster hash: 7a009...44d

[isbjørnungen]

Jeg gruer meg skikkelig til den prosessen selv.. Tenker at det tryggeste valget for forlover for min del, blir storesøster! Har flere venninner, men ingen jeg vil kalle min bestevenninne og en selvsagt forlover.

[AnonymBruker]

Så langt er dette følelsen jeg sitter igjen med, etter at den første av mine venninner har giftet seg, og nummer to er i planleggingsfasen.

Ikke visste jeg at en så gledelig begivenhet som et bryllup skulle sette igang så mye dårlig stemning.

Hvem blir valgt som forlover?

Hvor setter man streken for hvem som blir bedt?

Dette er spørsmål som ikke jeg selv har måttet ta stilling til, siden det ikke er jeg som har giftet meg, men det setter igang en hel tankeprosess hos alle venninnene. Plutselig gikk det fra "Hurra dere skal gifte dere" til "Ok, jeg ble ikke bedt i middagen, men min andre venninne ble det.. dvs at hun rangerer meg som dårligere venninne... hvordan ville jeg rangert mine venninner?" Dette er tanker som jeg aldri tenkte før disse bryllupene. Jeg levde lykkelig uvitende om at jeg ikke var ansett som en av de top 5 venninnene. Nå derimot, er vi flere som sitter igjen med en liten bismak.

Når det gjelder bryllup nummer to, så har jeg allerede merket gryende dårlig stemning ift valg av forlover.. hvor andre mulige kandidater har tatt seg nær av å ikke bli valgt.

Jeg begynner å bli bekymret for at når alle vennene mine har giftet seg så er ingen venner noe lenger.

Flere som har det slik?

Anonymous poster hash: 6d0d6...592

Anonymous poster hash: 6d0d6...592

Jeg tror ikke du er alene, ts.

Har det samme i vår vennegjeng hvor den ene som skal gifte seg har invitert alle i gjengen bortsett fra èn i utdrikningslaget og unnskyldte det med at de bare ville ha med sykepleierne i utdrikningslaget, noe som ikke stemte. Den som ikke ble invitert er ingeniør. Som om det hadde noe å si.

Denne gjengen møtes fast flere ganger i uka eller snakkes ofte på tlfn. Det var flere av de som ble invitert som reagerte på hvorfor h*n ikke ble invitert. Vennskapet er ikke lenger det samme.

Anonymous poster hash: 4d988...7ab

[Gjest Gjest]

Jeg blir ikke sur hvis jeg ikke får komme til middagen, bruden er en veldig god venninne til meg hvis jeg får komme til kaffe + kaker og fri bar.

[AnonymBruker]

Hadde noen gjort det til meg så hadde jeg banket kjerringa. Seriøst.

Jeg hadde veldig lyst. Men fant ut at jeg ikke ville være den som ødela bryllupet også. Det klarte de helt fint selv ;-)

Er det virkelig mulig å bli så ekkel !?

Jeg synes at vis man har feks 5 gode venninner man er mye med så burde alle bli invitert til "det samme" ikke dele det opp i til middag og til kaffen.

Anonymous poster hash: 7a009...44d

Ja, det er helt utrolig hva enkelte får seg til.

"Overraskende" nok, endte vårt vennskap etter det bryllupet.

Anonymous poster hash: 46790...ceb

[AnonymBruker]

Dette har jeg også opplevd. En av mine nærmeste venninner innviterte alle nære venninner, men ikke meg. Mange var sjokkert over valget. Jeg ser ingen grunn til å ha kontakt med henne i dag.

Anonymous poster hash: 97c4d...7e7

[AnonymBruker]

Bryllup ødelegger ikke vennskap. Mennesker ødelegger vennskap; og et bryllup kan være en katalysator ja, for en del drama queens der ute. Men hvis et bryllup brukes som/blir en årsak til å ødelegge årelange vennskap, så er det ikke bryllupet som er problemet. De vennskapene som ødelegges pga noe sånt, må bestå av noen mennesker som setter seg selv og sitt eget ego ekstremt høyt, også høyere enn det såkalte vennskapet. Og sånne mennesker har man vel uansett ikke behov for i livet sitt?

Dette har jeg også opplevd. En av mine nærmeste venninner innviterte alle nære venninner, men ikke meg. Mange var sjokkert over valget. Jeg ser ingen grunn til å ha kontakt med henne i dag.

Anonymous poster hash: 97c4d...7e7

Dette kunne vært meg. Jeg har ei som jeg tidligere så på som en av mine nærmeste venninner (og som etter hva jeg har forstått, i situasjoner der det passer henne, fortsatt omtaler meg som en av hennes nærmeste venninner). Men vi har glidd fra hverandre over flere år, blant annet fordi hun - uten å fortelle meg noe om det - flyttet med mann og barn til en helt annen kant av landet. Jeg fant det ut via Facebook!! Etter dette har vi mistet kontakten mer og mer, og jeg kan ikke lenger si at hun er en av mine nærmeste venninner. Venninne javisst, men ikke nærmeste venninne. Jeg hadde allikevel tenkt til å invitere henne i bryllupet, men fikk vite via felles venner at hun syns det ble altfor langt å reise for bare en helg, så da droppet jeg ganske enkelt å invitere henne for å spare oss begge for den vanskelige situasjonen.

Spurte du noengang denne bruden hvorfor hun ikke inviterte deg?

Anonymous poster hash: 0d44c...78b

[AnonymBruker]

Bryllup ødelegger ikke vennskap. Mennesker ødelegger vennskap; og et bryllup kan være en katalysator ja, for en del drama queens der ute. Men hvis et bryllup brukes som/blir en årsak til å ødelegge årelange vennskap, så er det ikke bryllupet som er problemet. De vennskapene som ødelegges pga noe sånt, må bestå av noen mennesker som setter seg selv og sitt eget ego ekstremt høyt, også høyere enn det såkalte vennskapet. Og sånne mennesker har man vel uansett ikke behov for i livet sitt?

Dette kunne vært meg. Jeg har ei som jeg tidligere så på som en av mine nærmeste venninner (og som etter hva jeg har forstått, i situasjoner der det passer henne, fortsatt omtaler meg som en av hennes nærmeste venninner). Men vi har glidd fra hverandre over flere år, blant annet fordi hun - uten å fortelle meg noe om det - flyttet med mann og barn til en helt annen kant av landet. Jeg fant det ut via Facebook!! Etter dette har vi mistet kontakten mer og mer, og jeg kan ikke lenger si at hun er en av mine nærmeste venninner. Venninne javisst, men ikke nærmeste venninne. Jeg hadde allikevel tenkt til å invitere henne i bryllupet, men fikk vite via felles venner at hun syns det ble altfor langt å reise for bare en helg, så da droppet jeg ganske enkelt å invitere henne for å spare oss begge for den vanskelige situasjonen.

Spurte du noengang denne bruden hvorfor hun ikke inviterte deg?

Anonymous poster hash: 0d44c...78b

Nei, du skjønner at jeg er en person som sette meg selv og mitt eget ego ekstremt høyt så det kunne jeg ikke.

Anonymous poster hash: 97c4d...7e7

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg så til den dagen jeg skal gifte meg. Har luksusproblemet med alt for mange venner å invitere. Heldigvis har vi nå begynt å snakke om slikt oss venninnene i mellom og jeg tror ingen blir veldig furt over å ikke bli invitert.

Tror løsningen for å unngå slike problemer er kommunikasjon. =)

Anonymous poster hash: d8d87...694

[AnonymBruker]

Nei, du skjønner at jeg er en person som sette meg selv og mitt eget ego ekstremt høyt så det kunne jeg ikke.

Anonymous poster hash: 97c4d...7e7

Herregud. Oppfører du deg alltid så barnslig, så er det kanskje årsaken til at du ikke ble bedt...

Anonymous poster hash: 0d44c...78b

[AnonymBruker]

Herregud. Oppfører du deg alltid så barnslig, så er det kanskje årsaken til at du ikke ble bedt...

Anonymous poster hash: 0d44c...78b

Eh, nei. Men det er helt latterlig at folk som ikke kjenner saken i det hele tatt beskylder ukjente mennesker for å være ekstremt egoistiske og selvsentrerte. Det var en kommentar til det, det var det hele. Jeg har ikke laget noe drama i denne forbindelse i det hele tatt, jeg har bare trukket meg unna. Jeg ser ingen grunn til å ha så falske mennesker i livet mitt.

Anonymous poster hash: 97c4d...7e7

[AnonymBruker]

Eh, nei. Men det er helt latterlig at folk som ikke kjenner saken i det hele tatt beskylder ukjente mennesker for å være ekstremt egoistiske og selvsentrerte. Det var en kommentar til det, det var det hele. Jeg har ikke laget noe drama i denne forbindelse i det hele tatt, jeg har bare trukket meg unna. Jeg ser ingen grunn til å ha så falske mennesker i livet mitt.

Anonymous poster hash: 97c4d...7e7

Vel. Det jeg skrev var "mennesker som setter seg selv og sitt eget ego ekstremt høyt, også høyere enn det såkalte vennskapet.". Det var ikke til deg personlig, men du ser ut til å ha tatt det til deg. Det gjør man som regel ikke, om man ikke føler seg truffet.

Jeg står for det jeg sa, at om man lar et bryllup - og alt som det innebærer - være årsaken til at et vennskap blir avsluttet, så er det ikke bryllupet i seg selv som er problemet. I et godt vennskap kommuniserer man. Dvs, at hvis man er den eneste nære venninnen som ikke er invitert i bryllupet, så plukker man opp telefonen, ringer, sier at man føler seg skuffet og spør hvorfor man ikke har blitt invitert. Er man virkelig en av de nærmeste venninnene, så kan man også kommunisere ærlig om den slags. I mine øyne er man ikke en nær venninne om man velger, på bakgrunn av en manglede invitasjon, å avslutte vennskapet fullstendig. Altså, bryllupet er ikke problemet, men din venninne og deg selv, og deres manglende kommunikasjon. See?

Anonymous poster hash: 0d44c...78b

[AnonymBruker]

Vel. Det jeg skrev var "mennesker som setter seg selv og sitt eget ego ekstremt høyt, også høyere enn det såkalte vennskapet.". Det var ikke til deg personlig, men du ser ut til å ha tatt det til deg. Det gjør man som regel ikke, om man ikke føler seg truffet.

Jeg står for det jeg sa, at om man lar et bryllup - og alt som det innebærer - være årsaken til at et vennskap blir avsluttet, så er det ikke bryllupet i seg selv som er problemet. I et godt vennskap kommuniserer man. Dvs, at hvis man er den eneste nære venninnen som ikke er invitert i bryllupet, så plukker man opp telefonen, ringer, sier at man føler seg skuffet og spør hvorfor man ikke har blitt invitert. Er man virkelig en av de nærmeste venninnene, så kan man også kommunisere ærlig om den slags. I mine øyne er man ikke en nær venninne om man velger, på bakgrunn av en manglede invitasjon, å avslutte vennskapet fullstendig. Altså, bryllupet er ikke problemet, men din venninne og deg selv, og deres manglende kommunikasjon. See?

Anonymous poster hash: 0d44c...78b

Deg om det, det er ikke tilfelle. Det sier mye om det som kan slutte så mye om mennesker basert på et par setninger skrevet på et forum. Denne tråden handler om bryllup og hvordan det kan ødelegge vennskap. Jeg fortalte min historie kort for å vise at de som føler det sårt å bli valgt bort ikke er alene. Når du da velger å angripe meg så sier ikke det så mye om meg, men desto mer om deg og dine mangelfullt utviklede sjelsevner.

Anonymous poster hash: 97c4d...7e7

[AnonymBruker]

Deg om det, det er ikke tilfelle. Det sier mye om det som kan slutte så mye om mennesker basert på et par setninger skrevet på et forum. Denne tråden handler om bryllup og hvordan det kan ødelegge vennskap. Jeg fortalte min historie kort for å vise at de som føler det sårt å bli valgt bort ikke er alene. Når du da velger å angripe meg så sier ikke det så mye om meg, men desto mer om deg og dine mangelfullt utviklede sjelsevner.

Anonymous poster hash: 97c4d...7e7

Vel, jeg har aldri angrepet deg. Mitt opprinnelige svar var til HI, og ikke til deg. Du valgte å ta det til deg som et personlig angrep, og det kan jeg vanskelig lastes for, da jeg ikke adresserte mitt innlegg til deg. Men, når du så tok det personlig og ga motsvar, så er det klart jeg svarer tilbake.

Jeg har ikke sagt at jeg ikke forstår at det er sårt å ikke bli invitert. Men du beskriver deg selv som en av brudens nærmeste venninner. Allikevel velger du å ikke kommunisere med henne om skuffelsen din, men heller å kutte vennskapet. Mener du virkelig at det er den rette måten å løse en slik situasjon på? Er det verdt å miste ei du ser på som en nær venninne, over noe som - for alt du vet - kan ha vært en misforståelse, eller en invitasjon som har blitt borte i posten?

Første gang i mitt liv at jeg har blitt beskyldt for å ha mangelfullt utviklede sjelsevner, så det tar jeg faktisk som et kompliment

Anonymous poster hash: 0d44c...78b

[AnonymBruker]

Vel, jeg har aldri angrepet deg. Mitt opprinnelige svar var til HI, og ikke til deg. Du valgte å ta det til deg som et personlig angrep, og det kan jeg vanskelig lastes for, da jeg ikke adresserte mitt innlegg til deg. Men, når du så tok det personlig og ga motsvar, så er det klart jeg svarer tilbake.

Jeg har ikke sagt at jeg ikke forstår at det er sårt å ikke bli invitert. Men du beskriver deg selv som en av brudens nærmeste venninner. Allikevel velger du å ikke kommunisere med henne om skuffelsen din, men heller å kutte vennskapet. Mener du virkelig at det er den rette måten å løse en slik situasjon på? Er det verdt å miste ei du ser på som en nær venninne, over noe som - for alt du vet - kan ha vært en misforståelse, eller en invitasjon som har blitt borte i posten?

Første gang i mitt liv at jeg har blitt beskyldt for å ha mangelfullt utviklede sjelsevner, så det tar jeg faktisk som et kompliment

Anonymous poster hash: 0d44c...78b

Når du siterer meg, så er det nærliggende å tolke det på den måten. Jeg har ikke noe behov for å legge ut her hva som skjedde etter bryllupet, fordi det kan lett bli gjenkjennelig. Men kort sagt, nei, det var ingen misforståelse på noen som helst måte og som jeg skrev i mitt første innlegg så var mange sjokkert over oppførselen hennes. Jeg synes selvfølgelig det er trist å ha mistet en som jeg anså som en av mine nærmeste, men når noen tilkjennegir på en svært tydelig måte at du ikke er viktig for dem så trenger jeg ikke noen nærmere bekreftelse på det.

Anonymous poster hash: 97c4d...7e7