Sjalusi. Å tilgi noen.

[AnonymBruker]

Har prøvd å bare la vær å ta opp dette med noen, for jeg tenkte at det er det beste for meg. Men siden det tydligvis ikke fungerer så spør jeg etter råd, og andres erfaringer.

For et par år siden var jeg forlovet, og samboer med en mann. Vi hadde våre problemer, men hvertfall jeg trodde vi prøvde å fikse det.

Vi fant ut at vi kanskje trengte litt tid hver for oss, så han flyttet ut, og planen var å savne hverandre litt, være mer kjærester, for å komme oss ut av denne knipa vi var i. I mine øyne var vi fremdeles sammen, da det aldri be ytra et ord om at dette var slutten.

Men han tok det visst som et signal på at nå var det fritt frem!

Vi holdt på i 1 mnd før min beste veninne sa at de hadde ligget sammen på fylla. Altså hadde han vært i sengen min etter det og ljugd meg rett opp i ansiktet. Så der endte forholdet vårt, men ville fremdeles være venner.

Forholdet med veninna mi ble såklart også ganske sårt, vi hengte sammen som vanlig, festa sammen osv.

ca 1 mnd etter det igjen så ringer eksen meg midt på natta og sier at de to(han og veninna mi) har hatt et pågående forhold siden den natten deres sammen.

Altså enda mer løgner og svik.

Der endte mitt forhold til begge to.

Nå idag føler jeg at jeg er over han/henne, men ikke over det de gjorde mot meg. (Om det gir noen mening?!)

Siden vi bor på ett lite sted, har/hadde mange felles venner/bekjente så hører jeg alltid noe om de, og det gjør så vondt hver gang, for alle de følelsene kommer tilbake fra tiden hvor de gikk bak ryggen min.

Jeg har aldri vært en sjalu person, men etter dette har jeg blitt det, skeptisk på alt og alle, og tror ikke på ting før jeg ser det.
Til daglig går alt greit, helt til noe får meg til å tenke på de, det gjør så vondt.

Jeg vil ikke ha noen av de tilbake i livet mitt, så er veldig plagsomt at jeg ikke klarer å slippe de tankene.

Føler også det er urettferdig mot nåværende kjæreste, selv om han ikke vet noe om mine følelser ang dette så er jeg da blitt smålig sjalu, tilbakeholden, og klarer rett og slett ikke å gi meg hen til han på måten han fortjener.

Ble fryktelig langt dette, men håper at noen gidder å lese gjennom, og komme med erfaringer og råd.

Anonymous poster hash: 7c63f...073

[AnonymBruker]

Det er noe som heter good riddance la oss si det sånn at du har ikke tapt noe på at de er ute av livet ditt, men at du heller har vunnet, fordi du nå vet hva slags mennesker de er. Tenk positivt. Folk flest er gode.

Anonymous poster hash: d4742...92c

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt. Dette er eksempel på type svik som setter seg dypt. Dypere enn de forstår, de som har forårsaket det.

Anonymous poster hash: 225bb...425

[Sapientia]

kan fint forstå det å være sjalu, men ville fortalt historien til din nåværende kjæreste.

Er litt sjalu av natur selv, og jeg har ingen god grunn (såvidt jeg er klar over). Men ville jo gitt en evt kjæreste en heads-up om det. Bedre at han vet.