Hvordan kan jeg bli mindre følsom?

[AnonymBruker]

24 år gammel jente, aldri hatt sånn kjempe selvtillitt, men det kommer seg. Men stadig vekk så sliter jeg med dårlig samvittighet over ting, og at jeg tar meg nær av ting som blir sagt til meg.

Har blitt kalt litt ustabil i humøret av mine nærmeste, og må jo si at jeg blir bekymra. Det skal sies at jeg har vært igjennom mye, og er i en usikker fase i livet mitt også. Jeg er langt unna venner og familie, og det tærer jo litt på...

Men jeg tar meg så nær av ting, og jeg synes det er kjempe slitsomt. Hvorfor kan jeg ikke bare gi litt mer faen?! Jeg får alt til å virke som om andre tenker negativt om meg. Jeg er livredd for at ikke folk skal ta meg for den jeg er og like meg, hvis det virker logisk..

Jeg jobber jo også i helsevesenet og gjør jo alt for at andre skal ha det bra, og så glemmer jeg kanskje meg selv litt oppi det hele. Uff. Jeg vet ikke..

Noen som har det slik? Råd/tips?

Anonymous poster hash: a954c...53b

[AnonymBruker]

24 år gammel jente, aldri hatt sånn kjempe selvtillitt, men det kommer seg. Men stadig vekk så sliter jeg med dårlig samvittighet over ting, og at jeg tar meg nær av ting som blir sagt til meg.

Har blitt kalt litt ustabil i humøret av mine nærmeste, og må jo si at jeg blir bekymra. Det skal sies at jeg har vært igjennom mye, og er i en usikker fase i livet mitt også. Jeg er langt unna venner og familie, og det tærer jo litt på...

Men jeg tar meg så nær av ting, og jeg synes det er kjempe slitsomt. Hvorfor kan jeg ikke bare gi litt mer faen?! Jeg får alt til å virke som om andre tenker negativt om meg. Jeg er livredd for at ikke folk skal ta meg for den jeg er og like meg, hvis det virker logisk..

Jeg jobber jo også i helsevesenet og gjør jo alt for at andre skal ha det bra, og så glemmer jeg kanskje meg selv litt oppi det hele. Uff. Jeg vet ikke..

Noen som har det slik? Råd/tips?

Anonymous poster hash: a954c...53b

Jeg drar meg ikke vekk fra venner og familie, men tar meg nær av alt folk sier og føler alle mener noe negativt om meg. Selvom jeg vet det ikke stemmer. Og hvis jeg faktisk får bekreftet at noen syns noe dumt om meg, blir jeg helt i fra meg. Er vel det de kaller høysensetiv. Men jeg syns det er bra at jeg er så følsom, for da bryr jeg meg mer om ting og mennesker, enn hva mange andre gjør. Og det ser jeg på som en god egenskap, å være omsorgsfull, forståelsesfull og se verden på en litt annen måte. Men ikke tro at alle mener noe dumt om deg, for det gjør de ikke. Tenk at du er spesiell, du er bra nok, og at i denne verden av millioner av mennesker, er ingen akkurat som deg! Du er helt unik! Omfavn deg selv og alle dine følelser, det er ingenting galt i å være veldig følsom, det hadde vært en grå verden om alle skulle vært like overfladisk og kalde. Vi trenger folk som deg, folk som faktisk har forståelse, empati, sympati og omsorg. Uten slike mennesker, er ikke verden stort å skryte av. Det er ingenting galt med deg, du er akkurat slik du skulle være, og du må jobbe med å tro på deg selv! Ta kontakt med venner og familie, la deg selv skinne og si til deg selv i speilet hver dag ''jeg er bra nok'', uansett om du tror på det eller ikke, for jeg sier du er bra nok, så smil hver dag og stå opp for deg selv!

Anonymous poster hash: 532cd...327

[Nettinettet]

Likte veldig godt tankene til AB over her.

Har selv skrevet litt om kritikk og hvordan takle det her:

http://anehagen.com/2013/09/30/vet-du-hva-folk-sier-om-deg/

I tillegg har jeg i ett av innleggene mine skrevet litt rundt hva jeg selv har gjort for å få bedre følelser i meg selv:

Mine beste råd for en bedre hverdag med bedre følelser:

• Kjenn på følelsene dine!

Ikke avfeil følelsene dine når de kommer, men lytt til de og finn ut hvorfor de dukker opp. Hva er det som gjør at du føler som du gjør? Er det noen som har gjort deg noe, eller er det noe du føler fordi du har det som du har det? Er reaksjonen din på det som har skjedd egentlig en god reaksjon, eller er det en følelsesladet reaksjon fordi det skapte vonde følelser i deg? Forklar deg selv hva du føler og finn ut om du har rett i å føle som du gjør, eller om dette er noe du selv kan ta tak i.

• Vær ærlig om hvem du er!

Du skal ikke leve ditt liv for noen andre enn deg selv. Du skal gjøre de tingene i livet som gir deg glede, og som skaper en ekte lykkefølelse i deg. Det er opp til deg hvem du vil være, så lenge du er ærlig om hvem du er, og jobber med de indre konfliktene i deg som gjør at du ikke er den beste versjonen av deg selv. Vær ærlig med deg selv om hva du liker, elsker, hater, frykter og jobb med alle de tingene for å bli tryggere på deg selv og den du er. Det handler ikke om å bli likt av alle, det handler om å bli likt av deg selv og de som virkelig betyr noe for deg. Uten ærlighet og sårbarhet er ikke det mulig.

• Ikke ha forventninger!

Man skal selvfølgelig har forventninger til andre mennesker når det handler om en helhet som skal fungere. At lekser/arbeidsoppgaver/husarbeid osv blir gjort kan man forvente når oppgaver er blitt utlevert. Når det kommer til tilfredsstillelse av egne følelser derimot skal man ikke ha noen forventninger fra andre. Hvis du gjør fine ting for andre for å få gode tilbakemeldinger, så har du skapt dårlig energi i deg selv. Hvis du ikke får den reaksjonen, eller tilbakemeldingen du forventet så blir du skuffa og usikker på deg selv. Det samme gjelder oppmerksomhet ved skifting av profilbilde på facebook, eller andre ting man gjør for å få en bekreftelse fra andre på at man er pen/flink/ osv. Jo mer oppmerksomhet jo bedre føler du deg. Jo mindre oppmerksomhet jo dårligere føler du deg. Ikke gjør ting for å få noe tilbake. Gjør ting for å glede andre uten forventninger om å få noe igjen, og vær takknemlig for alle de som gir deg gode følelser uten at du har bedt om det.

Det krever ganske mye selvinnsikt for å komme dit du er kommer, så jeg synes du har gjort den største jobben allerede. Nå er det bare å fortsette med å gjøre ting som styrker deg og får deg til å bli mindre følsom i de områdene det ødelegger litt for deg.

Lykke til! <3